Østre Agder
Østre Agder er et distrikt i den østligste og kystnære delen av Agder fylke. Distriktet omfatter de åtte kommunene Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand og Risør, med til sammen 93 287 innbyggere (1. januar 2020).[1] og et samlet areal på 3 437,18 kvadratkilometer.[2] De fire byene i distriktet er Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Risør.
Kommuner
Østre Agder er inndelt i åtte kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[3] | Flatemål km²[4] |
Målform | Ordfører | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4201 |  |
 Risør
|
Risør | 6 882 | 192,97 | Nøytral | Per Kristian Lunden | Ap |
| 4202 | Feil under oppretting av miniatyrbilde: Grimstad | Grimstad | 23 485 | 303,59 | Bokmål | Beate Skretting | Høyre | |
| 4203 |  Arendal
|
Arendal | 44 645 | 270,06 | Bokmål | Robert Nordli | Ap | |
| 4211 | Fil:Gjerstad komm.svg Gjerstad | Gjerstad | 2 467 | 322,14 | Nøytral | Inger Haldis Løite | Ap | |
| 4212 | Fil:Vegårshei komm.svg Vegårshei | Myra | 2 087 | 355,65 | Nøytral | Kjetil Torp | KrF | |
| 4213 | Fil:Tvedestrand komm.svg Tvedestrand | Tvedestrand | 6 086 | 217,61 | Bokmål | Marianne Landaas | Høyre | |
| 4214 |  Froland
|
Blakstad | 5 790 | 644,55 | Nøytral | Ove Gundersen | KrF | |
| 4217 | Fil:Åmli komm.svg Åmli | Åmli | 1 845 | 1 130,61 | Nynorsk | Bjørn Gunnar Baas | Sp |
Kommunehistorikk
I 1838 ble området inndelt i kommunene Dypvåg, Holt, Øyestad, Austre Moland, Vestre Moland, Søndeled, Landvik, Eide, Herefoss, Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand, Åmli, Gjerstad, Vegårshei, Froland, Herefoss og Birkenes. Fra Øyestad ble Fjære utskilt i 1846 og Hisøy i 1881. Fra Vestre Moland ble Høvåg utskilt i 1865. Fra Åmli ble Mykland utskilt i 1876, Gjøvdal og Tovdal i 1907. Fra Austre Moland ble Barbu og Tromøy utskilt i 1878, og Stokken i 1919. I 1901 ble Flosta utskilt fra Dypvåg, og Barbu innlemmet i Arendal. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1960 ble Gjøvdal innlemmet i Åmli. Holt og Dypvåg ble innlemmet i Tvedestrand. I 1962 ble Austre Moland, Flosta og Stokken slått sammen til Moland kommune. Eide ble innlemmet i Landvik. Høvåg og Vestre Moland ble innlemmet i Lillesand. I 1964 ble Søndeled innlemmet i Risør. I 1967 ble Herefoss innlemmet i Birkenes (sammen med Vegusdal, se Setesdal). Mykland ble innlemmet i Froland. Tovdal ble innlemmet i Åmli. I 1971 ble Fjære og Landvik innlemmet i Grimstad. I 1992 ble Moland, Hisøy, Tromøy og Øyestad innlemmet i Arendal.
Administrative inndelinger
- De åtte kommunene samarbeider i Østre Agder-samarbeidet[5].
- Distriktet utgjør Østre Agder næringsregion (NHO).
- Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Aust-Agder tingrett under Agder lagdømme.
- Distriktet inngikk i det tidligere Nedenes fogderi.
- Distriktet er inndelt i Vest-Nedenes prosti (Grimstad), Arendal prosti (Arendal, Froland) og Aust-Nedenes prosti (Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad, Åmli).
Tettsteder
Tettsteder i Østre Agder, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[6]
- Arendal - 41 703 (Arendal og Grimstad)
- Grimstad - 12 012 (Grimstad)
- Risør - 4 521 (Risør)
- Blakstad - 2 603 (Froland)
- Tvedestrand - 2 420 (Tvedestrand)
- Kilsund - 724 (Arendal)
- Rygene - 696 (Arendal og Grimstad)
- Myra - 665 (Vegårshei)
- Jortveit - 660 (Grimstad)
- Åmli - 641 (Åmli)
- Eikeland - 585 (Gjerstad)
- Longum - 237 (Arendal)
- Gjerstad - 223 (Gjerstad)
Byer
Arendal og Risør vokste gradvis frem som ladesteder under kjøpstaden Skien, Arendal fra 1500-tallet og Risør fra 1630. Fra 1641 fikk begge status som ladesteder under kjøpstaden Kristiansand, og begge fikk oppgradert sin bystatus til kjøpstad i 1723. Grimstad ble ladested under kjøpstaden Arendal i 1791, og oppgradert til kjøpstad i 1816. Tvedestrand ble ladested i 1836, mistet sin bystatus i 1960, og fikk bystatus på ny gjennom kommunestyrevedtak i 1997.
Politikk
Ved Stortingsvalget 2013 var det 65 212 stemmeberettigede velgere i Østre Agder. Det ble avgitt 50 213 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77,0 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 23,3 prosentpoeng (59,1 % H+Frp+KrF+V, 35,8 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[7]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 14 612 | 29,3 |
| Høyre | 12 486 | 25,0 |
| Fremskrittspartiet | 9 330 | 18,7 |
| Kristelig Folkeparti | 5 247 | 10,5 |
| Venstre | 2 462 | 4,9 |
| Senterpartiet | 1 951 | 3,9 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 343 | 2,7 |
| Miljøpartiet De Grønne | 990 | 2,0 |
| De Kristne | 652 | 1,3 |
| Pensjonistpartiet | 296 | 0,6 |
| Rødt | 290 | 0,6 |
| Andre partier | 289 | 0,6 |
| Blanke stemmer | 265 | - |
| Valgdeltagelse/Total | 50 213 | 77,0 |
Referanser
- ↑ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2015
- ↑ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.
- ↑ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2014
- ↑ «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.
- ↑ «Østre Agder-samarbeidet | Interkommunalt Politisk Råd». www.ostreagder.no. Besøkt 8. juli 2022.
- ↑ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
- ↑ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Aust-Agder Arkivert 21. september 2013 hos Wayback Machine.
| Agder |  | |
|---|---|---|
| Akershus | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Innlandet | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nordland | ||
| Rogaland | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Trøndelag | ||
| Vestland | ||
| Østfold | ||
| Andre | ||