Vinter-OL 1994

Fra Wikisida.no
Sideversjon per 3. feb. 2026 kl. 19:15 av Wikisida (diskusjon | bidrag) (Én sideversjon ble importert)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Lillehammer 1994
De 17. olympiske vinterleker
Lillehammer 1994
VertsnasjonNorges flagg Norge
Deltagernasjoner67
Utøvere1 737 [1]
(1 215 menn og 522 kvinner)
Idretter6
Øvelser61
Disipliner12
Åpningsseremoni12. februar
Avslutningsseremoni27. februar
Offisielt åpnet avHarald V av Norge
Ildtenner(e)Haakon Magnus av Norge
Deltagernes edVegard Ulvang
Dommernes edKari Kåring
ÅpningsstadionLysgårdsbakkene Hoppanlegg
← Forrige
Albertville 1992
Neste →
Nagano 1998

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994 på Lillehammer. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Disse olympiske lekene var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett.[2] Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i Albertville i 1992.[3]

Lillehammer ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul 15. september 1988. Deler av lekene ble avviklet på Hamar, i Vikingskipet og Nordlyshallen, i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik i Fjellhallen. Russland vant flest gullmedaljer med elleve, mens Norge vant flest medaljer totalt med 26, hvorav ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).[4] Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-OL for 16 Days of Glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.[5]

Valg av vertsby

[rediger | rediger kilde]

Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.[6][7]

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 1994
Kandidat Nasjon Stemmer,
runde 1 		Stemmer,
runde 2 		Stemmer,
runde 3
Lillehammer Norges flagg Norge 25 30 45
Östersund Sveriges flagg Sverige 19 33 39
Anchorage USAs flagg USA 23 22 —
Sofia Bulgarias flagg Bulgaria 17 — —

Arenaer

[rediger | rediger kilde]
Vikingskipet
Lysgårdsbakkene
Birkebeineren skistadion
Kanthaugen Freestyleanlegg
Kvitfjell Alpinanlegg
Hafjell Alpinsenter
Hamar Olympiske Amfi
Håkons Hall
Gjøvik Olympiske Fjellhall
Arena Idrett(er) Ref.
Lysgårdsbakkene Åpning- og avslutningsseremonier, Skihopping, Kombinert (skihopping) [8]
Stampesletta stadion Medaljeseremonier [9]
Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane Bobsleigh, Aking [10]
Hafjell Alpinsenter Alpint [11]
Kvitfjell Alpinanlegg Alpint [12]
Kanthaugen Freestyleanlegg Freestyle [13]
Vikingskipet Hurtigløp på skøyter [14]
Håkons Hall Ishockey [15]
Gjøvik Olympiske Fjellhall Ishockey [16]
Hamar Olympiske Amfi Kunstløp, Kortbaneløp på skøyter [17]
Birkebeineren skistadion Langrenn, Kombinert (langrenn), Skiskyting [18]
Arrangørstedene under Vinter-OL 1994

Maskoter

[rediger | rediger kilde]

«Vikingbarna» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.[19] De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved i forbindelse med de forskjellige seremoniene og medaljeutdelingene. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var[20]:

Kristin Håkon
Cecilie Søderholm Vidar Rao
Veronica Westhrin Joakim Igesund
Kamilla Haraldstad Even Knudsen
Mari Aalstad Hallgrim Høye Berg
Cecilie Holm Moldegård Lars Henrik Kaasen Thoresen
Britt-Elin Bjørn Henrik Nerhagen
Vibeke Tannvik Ellef Prestsæter
Frida Fossåskaret Joakim Flathaug Ramberg
Thea Røkke Andre Vagner Gaathaug

Idretter

[rediger | rediger kilde]

Det ble arrangert 61 øvelser i 6 idretter.

Deltakelse

[rediger | rediger kilde]
Fil:1994 Winter Olympics participants.png
Deltakernasjoner under Vinter-OL 1994
  Deltakere under Vinter-OL 1994

Deltakerland

[rediger | rediger kilde]

67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

Program

[rediger | rediger kilde]
   ÅS    Åpningsseremoni    ●    Kvalifisering    1    Finaler    AS    Aslutningsseremoni
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.
Olympiske ringer Seremonier ÅS AS
Aking Aking ● 1 ● 1 1
Alpint Alpint 1 ● 2 1 1 ● 1 1 1 1 1
Bobsleigh Bobsleigh ● 1 ● 1
Freestyle Freestyle ● 2 ● 2
Hurtigløp på skøyter Hurtigløp på skøyter 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
Ishockey Ishockey ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● 1
Kombinert Kombinert ● 1 ● 1
Kortbaneløp på skøyter Kortbaneløp på skøyter 1 2 3
Kunstløp Kunstløp ● 1 ● ● 1 ● 1 ● 1 ●
Langrenn Langrenn 1 1 2 1 1 1 1 1 1
Skihopping Skihopping 1 1 1
Skiskyting Skiskyting 1 1 1 2 1
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.

