Haugalandet

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Haugalandet
Haugesundshalvøyen
Fil:Eivindsvatnet - Haugesund, Norway 2021-08-04 (03).jpg
Eivindsvannet i Djupadalen

Kart over Haugalandet
Haugalandet i Rogaland fylke

LandNorges flagg Norge
RegionSørvestlandet
FylkeRogaland
KommuneKarmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Bokn, Utsira[lower-alpha 1]
StatusDistrikt, halvøy
RegionsenterHaugesund
InnbyggernavnHaugalending
Areal1 402–2 383[lower-alpha 1] km²
Befolkning104 058–113 903[lower-alpha 1] (2025)

Haugalandet, eller Haugesundshalvøyen, er en halvøy og et distrikt nordvest i Rogaland fylke. Området ligger mellom Boknafjorden i syd og Bømlafjorden, den ytre delen av Hardangerfjorden, i nord.[1] I tradisjonell geografisk og kulturell forstand omfatter Haugalandet kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Bokn og Utsira, som samlet dekker 1 402 kvadratkilometer[2] og hadde 104 058 innbyggere i 2025. Dette området utgjør den mest utbredte forståelsen av Haugalandet, med Haugesund som regionsenter, mens andre byer er Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn på Karmøy.

Sunnhordland-kommunene Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes og Kvinnherad regnes normalt ikke som en del av Haugalandet, men tilhører et eget historisk og geografisk distrikt lengre nord.[3] I enkelte administrative og juridiske sammenhenger forekommer imidlertid at Sunnhordland og Haugalandet behandles samlet. Eksempler på dette er Haugaland og Sunnhordland tingrett, som fra 2021 omfatter 14 kommuner i Rogaland og Vestland, og tidligere Haugaland og Sunnhordland politidistrikt (2002–2015).[1] Denne bruken er funksjonell og skiller seg fra den tradisjonelle geografiske avgrensningen.

I utvidet regional sammenheng regnes også Sveio og Etne syd for Bømlafjorden/​Bjoafjorden/Skånevikfjorden enkelte ganger med til Haugalandet, noe som gir et samlet areal på 2 383 kvadratkilometer og 113 903 innbyggere (2025).[1] Ølen fungerer som et mindre regionsenter i den indre delen av distriktet.

Haugalandet har tradisjonelt vært regnet som en del av Ryfylke, men den betegnelsen brukes nå kun om områdene lengre østover. Navnet kommer fra det norrøne gårdsnavnet Haugar og betegnet opprinnelig området rundt den historiske gården og senere byen Haugesund. Formen Haugarlandet forekommer i eldre språkbruk, og halvøyen har i tillegg blitt omtalt som Haugesundshalvøyen.[1][4]

Betegnelsen Haugalandet ble tatt i bruk på 1800-tallet, trolig introdusert av Ivar Aasen, som brukte navnet i diktet «Haraldshaugen», skrevet etter sitt besøk ved Haraldshaugen og publisert i Folkevennen i 1853.[4] Rundt 1900 ble navnet mer utbredt, særlig innen målbevegelsen, avholdsbevegelsen og arbeiderbevegelsen, som ofte brukte formen Haugarlandet, mens borgerskapet i Haugesund foretrakk betegnelsen Haugesund halvø.[4] Fra 1970-årene brukes Haugalandet i offentlig administrasjon og regional planlegging.[4]

Kommuner

Haugalandet er tradisjonelt inndelt i seks kommuner i Rogaland:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
1149
Karmøy kommune
Karmøy kommune
 Karmøy Kopervik 43 723 229,90 Nøytral Leiv Arne Marhaug H
1106
Haugesund kommune
Haugesund kommune
Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Haugesund Haugesund 38 441 72,67 Bokmål Nils Konrad Bua H
1146
Tysvær kommune
Tysvær kommune
 Tysvær Aksdal 11 715 425,41 Nynorsk Monika Lindanger H
1160
Vindafjord kommune
Vindafjord kommune
 Vindafjord Ølensjøen 9 069 620,59 Nynorsk Ole Johan Vierdal Sp
1145
Bokn kommune
Bokn kommune
Fil:Bokn komm.svg Bokn Føresvik 893 47,17 Nynorsk Egil Våge Sp
1151
Utsira kommune
Utsira kommune
 Utsira Utsira 217 6,32 Nøytral Marte Eide Klovning UF

Kommunehistorikk

I 1838 ble området inndelt i kommunene Skjold, Nedstrand, Avaldsnes, Torvastad, Skudenes og Vikedal. Fra Skjold ble Tysvær utskilt i 1849 og Vats i 1891. Fra Nedstrand ble Sjernarøy utskilt i 1868. Fra Torvastad ble Haugesund utskilt i 1854, Skåre i 1881 og Utsira i 1924. Fra Skudenes ble Bokn utskilt i 1849, Skudeneshavn i 1857 og Åkra i 1892. Fra Avaldsnes ble Kopervik utskilt i 1866 og Stangaland i 1908, mens fra Vikedal ble Imsland og Sandeid utskilt i 1922. Skåre ble innlemmet i Haugesund i 1958.[5]

