Haakon VIII

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Haakon VIII
H.M. Kong Haakon VIII av Norge
Regjeringstid26. august 2026–
ForgjengerHarald V
ValgspråkAlt for Norge
TitlerNorges konge
FyrstehusSchleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg

Haakon VIII (født Haakon Magnus; 1973) er Norges konge. Han overtok som Norges monark den 28. august 2026[1]. Han er sønn og yngste barn av kong Harald V og dronning Sonja og har en storesøster, Märtha Louise. Han er sønnesønn til kong Olav V og sønnesønns sønn til kong Haakon VII. Haakon er gift med dronning Mette-Marit. Han representerer fjerde generasjon i det norske kongehuset.

Bakgrunn

Haakon ble født på Rikshospitalet 20. juli 1973, og tre dager senere, 23. juli 1973 informerte kong Olav regjeringen i et ekstraordinært statsråd om fødselen, hvor også navnet ble offentliggjort. Det ble gjort kjent at han skulle hete Haakon Magnus, men at kun Haakon skulle være det navn man skulle bruke til daglig. Begge navn er tett knyttet til norsk kongehistorie, idet syv norske konger har båret navnet Haakon før ham, og Magnus (latin: magnus – stor) var kongenavnet til like mange norske konger i middelalderen.

Han ble døpt i Slottskapellet 20. september 1973 av biskop Kaare Støylen. Fadderne ved dåpen var de tre skandinaviske monarker, kong Olav, kong Carl XVI Gustaf av Sverige og dronning Margrethe II av Danmark. Kronprinsen bodde i oppvekstårene på Skaugum gård i Asker kommune.

Utdannelse og tidlig voksen alder

I tråd med foreldrenes ønske om en mest mulig naturlig oppvekst, gikk både han og søsteren i vanlig offentlig barnehage og skole. I likhet med sin far gikk han de første skoleårene på Smestad skole, hvor han startet i 1980. Ungdoms- og videregående skole ble fullført på Kristelig Gymnasium i Oslo i 1992.

Etter videregående skole ble kongen innrullert som befalsrekrutt ved Sjøforsvarets rekruttskole KNM «Harald Haarfagre» på Madlamoen ved Stavanger. Etter aspirantkurset fortsatte han ved Befalsskolen for Marinen på Karljohansvern i Horten. Senere gjennomførte han 1. avdeling av krigsskoleutdannelsen ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Fra august 1995 avtjente han sitt praksisår, hvor han først var om bord i en MTB, senere som nestkommanderende på et større marinefartøy.

Høsten 1996 forlot Haakon Norge for å bli student i USA, hvor han valgte å studere statsvitenskap ved University of California i Berkeley, hvor han oppnådde sin BA-grad våren 1999. Samme år, i august, ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, hvor han fulgte forelesninger ved det juridiske og det samfunnsvitenskapelige fakultet. Våren 2001 avsluttet han et ett-årig opphold ved Utenriksdepartementets aspirantkurs.

Høsten 2002 flyttet han og Mette-Marit til London, hvor han tok en mastergrad i internasjonal politikk med fordypning innen bistandsspørsmål ved London School of Economics and Political Science.

Ekteskap

Han giftet seg 25. august 2001 i Oslo domkirke med Mette-Marit Tjessem Høiby, som da ble kronprinsesse Mette-Marit. Kronprinsfamilien bor på Skaugum i Asker.

Barn

Kongeparet fikk 21. januar 2004 kl. 09.13 på Rikshospitalet i Oslo, en datter, kronprinsesse Ingrid Alexandra, som i kraft av å være kongens eldste barn er arveprinsesse og nummer to i arverekken til tronen, etter sin far. 3. desember 2005 kl 10.45 fikk kongeparet sitt andre felles barn, prins Sverre Magnus.

Kongen er dessuten stefar til Marius Borg Høiby (f. 13. januar 1997) som hans kone har fra et tidligere forhold med Morten Borg.

Historikk

Da han ble født fikk kong Haakon VIII navnene Haakon Magnus. Som prins og kronprins ble kongen som regel bare omtalt med det første av hans to fornavn, også i formelle sammenhenger.[2]

Kong Haakon (daværende kronprins) holder tale ved rosetogmarkeringen utenfor Oslo rådhus etter terrorangrepene i Norge 2011.

