Harald V

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ingen Wikidata-element funnet for gjeldende side

Harald V
konge av Norge
Regjeringstid17. januar 1991 - 26. august 2026
ForgjengerOlav V
EtterfølgerHaakon VIII
ValgspråkAlt for Norge

Harald V (1937–2026) var Norges konge fra 1991 til 2026, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på 567 år (den forrige var Olav Håkonsson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

Bakgrunn

Kong Haralds foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905.

Tidlig liv

Bilde av kongefamilien som kommer til Oslo etter andre verdenskrig
Den norske kongefamilien vinker til folkemassene i Oslo fra det britiske krigsskipet HMS «Norfolk» ved ankomsten til Oslo etter andre verdenskrig i mai 1945. Prins Harald lengst til venstre sammen med søstrene, bestefaren kong Haakon og foreldrene kronprins Olav og kronprinsesse Märtha.

Prins Harald ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker. Han var den første norskfødte prinsen på 567 år og den første sønnen til kronprinsparet Olav og Märtha. Fødselen ble kunngjort i et kort kommuniké, og dagen etter meldte statsminister Johan Nygaardsvold i statsråd til Stortinget at den nyfødte arveprinsen skulle døpes Harald. Ettersom hans eldre søstre Ragnhild og Astrid ikke hadde arverett til tronen, sikret fødselen arvefølgen.[1][2]

Harald tilbrakte sine tre første leveår på Skaugum sammen med foreldrene og søstrene. Han ble døpt i Slottskapellet 31. mars 1937. Ved dåpen omtalte hans bestefar kong Haakon VII fødselen som en historisk begivenhet, ettersom det da var 566 år siden en norsk prins var født i Norge.[1][2]

Flukt fra Norge og opphold i USA

Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien, regjeringen og de fleste stortingsrepresentantene nordover fra Oslo. På Elverum skilte prins Harald, kronprinsesse Märtha og prinsessene Ragnhild og Astrid lag med kronprins Olav og kong Haakon VII, og de tok seg over grensen til Sverige.[1][2]

I juni bestemte kongen og regjeringen i London at kronprinsesse Märtha og barna skulle reise videre til USA, blant annet for å hindre at prins Harald kunne bli brukt som en brikke av okkupasjonsmakten. Etter invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt reiste de fra Sverige 12. august og ankom USA senere samme måned. Familien bodde resten av krigen på Pook's Hill i Maryland, like utenfor Washington, D.C.[3][2]

Prins Harald vendte tilbake til Norge 7. juni 1945 sammen med kong Haakon VII, sin mor og sine søstre. De ble møtt av kronprins Olav og store folkemengder i Oslo.[3][2]

Utdannelse

Prins Harald fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955.[2]

Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–1956), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–1959). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum.[4]

Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–1962 ved Balliol College ved University of Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi.[1][2]

Kronprins

Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. Som voksen markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond (WWF).[5]

Ekteskap og familieliv

I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo domkirke.[6]

Idrettslige interesser

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Seiling
Verdensmesterskap i seiling
Gull Kiel 1987 En-tonn
Sølv 1974 5,5m
Sølv 1984 5,5m
Bronse San Francisco 1988 En-tonn
Bronse 2004 IMS
Europamesterskap i seiling
Gull 2005 IMS

Kong Harald markerte seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker tre ganger; i 1964, 1968 og 1972. Hans beste OL-resultat var 8.-plass i klassen 5,5 meter-R. Ved OL i 1968 kom han på 11.-plass i samme klasse, og i 1972 fikk han 10.-plass i Soling-klassen. Kronprinsen bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964.

Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968 og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV».

I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds hederspris for 2010. Han har vunnet til sammen 8 kongepokaler, og ble kåret til «Årets seiler i Norge» i 2005.[7] Kongen ble i 2025 æresmedlem i Norges Idrettsforbund, forbundets høyeste utmerkelse.[8]

Kong Harald var en ivrig jeger og fisker.[9]

Kong Harald V

Fil:Austrattborgen7.JPG
Kongeparet og kronprinsparet under et besøk på Austråttborgen juni 2006

Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958,[10] og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier.

Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert.[11] Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt.

Under naturkatastrofer i Norge besøkte kongen ved flere anledninger de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen.

I sin regjeringstid holdt kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, ble det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia kunne i kong Haralds regjeringstid oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer.

Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum.

Kongen og dronning Sonja ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etter hvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig.

Helse

Kong Harald fikk i 1999 operert bort en verkebyll på kinnet.[12]

1. desember 2003 ble det bekjentgjort at kongen hadde fått blærekreft.[13] Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen stumpet røyken etter dette.[14]

Den 17. mars 2005 bekjentgjorde Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005.

I november 2017 ble kongen innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon.[15] I noen dager før jul i 2019 ble han sykemeldt, på grunn av en virusinfeksjon.[16] I januar 2020 ble han også sykemeldt for 2 uker etter å ha opplevd svimmelhet, det ble ikke funnet noen alvorlig sykdom ved hans sykehusopphold på Rikshospitalet.[16]

Han ble på nytt sykemeldt og innlagt på Rikshospitalet hvor han ble undersøkt i slutten av september 2020 på grunn av tung pust. Covid-19 ble utelukket.[16]

Kongen ble i januar 2021 operert for en skadet sene over høyre kne.[17]

Den 22. mars 2022 bekreftet Slottet at Kong Harald hadde fått påvist covid-19 med lette symptomer.[18]

Kongen ble innlagt på Rikshospitalet i august 2022 på grunn av en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika,[19] i slutten av november 2022 var han sykemeldt grunnet forkjølelse,[20] og den 19. desember 2022 ble han igjen innlagt på Rikshospitalet grunnet en infeksjon som måtte behandles med intravenøs antibiotika. Han ble utskrevet fra Rikshospitalet den 21. desember 2022, og Slottet opplyste i en kunngjøring at han var på bedringens vei.[21]

I februar 2024 ble han innlagt på sykehus med en infeksjon, på en privat ferietur til Langkawi i Malaysia.[22] Infeksjonen påvirket hjertefrekvensen og han fikk lagt inn en midlertidig pacemaker før syketransport hjem til Norge.[23] På Rikshospitalet ble det operert inn en permanent pacemaker og han ble utskrevet etter til sammen mer enn to uker på sykehus i Malaysia og Norge.[24]

Kongen ble igjen innlagt på et sykehus i utlandet under en privat ferie til Tenerife i februar 2026, hvor han ble behandlet for en infeksjon og dehydrering, livlegen reiste til Tenerife dagen etter.[25] Han ble utskrevet fra sykehuset etter to dager,[26] og fortsatte ferien.[27]

Død

17. august 2026 ble han innlagt på Rikshospitalet grunnet væskeansamling i kroppen, som bivirkning av kortisonbehandling for blodsykdommen hemolytisk anemi, kongen skulle da være sykemeldt i to uker.[28] En knapp uke senere ble sykemeldingen endret til «inntil videre» grunnet en forverring i helsetilstanden,[29] det var påvist en infeksjon med bakterier i blodet.[30] 27. august kom en ny oppdatering, hvor Slottet skrev «Hans Majestet Kongens helsetilstand er svært alvorlig», samtidig opplyste de at dronning Sonja og kronprins Haakon avlyste sine planlagte program.[31] Hele kongefamilien samlet seg etter hvert på Rikshospitalet.[32] Nyheten førte til at landets biskoper som var på studietur til Roma,[33][34] Stortingspresidenten,[35] statsministeren[36] og andre politikere[37][38][39] avlyste eller avbrøt sine reiser.[40]

Kong Harald døde 28. august 2026 klokken 6.35 om morgenen. Da han døde var han 89 år, og Europas eldste regjerende monark.[41]