Medaljefordeling

[rediger | rediger kilde]
Fil:1994 Winter Olympic Games medals map.png
  Nasjoner som vant minst en gullmedalje
  Nasjoner som vant minst en sølvmedalje
  Nasjoner som vant minst en bronsemedalje
  Nasjoner som ikke vant noen medaljer
  Nasjoner som ikke deltok i lekene

     Vertsnasjon ( Norge)

De olympiske ringer
De olympiske ringer
Medaljefordeling – Vinter-OL 1994 Lillehammer
De olympiske ringer
De olympiske ringer
 Nr.  Nasjon / Lag    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.  Russland (RUS) 11 8 4 23
2.  Norge (NOR) 10 11 5 26
3.  Tyskland (GER) 9 7 8 24
4.  Italia (ITA) 7 5 8 20
5.  USA (USA) 6 5 2 13
6. Fil:Flag of South Korea (1984–1997).svg Sør-Korea (KOR) 4 1 1 6
7. Fil:Flag of Canada.svg Canada (CAN) 3 6 4 13
8.  Sveits (SUI) 3 4 2 9
9.  Østerrike (AUT) 2 3 4 9
10.  Sverige (SWE) 2 1 0 3
11. Fil:Flag of Japan (1870–1999).svg Japan (JPN) 1 2 2 5
12.  Kasakhstan (KAZ) 1 2 0 3
13.  Ukraina (UKR) 1 0 1 2
14.  Usbekistan (UZB) 1 0 0 1
15. Fil:Flag of Belarus (1991-1995).svg Belarus (BLR) 0 2 0 2
16.  Finland (FIN) 0 1 5 6
17.  Frankrike (FRA) 0 1 4 5
18.  Nederland (NED) 0 1 3 4
19.  Kina (CHN) 0 1 2 3
20.  Slovenia (SLO) 0 0 3 3
21.  Storbritannia (GBR) 0 0 2 2
22.  Australia (AUS) 0 0 1 1
Totalt 61 61 61 183
Norges medaljer

Utdypende artikkel: Norge under Vinter-OL 1994

De norske gullmedaljene kom ved:

Norske sølvmedaljer kom ved:

Norske bronsemedaljer kom ved:

Kritikk av lekene

[rediger | rediger kilde]

«Et udemokratisk IOK»

[rediger | rediger kilde]

OL på Lillehammer høstet en del kritikk, særlig for de stadig økende kostnadene og om den olympiske ånd ble tilstrekkelig ivaretatt. Alle aspektene ved forberedelsene, bygging av arenaer og anlegg, kulturelle innslag og hvordan lekene skulle arrangeres ble behørig debattert i forkant av lekene. Det ble blant annet krisestemning da både norske media, ledere og utøvere rettet kraftig kritikk mot Den internasjonale olympiske komité, som ble betegnet som udemokratiske. Både arrangementskomiteens leder, Gerhard Heiberg og langrennsløperen Vegard Ulvang måtte møte opp i krisemøter med IOKs styre på grunn av denne kritikken. Ulvang var også blant de som direkte kritiserte komiteens president, Juan Antonio Samaranch, for hans fortid som sportsadministrator (minister) i den spanske diktatoren General Francos regjering på midten av 1970-tallet. Dette ble slettes ikke godt mottatt av IOK og Samaranch, som på et tidspunkt truet med å avlyse lekene.[21]

Nynorsk og hedenskap

[rediger | rediger kilde]

Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.[22]

Kostnader

[rediger | rediger kilde]

Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden. Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.[3]

Svikten i budsjettberegningen var stor, prisen for bob- og akebane ble i 1982 anslått til 28,6 millioner kroner. Kontakt med Sarajevos arrangørkomité i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på 30 millioner kroner var urealistisk lavt og i 1990 bevilget Stortinget 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden, men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.[23]

Statsråd Hallvard Bakke forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. NIF-president Hans B. Skaset var i mot at tippemidler skulle benyttes, men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og FrP og SV var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.[23]

Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville bidra med maksimalt 5 milliarder kroner og lederen av arrangementskomiteen, Gerhard Heiberg, truet da med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på 7 milliarder kroner, pluss 2,2 milliarder til relaterte investeringer.[23]

Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.[24]

Media

[rediger | rediger kilde]

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for.[23]

Vignett

[rediger | rediger kilde]

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.[25] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Kommentatorer

[rediger | rediger kilde]

NRKs kommentatorer under OL-sendingene:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ «Factsheet: The Olympic Winter Games» (pdf). International Olympic Committee. 14. oktober 2021. 
  2. ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
  3. ↑ 3,0 3,1 «Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder kroner. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?», kommentar i Aftenposten, 27. desember 2014
  4. ↑ «Lillehammer-OL - det største løftet». NRK.no. 18. august 2010. Besøkt 25. november 2013. 
  5. ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 185)
  6. ↑ «1994 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022. 
  7. ↑ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022. 
  8. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 18–22. Besøkt 28. juni 2025. 
  9. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 65–66. Besøkt 28. juni 2025. 
  10. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 37–41. Besøkt 28. juni 2025. 
  11. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 42–46. Besøkt 28. juni 2025. 
  12. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 47–50. Besøkt 28. juni 2025. 
  13. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 23–25. Besøkt 28. juni 2025. 
  14. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 51–56. Besøkt 28. juni 2025. 
  15. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 27–29. Besøkt 28. juni 2025. 
  16. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 61–64. Besøkt 28. juni 2025. 
  17. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 57–60. Besøkt 28. juni 2025. 
  18. ↑ «Official Report of the XVII Olympic Winter Games, Lillehammer, 1994, v. 3». la84.org. s. 31–35. Besøkt 28. juni 2025. 
  19. ↑ Jakten på en maskot til OL på Lillehammer, Avtrykk.no, 11.02.2021
  20. ↑ vg.no DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG
  21. ↑ «Dramaet som gjorde Heiberg lettet over Norges OL-nei». nrk.no. 11. januar 2016. Besøkt 9. juli 2025. 
  22. ↑ Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 198-99)
  23. ↑ 23,0 23,1 23,2 23,3 Arne Martin Klausen: Lillehammer-OL og olympismen (s. 98-103), Gyldendal, Oslo 1996, ISBN 82-417-0735-5
  24. ↑ Teigland, Jon (18. desember 2013). «Lærdom fra OL i Vancouver». Aftenposten. Besøkt 23. oktober 2015. 
  25. ↑ «Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident». YouTube. 6. august 2007. Besøkt 25. november 2013. 

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Vinter-OL_1994&oldid=91747»