Skudeneshavn
| Land |  Norge | ||
|---|---|---|---|
| Fylke | Rogaland | ||
| Innbyggernavn | skudenesbu | ||
| Postnummer | 4280 | ||
| Areal | 2,55 km² | ||
| Befolkning | 3 360[a] (2025[1]) | ||
| Bef.tetthet | 1 317,6 innb./km² | ||
| Preposisjon | i | ||
| Annet | Karmøy kommune har 43 870 innbyggere (2025).[2] | ||
Skudeneshavn er en by i Karmøy kommune i Rogaland fylke. Byen ligger helt syd på øyen Karmøy på Haugalandet og var en egen kommune fra 1857 til 1964.
Skudeneshavn er en av tre byer i Karmøy, sammen med Kopervik og Åkrehamn. Byen utviklet seg fra slutten av middelalderen og fikk sterk vekst på 1800-tallet, særlig i forbindelse med sildefiske og sjøfart.
Sentrum preges av historisk trehusbebyggelse fra denne perioden, og byens kulturmiljø ble fredet ved kongelig resolusjon i 2018. Fredningen omfatter 180 eiendommer med bygningsmasse samt gater, torv og parkanlegg.[3][4][5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Skudeneshavn vokste frem på 1800-tallet som følge av hummerfiske, sildefiske og eksport av sild, blant annet til Riga og andre havner i Østersjøområdet. Den omfattende handelen førte til etableringen av en stor seilskipsflåte for utenriksfart, som på det meste bestod av 77 fartøy. Rundt 1860 hadde byen om lag 1 200 innbyggere. Under sildefiskets høydepunkt oppholdt det seg opptil 20 000 fiskere i området i sesongen.
Fra 1880-tallet førte sviktende sildebestander og overgangen fra seil til damp til nedgang i aktiviteten. Skepsis blant lokale rederier til dampskip gjorde at andre aktører tok over mye av transporten til og fra Østersjøen. I tiårene rundt 1900 utvandret rundt en firedel av befolkningen på Karmøy – omtrent 6 000 personer – til USA.
Skudeneshavn ble tildelt ladestedsstatus i 1857, og markerte sitt 150-årsjubileum 11. juni 2007.
Tidligere kommune
[rediger | rediger kilde]Skudeneshavn var fra 1837 del av Skudenes formannskapsdistrikt, men ble i 1857 utskilt som egen kommune og fikk samtidig status som ladested. Ved kommunesammenslåingen 1. januar 1965 ble Skudeneshavn, sammen med Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Stangaland, Torvastad og Åkra, en del av den nye Karmøy kommune. På dette tidspunktet hadde Skudeneshavn 1 275 innbyggere.
I 1996 ble bystatusen gjeninnført, og Skudeneshavn regnes som én av tre byer i Karmøy, sammen med Åkrehamn og Kopervik.
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Byen har virksomhet innen moderne verftsindustri og maritim sektor. Skudeneshavn er base for Solstad Offshore, ett av Norges største offshore-rederier, som opererer en av verdens mest avanserte offshoreflåter, med internasjonal virksomhet.
Samfunn og infrastruktur
[rediger | rediger kilde]
Skudeneshavn omtales ofte som en av Norges best bevarte småbyer. Den historiske trebebyggelsen i Søragadå, i hovedsak oppført mellom 1840 og 1870, er særlig kjent. I 2004 ble byen kåret til «Norges sommerby» i en avstemning i NRKs Sommeråpent.
Tjenestetilbud
[rediger | rediger kilde]Byen har ulike offentlige tjenester, inkludert eldrehjem, legekontor, treningssenter og brannstasjon.
Utdanning
[rediger | rediger kilde]Skudeneshavn skole hadde 290 elever i skoleåret 2024/2025. Det finnes også flere barnehager i byen.
Samferdsel
[rediger | rediger kilde]Frem til åpningen av Karmøytunnelen (T-forbindelsen) 5. september 2013, hadde Skudeneshavn ferjeforbindelse via Kvitsøy til Randaberg. Byen har bussforbindelse til blant annet Åkrehamn, Kopervik og Haugesund.
Idrett og friluftsliv
[rediger | rediger kilde]Skudehallen fungerer som flerbrukshall for idrett og andre arrangementer. I tillegg har byen en golfbane drevet av Karmøy Golfklubb og tilgang til flere nærliggende friluftslivsområder.[6]
Trossamfunn
[rediger | rediger kilde]Flere kristne menigheter er representert i byen. Falnes kirke, som tilhører Den norske kirke, ligger ved Falnes og er del av Falnes menighet.