Nasjonal sørgeperiode

Regjeringen fastsatte en nasjonal sørgeperiode (landesorg) fra kongens dødsdag og frem til etter gravferden. I denne perioden flagges det på halv stang ved statlige virksomheter, og kommunale og fylkeskommunale virksomheter er oppfordret til å gjøre det samme. Det er ingen restriksjoner eller begrensninger på arrangementer i sørgeperioden.[42] Norges Fotballforbund utsatte kamper i toppfotballen i 48 timer etter dødsfallet.[43]

Offisielle plikter

Kong Harald i 2010, iført Hærens gallauniform.
Fil:HaraldR.jpg
Harald V sin signatur. R-en er ikke etternavn, siden kongen ikke har etternavn[44] men står for R=Rex, latin for konge. Signatur i fjellet ved Lindesnes fyr

Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. En av de viktigere seremoniene er den offisielle åpningen av de årlige stortingssesjoner. Ved den høytidelige åpningen av det 165. storting den 2. oktober 2020, var han fortsatt sykemeldt, slik at for første gangen var det hans sønn, kronprinsregent Haakon som leste trontalen som ble overlevert av Norges statsminister Erna Solberg i stortingssalen.[45]

Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges Grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort.[46] Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper.

Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har per februar 2015 mottatt 43 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 44 statsbesøk i utlandet.[47] Kongens første statsbesøk gikk til de nordiske land (1991–1993), etterfulgt av Storbritannia og Tyskland (1994) og USA og Spania (1995). I tillegg til besøk i Europa, avla kong Harald statsbesøk i Kina (1997), Sør-Afrika (1998 og 2009), Japan (2001), Canada (2002), Brasil (2003), Vietnam og Singapore (2004). I 1998 besøkte kongen også Estland, Latvia og Litauen, samt Russland. Ved flere anledninger har kong Haralds statsbesøk vært det første norske, blant annet besøkene til Slovakia (2010),[48] Slovenia (2011),[49] Kroatia (2011),[50] Tyrkia (2013)[51] og Myanmar (2014).[52] I februar 2015 fant det første norske statsbesøket til Australia sted.[53][54]

Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere.

Ordensherre

Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.

Beskytterskap

Kong Harald var den høye beskytter av følgende organisasjoner og institusjoner:[55]

Titler

Titulering

17. januar 1991 - 28. august 2026: Hans Majestet Kong Harald V av Norge

29. september 1957 - 17. januar 1991: Hans Kongelige Høyhet Kronprins Harald av Norge

21. februar 1937 - 29. september 1957: Hans Kongelige Høyhet Prins Harald av Norge

Sivile titler

Kong Harald var æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitetet i Japan (2001), samt honorary fellow ved Balliol College ved University of Oxford i Storbritannia.

Militære titler

Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst (Colonel-in-Chief) av Green Howard-regimentet i Storbritannia.

Dekorasjoner

Kongen var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner.[56]

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Opphav

Anetavle

16. Christian IX (=22. og 28.)
8. Frederik VIII av Danmark (=14.)
17. Louise av Hessen (=23. og 29.)
4. Haakon VII
18. Karl IV av Norge og Sverige (=30.)
9. Lovisa av Sverige (=15.)
19. Louise av Nederland (=31.)
2. Olav V
20. Prins Albert
10. Edvard VII av Storbritannia
21. Victoria av Storbritannia
5. Maud
22. Christian IX (=16. og 28.)
11. Alexandra av Storbritannia
23. Louise av Hessen (=17. og 29.)
1. Harald V
24. Oscar I av Norge og Sverige
12. Oscar II av Norge og Sverige
25. Josefine av Leuchtenberg
6. Carl av Sverige
26. Vilhelm I av Nassau
13. Sofia av Nassau
27. Pauline av Württemberg
3. Märtha
28. Christian IX (=16. og 22)
14. Frederik VIII av Danmark (=8.)
29. Louise av Hessen (=17. og 23.)
7. Ingeborg av Danmark
30. Karl IV av Norge og Sverige (=18.)
15. Lovisa av Sverige (=9.)
31. Louise av Nederland (=19.)

Mannslinje

Norske monarkers navn står med fet skrifttype.