Offentlig virke som kronprins (utvalg)

Regent

Da Haakon nådde myndighetsalder i 1991, møtte han første gang i statsråd. Han har ved flere anledninger ledet statsråd som regent, første gang ved kong Haralds utenlandsopphold i mai 1992. Han var landets regent under sin fars sykdoms- og rekonvalesensperiode 25. november 2003–13. april 2004, og holdt blant annet nyttårstalen på fjernsyn. Han ble igjen kronprinsregent den 29. mars 2005, da kong Harald V ble innlagt på sykehus på grunn av hjertesykdom, inntil 7. juni 2005. Under kongens sykefravær holdt han trontalen for første gang ved åpningen av det 165. storting 2. oktober 2020.[3] Også i andre perioder virket han som regent under sin fars fravær.

Representasjon i utlandet (utvalg)

I juni 1999 gjennomførte kong Haakon, daværende kronprins, en lengre representasjonsrundreise i Nord-Amerika, hvor han besøkte mange norsk-amerikanske samfunn. I oktober og november 1999 var han en del av den norske delegasjon ved FNs generalforsamling i New York.

Goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram

Høsten 2003 ble han utnevnt til goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram, UNDP, og foretok i den egenskap en rekke reiser, blant annet til Botswana og Mongolia. I arbeidet sitt for UNDP fokuserte han spesielt på fattigdomsbekjempelse og FNs tusenårsmål.

Med-grunnlegger av Global Dignity

I 2006 grunnla Haakon som daværende kronprins Global Dignity sammen med John Hope Bryant og Pekka Himanen. Grunntanken bak initiativet er alle menneskers rett til et verdig liv. Global Dignity Day har siden blitt arrangert den 20. oktober hvert år.

Beskytterskap som kronprins

Som kronprins var Haakon beskytter for disse organisasjonene:[4]

Offisielle plikter

Kongen ivaretar sammen med dronningen en rekke representasjonsoppdrag i inn- og utland.

Kong Haakons foreldre innførte en praksis der kongeparet årlig foretok en såkalt fylkesreise som varte i tre dager, der de besøkte flere kommuner i samme fylke. De reiste også utenlands i følge med representanter for norsk næringsliv, kultur og myndigheter, for å bidra til å bygge relasjoner mellom Norge og andre land.

Ordensherre

Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere.

Militær grad

Kongen er general i Hæren og Luftforsvaret og admiral i Sjøforsvaret.[5]

Kong Haakon har sin militære bakgrunn og utdannelse fra Sjøforsvaret, men skal representere hele Forsvaret og har derfor samme grad i alle de tre forsvarsgrenene.

Titler

Titulering

  • 20. juli 1973 – 17. januar 1991: Hans Kongelige Høyhet Prins Haakon Magnus av Norge
  • 17. januar 1991 – 28. august 2026: Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon av Norge
  • 28. august 2026 –: Hans Majestet Kong Haakon VIII av Norge

Sivile titler

Kong Haakon er æresdoktor (2025) ved Luther College i Decorah i Iowa.[6]

Dekorasjoner

Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner:[7]

Norske dekorasjoner

Utenlandske dekorasjoner

Biografier

Se også

Referanser

  1. ↑ Helljesen, Vilde (28. august 2026). «Dette er tronskifte: «Kongen er død, leve kongen!»». NRK. Besøkt 28. august 2026. 
  2. ↑ «kongehuset.no - H.K.H. Kronprins Haakon». web.archive.org. 13. juni 2015. Arkivert fra originalen 13. juni 2015. Besøkt 25. mars 2022. 
  3. ↑ «Det 165. storting er åpnet». Stortinget. 3. oktober 2020. Arkivert fra originalen 3. oktober 2020. Besøkt 3. oktober 2020. 
  4. ↑ «H.K.H. Kronprinsens beskytterskap». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  5. ↑ «Kronprinsen utnevnt til admiral og general - Forsvaret.no». web.archive.org. 13. juni 2015. Arkivert fra originalen 13. juni 2015. Besøkt 25. mars 2022. 
  6. ↑ NRK (6. oktober 2025). «Kronprinsen fikk utmerkelse på college i Iowa». NRK. Besøkt 6. oktober 2025. 
  7. ↑ «H.K.H. Kronprinsens dekorasjoner». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 25. mars 2022. 
  8. ↑ Tildeling av Kong Harald Vs jubileumsmedalje 1991–2016 Arkivert 25. januar 2016 hos Wayback Machine., Kongehuset

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • (no) Kronprins Haakon på Kongehuset.no
Forgjenger  Norges Konge
2026– 		Etterfølger
Sittende konge
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Haakon_VIII&oldid=288905»