I 1965 ble kommunene Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra sammenslått til Karmøy kommune.[6] Samtidig ble deler av Avaldsnes overført til Tysvær kommune, sammen med deler av Skjold og hele Nedstrand. Resten av Skjold ble sammenslått med Imsland, Sandeid, Vats og Vikedal til Vindafjord kommune. Ølen kommune ble overført fra Hordaland til Rogaland i 2002, og innlemmet i Vindafjord i 2006. Sjernarøy ble innlemmet i Finnøy kommune i 1965.[7]

Administrative inndelinger

Befolkningsutvikling

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Haugalandet i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[8]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Bokn 242 306 1 017 789 791 766
Haugesund 843 917 2 668 10 664 23 865 30 705
Karmøy 3 717 4 545 10 773 12 662 19 311 37 083
Tysvær 1 902 2 306 5 463 4 733 5 265 9 026
Utsira 86 94 264 325 428 235
Vindafjord 1 980 2 412 4 821 4 345 4 655 4 822
Haugalandet 8 770 10 580 25 006 33 518 54 315 82 637

Tettsteder

Fil:Aerial view of Skudeneshavn, Norway julesvernex2.jpg
Skudeneshavn kalles «den hvite empirebyen», som viser til hvitmalte trehus i empirestil fra 1800-tallet.

Tettsteder på Haugalandet per 1. januar 2025:[9]

Bystatus

Haugesund fikk først bystatus som ladested i 1854 og ble oppgradert til kjøpstad i 1866.[10] Skudeneshavn ble ladested i 1857,[11] og Kopervik i 1866;[12] begge mistet bystatusen i 1965, men den ble gjeninnført i 1996 etter beslutning fra kommunen.[13] Åkrehamn fikk bystatus i 2002, også ved vedtak fra kommunen.[13]

Bildegalleri

Fotnoter

  1. 1,0 1,1 1,2 I enkelte definisjoner inkluderes kommunene Sveio og Etne. Samlet areal og folketall avhenger derfor av om disse kommunene inkluderes i definisjonen.
  2. Tettstedet Haugesund omfatter både Haugesund og Karmøy kommuner, hvorav 37 613 er bosatt i Haugesund, og 9 733 er bosatt i de nordlige delene av Karmøy.

Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 Thorsnæs, Geir (26. november 2024). «Haugalandet». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. 
  2. «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF) (på norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 8. april 2014. 
  3. Thorsnæs, Geir (1. oktober 2025). «Sunnhordland». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. 
  4. 4,0 4,1 4,2 4,3 Rem, Håvard (4. juni 2021). «Båtferd på Haugalandet». Dag og Tid (på norsk): 18–20. 
  5. Brøgger, Waldemar (1963). «Norge». Geografisk leksikon (på norsk). Cappelen. 
  6. Thorsnæs, Geir (20. november 2025). «Karmøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. 
  7. Thorsnæs, Geir (22. november 2024). «Sjernarøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. «Sjernarøy kommune ble i 1965 slått sammen med Finnøy kommune, nordøstre del av øya Ombo av daværende Jelsa kommune, og øyene Halsne, Bokn og Byre av daværende Fister kommune til den nye Finnøy kommune.» 
  8. «Folke- og boligtellingen 2001: Kommune-, bydels- og fylkeshefter». SSB (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. 
  9. «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025. 
  10. Thorsnæs, Geir (9. september 2025). «Haugesund». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. «Folketallet i tettstedet har således vist en nesten kontinuerlig vekst siden ladestedet ble opprettet i 1854. […] I 1866 ble Haugesund kjøpstad.» 
  11. Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Skudeneshavn». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2025. «I 1857 vart Skudeneshavn ladestad, og i 1865 tollstad.» 
  12. Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Kopervik – tettsted». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2025. «Men først då Haugesund vart gjort til kjøpstad 1866, vart Kopervik ladestad og bykommune ved utskilling frå den dåverande Avaldsnes kommune.» 
  13. 13,0 13,1 Thorsnæs, Geir (20. november 2025). «Karmøy». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 7. desember 2025. «Kopervik og Skudeneshavn, som tidlegare var ladestader, mista bystatusen ved innlemminga i Karmøy i 1965, men fekk statusen tilbake ved kommunalt eigenvedtak i 1996. I 2002 blei det også vedteke bystatus for tettstaden Åkrehamn.» 

Eksterne lenker

Autoritetsdata