Mannslinje
  1. Elimar I av Lerigau
  2. Elimar II av Lerigau, d. 1142
  3. Christian I, greve av Oldenborg, d. 1167
  4. Moritz, greve av Oldenborg, d. 1209
  5. Christian II, greve av Oldenborg, d. 1233
  6. Hans I, greve av Oldenborg, d. 1275
  7. Christian III, greve av Oldenborg, d. 1285
  8. Hans II, greve av Oldenborg, d. 1314
  9. Conrad I, greve av Oldenborg, 1300–1347
  10. Christian V, greve av Oldenborg, 1340–1423
  11. Dietrich, greve av Oldenborg, 1390–1440
  12. Christian I av Danmark, Norge og Sverige, 1426–1481
  13. Frederik I av Danmark og Norge, 1471–1533
  14. Christian III av Danmark og Norge, 1503–1559
  15. Hans II, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg, 1545–1622
  16. Alexander, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg, 1573–1627
  17. August Philipp, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1612–1675
  18. Frederik Louis, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1653–1728
  19. Peter August, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1696–1775
  20. Karl Anton August, prins av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1727–1759
  21. Frederik Karl Ludwig, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Beck, 1757–1816
  22. Frederik Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, 1785–1831
  23. Christian IX av Danmark, 1818–1906
  24. Frederik VIII av Danmark, 1843–1912
  25. Haakon VII, Norges Konge, 1872–1957
  26. Olav V, Norges Konge, 1903–1991
  27. Harald V, Norges Konge, f. 1937

