Avaldsnes kirke

Avaldsnes kirke
Henry Leirvoll
Byggeår		1250
Endringer		Påbygging 1840. Restaurering 1920-tallet.
Arkitektur
Arkitekt		Restaurering ved Eyvind Moestue.
Teknikk		Mur, klebersteinomramninger i interiør
Byggemateriale		Stein, tretak
Mål		47 m x 13,5 m, kor 11,5  x 9,5 m
Tårn		Vesttårn revet 1830, rekonstruert 1923
Portal		Sørportalen rikest utsmykket. Skivekapiteler og hundetannsnitt som viser til Bergensgotikken
Skip		Rektangulært enskipet
Kirkerommet
Prekestol		1920-årene, Moestue
Døpefont		1929, Moestue. Dåpsfat fra 1500-1600
Alter		Alterbord fra 1920-årene
Diverse		Bautasteinen Jomfru Marias synål. Glassmalerier av Bernhard Greve 1950.
Beliggenhet
Avaldsnes kirke på Commons

Avaldsnes kirke også kalt Olavskirken er en steinkirke fra middelalderen i Avaldsnes sogn i Karmøy kommune, Rogaland.

Fra 2006 ble ruinene etter Håkon Håkonssons kongsgård ved kirken på Avaldsnes påvist og undersøkt arkeologisk. Ruinen var delvis dekket av kirkegården.

Historie

Før denne kirken skal det ifølge sagaen ha vært en trekirke bygget av Olav Tryggvason på stedet og det kan ha vært den første kirken i Rogaland. Muligens er det den samme kirken som nevnes meget eksplisitt i Olav den helliges saga. Det er sannsynlig at steinkirken er bygget på samme sted som denne.

Kirken har vært et landemerke for sjøfarere som har reist gjennom Karmsundet de siste 750 årene. Kong Håkon Håkonsson ga tillatelse til å bygge en kirke rundt 1250 i gotisk stil med spissbuer. Den var ikke ferdig før 1320, og var den gangen den fjerde største i landet. Kirken ble viet til St. Olav og fikk tittelen Kongelig Kapell av Håkon Magnusson. I den samme perioden ble den én av fire kirker der det ble drevet undervisning, og den hadde en gruppe lærere innen juridiske og teologiske fag. Derfor hadde den også trolig fire prester. Den kan derfor også ha hatt et åttekantet kapittelhus i stein i tilknytning til koret. Dette er nevnt av Peder Claussøn Friis i 1599. Murene skal ha vært synlige så sent som i 1840, men er nå forsvunnet. Kapittelhus er vanlige i de store engelske katedralene.

På 1600-tallet var bygget forfallent med nedfalt tak og tårnhjelm. Bare koret i øst ble holdt i stand. Menigheten reiste en trekirke innenfor murene av det forfalne bygget. Menigheten ble eier av kirkebygget i 1830. På 1830-tallet ble det gjennomført en restaurering etter en plan av ingeniørkaptein F.H. Aubert. Tårnet ble revet og erstattet av en takrytter i vestenden, og veggene ble pusset med kalk.

Avaldsnes var også en av Harald Hårfagres fem kongsgårder på Vestlandet, og ifølge sagaen skal han ha blitt gravlagt i dette området. Rundt kirken finnes gravhauger og bautasteiner, og stedet må ha vært viktig siden romersk jernalder. Like øst for kirken står en seks og en halv meter høy bautastein kalt Jomfru Marias synål. Den lener seg mot kirkemuren, og om den berører muren sier tradisjonen at dommedag er nær. Navnet skal antakelig stamme fra en forsvunnet runeinskrift: Mikael nest Maria. Nest ligner på nesta, som betyr å sy, og folketradisjonen kan dermed ha gitt nevnet på steinen.

Tårnet

Det middelalderske tårnet ble revet i 1834 og er kjent blant annet fra J.C. Dahls maleri da kirken sto delvis som ruin. Gjenreising av tårnet var en viktig sak for menigheten da restaurering ble aktuelt omkring 1910. Tårnet ble rekonstruert i 1929 etter tegninger av arkitekt Eyvind Moestue. Tårnet som sto ferdig i 1929 er av armert betong som er kledd med kvaderstein av gneis. Det har en grunnflate på 10 x 12 meter og er 20 meter høyt. Tårnet er delvis integrert i det gamle skipet. Det har glugger for klokkene.

Under 2. verdenskrig ønsket tyskerne å rive tårnet, da de mente at det var et landemerke for britiske piloter. Men dette satte riksantikvaren seg i mot og det ble isteden reist et tømmeroverbygg over kirken som kamuflasje.

• 
  J.C. Dahl: «Avaldsnes kirke,» 1820
• 
  Litografi av Joachim Frich, 1848.
• 
  Før rekonstruksjon av tårnet i 1929.

  Foto: Christian Christensen Thomhav
• 
  Kirken sett fra øst.

  Lisa Seelye (2004 )

Arkitektur

Den nåværende kirken har en relativt stor grunnflate, men er ikke spesielt høy. Den har et rektangulært skip og et dominerende vesttårn. Skipet sto uten tak i flere hundre år. Dagens tårn er en fri rekonstruksjon av det tårnet som ble revet i 1834. Det har samme grunnflate. Det virker litt for stort til kirken, muligens fordi skipets murer antakelig kan ha vært høyere, og at det opprinnelige tårnet kan ha vært lavere. Store tårn var ellers ikke vanlige på vestlandet, men ellers i Europa hadde ofte kongen sin plass på et galleri i tårnet.

Kirken har lansettvinduer med smale spisse buer. I korets østvegg finnes tre slike ved siden av hverandre. Dette var vanlig i unggotikken og kalles treenighetsvindu.

Spesielt sørportalen har arkitektoniske trekk som setter den inn i det som kalles Bergensgotikken. Andre kirker i denne gruppen er Voss, Aurland, Ullensvang og Kvinnherad.

Ingen av inventardelene fra middelalderen er bevart. Nytt alter, prekestol og benker er tegnet av arkitekt Eyvind Moestue, som foresto kirkens restaurering i 1920-årene.

• 
  Bautasteinen «Jomfru Marias synål» ved kirkens nordvegg
• 
  Gotisk sørportal på Avaldsnes kirke. Foto: Arne Kvitrud, 2012.

Litteratur

• Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3

Eksterne lenker

• Fotografisamling i GalleriNOR, Nasjonalbiblioteket
• Digitalt fortalt: "9,2 cm til dommedag..." (skrevet av Cathrine Glette, Nordvegen Historiesenter, Avaldsnes) (besøkt 7. april 2011)
• (no) «Avaldsnes kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Autoritetsdata