Turisme og kultur
[rediger | rediger kilde]Skudeneshavns historiske sentrum, med sin bevarte trehusbebyggelse og maritime karakter, har gjort byen til et av Rogalands mest besøkte reisemål. Søragadå, som ligger langs havnebassenget, er særlig kjent og besøkt.
I nærområdet finnes flere sandstrender, som Sandvesanden, Sandholmen og Mjølhussand, som er populære badesteder om sommeren.
Museet i Mælandsgården formidler byens historie og kystkultur gjennom en rekke utstillinger, blant annet en borgerlig bolig, butikk fra 1840, sjøhus, verksteder og fiskerirelaterte gjenstander.[7][8]
Skudeneshavn er vertskap for flere årlige festivaler. Skudefestivalen, etablert i 1994, regnes som Norges største kystkulturfestival.[9][10] Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival (SILK), etablert i 2009, avholdes første helg i november og er den største litteraturfestivalen i Nord-Rogaland.[11]
I 2016 ble Skudeneshavn tildelt Olavsrosa av stiftelsen Norsk Kulturarv.[12] Det historiske kulturmiljøet i gamlebyen ble fredet ved kongelig resolusjon i 2018.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025.
- ↑ «Kommunefakta» (på norsk). Statistisk sentralbyrå. 2025. Besøkt 18. september 2025.
- ↑ «Forskrift om fredning av Skudeneshavn kulturmiljø, Karmøy kommune, Rogaland – Lovdata». lovdata.no. Besøkt 11. februar 2021.
- ↑ «Skudeneshavn fredes». Regjeringen.no (på norsk). Klima- og miljødepartementet. 30. november 2018. Besøkt 11. februar 2021.
- ↑ «Skudeneshavn fredes» (på norsk). Riksantikvaren. 30. november 2018. Besøkt 11. februar 2021. «Skudeneshavn fredes som kulturmiljø. Det vedtok Kongen i statsråd i dag. Dette innebærer at gater, plasser, bygninger og parken fredes etter kulturminneloven. Totalt omfatter fredningen 180 eiendommer.»
- ↑ «Statlig sikra friluftslivsområder». Miljøstatus. Besøkt 5. mai 2024.
- ↑ «Skudeneshavn». Haugesund & Haugalandet AS. Besøkt 11. februar 2021.
- ↑ «Skudeneshavn Museum, Mælandsgården – Museum in Skudeneshavn, Karmøy». Haugesund & Haugalandet AS. Besøkt 11. februar 2021. «Museet ligger midt i den gamle, vernede trehusbebyggelsen i Skudeneshavn. Byen vokste frem på 1800-tallet, i forbindelse med det rike sildefisket. På museet kan du få et innblikk i hvordan byen vokste frem, se hvordan en borgerfamilie levde for 150 år siden, og se gamle håndverk som preget bybildet. På museet kan en også besøk den gamle butikken fra 1840, kjøpmannens bolig, tannlegekontoret, sjøhusene og de gamle verkstedene fylt med fiskeredskaper og båter. Det er egne temautstillinger om sjøfart, fiskeri og landbruk. Museet i Mælandsgården er et unikt museum der alle gjenstander står i sine autentiske omgivelser.»
- ↑ «Skudefestivalen». Skudefestivalen. Besøkt 11. februar 2021.
- ↑ «Skudeneshavn: Sørlandsidyll i vest». www.vg.no. 11. mai 2020. Besøkt 11. februar 2021.
- ↑ «In English – SILK – Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival» (på English). Arkivert fra originalen 10. april 2021. Besøkt 11. februar 2021.
- ↑ Horvei, Truls (17. juni 2016). «Gamle Skudeneshavn får Olavsrosa». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 11. februar 2021.
- ↑ Riksantikvaren: Skudeneshavn fredes (30. november 2018)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- (no) «Skudeneshavn» i Store norske leksikon
- Fjord Norge: Skudesneshavn
- Skudefestivalens hjemmeside Besøkt 11. februar 2021
- Skudeneshavn Internasjonale Litteratur- og Kulturfestival (SILK) Besøkt 11. februar 2021
- Foreningen Gamle Skudeneshavns hjemmesider Besøkt 11. februar 2021