Galleri

Bibliografi

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Forr, Gudleiv (28. august 2026). «Harald 5.». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. august 2026. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 «Kong Haralds biografi». www.kongehuset.no. Besøkt 28. august 2026. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Helljesen, Vilde (28. august 2026). «Kong Harald: Slik ble han folkets konge». NRK. Besøkt 28. august 2026. 
  4. ↑ Kaalaas, Sunniva Berggreen (28. august 2026). «Soldaten Harald». forsvaretsforum. Besøkt 28. august 2026. 
  5. ↑ «H.M. Kongen blir høy beskytter for WWF Verdens naturfond | WWF Verdens naturfond». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  6. ↑ Kongelig bryllup 1968, kongehuset.no.
  7. ↑ Aftenposten.no - -En ny båt er den perfekte gave, besøkt 31. januar 2014.
  8. ↑ Vesteng, Camilla; NTB (23. mai 2025). «Kongen fikk idrettsforbundets høyeste utmerkelse». VG (på norsk). Besøkt 23. mai 2025. 
  9. ↑ Zakariassen, Gaute (20. februar 2007). «Friluftskongen Harald». NRK. Besøkt 25. mars 2022. 
  10. ↑ Signinga av Kong Harald og Dronning Sonja, kongehuset.no
  11. ↑ Kongehuset.no: H.M. Kongens tale ved partisanbautaen i Kiberg, 3. august 1992
  12. ↑ Ernst Larsen (2. februar 2000). «Hva feiler kong Harald?». Dagbladet. Besøkt 19. november 2017. 
  13. ↑ Camilla Norli, Pål Unaune-Zahl (1. desember 2003). «Kongen har kreft». VG. Besøkt 19. november 2017. 
  14. ↑ Ellen Limstrand, Stig Tore Laugen (17. januar 2004). «Kongen stumpet røyken». VG. Besøkt 19. november 2017. 
  15. ↑ Bent Tandstad (19. november 2017). «Kong Harald innlagt på Rikshospitalet». NRK. Besøkt 19. november 2017. 
  16. ↑ 16,0 16,1 16,2 Steffen Zachariassen / NTB (25. september 2020). «Kong Harald innlagt på sykehus». ABC nyheter. Besøkt 3. oktober 2020. 
  17. ↑ «Vellykket operasjon for kong Harald». www.vg.no. Besøkt 29. mars 2022. 
  18. ↑ «Hans Majestet Kongen har testet positivt for korona». www.kongehuset.no (på norsk). Arkivert fra originalen 22. mars 2022. Besøkt 22. mars 2022. 
  19. ↑ Christensen, Siri Berge; Solberg, Kristoffer; Sviggum, Silje Kathrine; Viskjer, Nora; Øvrebø, Emma Fondenes (04.08.2022). «Kong Harald innlagt på Rikshospitalet». VG Nett. Besøkt 20.12.2022. 
  20. ↑ Christensen, Siri Berge (25.11.2022). «Kong Harald sykmeldt». VG Nett. Besøkt 20.12.2022. 
  21. ↑ «Kongen utskrevet fra Rikshospitalet». www.kongehuset.no (på norsk). 21. desember 2022. Besøkt 21. februar 2023. «Hans Majestet Kongen er nå utskrevet fra Rikshospitalet. Kongen er på bedringens vei, men vil ta det med ro i noen dager.» 
  22. ↑ Helljesen, Vilde (27. februar 2024). «Kongen innlagt på sykehus i Malaysia». NRK. Besøkt 24. mai 2025. 
  23. ↑ Rønning, Ida Kristin (2. mars 2024). «Kong Harald har fått lagt inn pacemaker». NRK. Besøkt 24. mai 2025. 
  24. ↑ Helljesen, Vilde (14. mars 2024). «Kong Harald er utskrevet fra sykehuset». NRK. Besøkt 24. mai 2025. 
  25. ↑ Kvien, Elise; Muggerud, Julia; Hvitmyhr, Bastian Lunde; Skålevik, Gabriel Aas; Muri, Karin; Jostad, Fredrik Ouren; Sæther, Anne Stine; Varsi, Hege; Kurseth, Hedda (24. februar 2026). «Kongen innlagt på sykehus». VG (på norsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  26. ↑ Muri, Karin; Oddstad, Gisle; Ighanian, Catherine Gonsholt (26. februar 2026). «Kongen er skrevet ut av sykehuset». VG (på norsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  27. ↑ Klepp, Hannah Solstad (2. mars 2026). «Kongehuset: Kongen er fortsatt i bedring». VG (på norsk). Besøkt 2. mars 2026. 
  28. ↑ Hvitmyhr, Bastian Lunde; Muri, Karin (17. august 2026). «Kongen er innlagt på Rikshospitalet». VG (på norsk). Besøkt 24. august 2026. 
  29. ↑ Hansen, Bendik; Halmøy, Aksel Hallan; Langset, Mona; Hustad, Helge Voll (23. august 2026). «Slottet: Kongens helse forverret». VG (på norsk). Besøkt 24. august 2026. 
  30. ↑ Kurseth, Hedda; Skråmm, Kaja; Brun, Ida (24. august 2026). «Kongens forverrede helse: – En alvorlig situasjon». VG (på norsk). Besøkt 24. august 2026. 
  31. ↑ Bjelke, Katrine; Løvik, Victoria; Aksnes, Elise Violeta Ness; Ridha, Roza; Solberg, Kristoffer; Brennsæter, Sarah; Langsem, Bjørn (27. august 2026). «- Svært alvorlig». Dagbladet. Besøkt 27. august 2026. 
  32. ↑ Rønning, Katrine Engebretsen (27. august 2026). «Hele kongefamilien ankommet sykehuset». www.nrk.no. Besøkt 27. august 2026. 
  33. ↑ Jakobsen, Anna (27. august 2026). «Biskopene haster hjem fra Roma». Nettavisen (på norsk). Besøkt 27. august 2026. 
  34. ↑ Nave, Oline; Dale, Kjetil H.; Iden, Kjetil (27. august 2026). «Landets biskoper avbryter Roma-besøk: – Vi er alle preget». TV 2. Besøkt 27. august 2026. 
  35. ↑ NTB (27. august 2026). «Stortingspresidenten avlyser Island-besøk og reiser hjem til Norge». adressa.no. Besøkt 27. august 2026. 
  36. ↑ Haugan, Bjørn (27. august 2026). «Statsminister Jonas Gahr Støre avlyser tur til Tyskland». VG (på norsk). Besøkt 27. august 2026. 
  37. ↑ Holtekjølen, Fredrik (27. august 2026). «Vedum avlyser Island-tur». Nationen (på norsk). Besøkt 27. august 2026. 
  38. ↑ Hansen, Foto: Stig B. Hansen / Stig B. (27. august 2026). «Folk legger blomster på Slottsplassen. Det politiske Norge reiser hjem.». www.aftenposten.no. Besøkt 27. august 2026. 
  39. ↑ NRK (27. august 2026). «Endringer i sametingspresidentens program». NRK. Besøkt 27. august 2026. 
  40. ↑ Lien, Marthe Småkasin; Ridha, Roza; Østebø, Ivar Benjamin (27. august 2026). «Avlyser og haster hjem». Dagbladet. Besøkt 27. august 2026. 
  41. ↑ Helljesen, Vilde (28. august 2026). «Kong Harald er død». NRK. Besøkt 28. august 2026. 
  42. ↑ kontor, Statsministerens (28. august 2026). «Hans Majestet Kong Haralds bortgang - Veiledning til den nasjonale sørgeperioden». Regjeringen.no. regjeringen.no. Besøkt 28. august 2026. 
  43. ↑ «Hans Majestet Kong Haralds bortgang og konsekvenser for kamper». fotball.no (på norsk). Norges Fotballforbund. Besøkt 28. august 2026. 
  44. ↑ kongehusetsbarnesider.no Har Kongen etternavn?
  45. ↑ «Kronprinsregenten åpnet Stortinget». Det norske kongehuset. 2. oktober 2020. Besøkt 3. oktober 2020. 
  46. ↑ «Grunnloven endret», kongehuset.no, 22. mai 2012.
  47. ↑ «Statsbesøk i Kong Haralds regjeringstid», Kongehuset. Lest 22. januar 2015.
  48. ↑ «Slovakia 2010», Kongehuset, 16. november 2010. Lest 22. februar 2015.
  49. ↑ «Statsbesøk til Slovenia», Kongehuset, 9. mai 2011. Lest 22. februar 2015.
  50. ↑ «Statsbesøk til Kroatia», Kongehuset, 12. mai 2011. Lest 22. februar 2015.
  51. ↑ «Statsbesøk til Tyrkia», Kongehuset, 5. november 2013. Lest 22. februar 2015.
  52. ↑ Bistandsaktuelt: Fjernet slum før kongeparets besøk (publisert 3. desember 2014)[død lenke] Besøkt 19. november 2017.
  53. ↑ «Kongeparet på plass «down under»» Arkivert 22. februar 2015 hos Wayback Machine., abc nyheter, 22. januar 2015. Lest 22. januar 2015.
  54. ↑ «Statsbesøk til Australia», Kongehuset, 3. februar 2015. Lest 22. februar 2015.
  55. ↑ «H.M. Kongens beskyttarskap». www.kongehuset.no. Besøkt 4. august 2025. 
  56. ↑ «H.M. Kongens dekorasjoner». www.kongehuset.no. Besøkt 4. august 2025. 
  57. ↑ NRK (24. august 2020). «Får Sivilforsvarets Hederskors». NRK. Besøkt 4. august 2025. 
  58. ↑ «Det frivillige Skyttervesen». dfs.no (på norsk). Besøkt 4. august 2025. 
  59. ↑ «King Harald V of Norway at the Çankaya Presidential Palace» Arkivert 5. november 2013 hos Wayback Machine., Republikken Tyrkias president, 5. november 2013.

Eksterne lenker

Forgjenger  Norges Konge
1991–2026 		Etterfølger
Forrige mottaker:
Andrus Veerpalu 		Holmenkollmedaljen
Sammen med Frode Estil, Odd-Bjørn Hjelmeset,
dronning Sonja & Simon Ammann
(2007)
 Neste mottaker:
Marit Bjørgen
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Harald_V&oldid=288895»