Sommer-OL 1968

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mexico by 1968
De 19. olympiske sommerleker
Fra åpningsseremonien under Sommer-OL 1968
VertsnasjonMexicos flagg Mexico
Deltagernasjoner112
Utøvere5 516 [1]
(4 735 menn og 781 kvinner)
Idretter18
Øvelser172
Åpningsseremoni12. oktober
Avslutningsseremoni27. oktober
Offisielt åpnet avGustavo Díaz Ordaz
Ildtenner(e)Norma Enriqueta Basilio de Sotelo
Deltagernes edPablo Garrido
ÅpningsstadionEstadio Olímpico Universitario
← Forrige
Tokyo 1964
Neste →
München 1972

Sommer-OL 1968 ble arrangert i Mexico by i Mexico fra 12. til 27. oktober 1968. Dette var første gang lekene ble arrangert i Latin-Amerika og også første gang lekene ble arrangert i et spansktalende land.

I forkant av lekene ble det arrangert flere demonstrasjoner i Mexico by, der mexicanske studenter protesterte mot at president Gustavo Díaz Ordaz og hans regjering valgte å bruke penger på et idrettsarrangement samtidig som hele landet var preget av fattigdom. 2. oktober 1968 var det omtrent 10 000 studenter som hadde samlet seg til demonstrasjon ved Plaza de las Tres Culturas. Mexicos innenriksminister Luis Echeverría sendte politi- og militærstyrker til stedet og disse omringet demonstrantene og begynte å skyte inn i folkemengden. Både demonstranter og tilfeldig forbipasserende ble beskutt, og mer enn 250 mennesker døde og flere tusen ble skadet i Tlatelolcomassakeren.[2][3][4] Echeverría ble i 2006 tiltalt for folkemord,[5] men saken ble nesten tre år senere henlagt på grunn av foreldelse.[6]

I USA oppfordret Harry Edwards, professor på universitetet i San Jose i California, de afrikansk-amerikanske utøverne til å boikotte lekene i protest mot det amerikanske samfunnets rasisme og USAs offentlige segregeringspolitikk. Det ble ikke iverksatt noen boikott, men både gullvinneren og bronsevinneren på 200 meter for menn, Tommie Smith og John Carlos, var inspirert av Edwards da de protesterte ved å vise Black Power-hilsenen under seiersseremonien. Den internasjonale olympiske komité (IOK) utviste begge utøverne fra den olympiske landsbyen, og de ble begge utestengt fra videre deltakelse i lekene. I ettertid er Smiths og Carlos' markering regnet blant en av de viktigste milepælene innen den amerikanske borgerrettsbevegelsen.[3][7][8]

Etter at Mexico by ble valgt som vertsby, ble det advart mot at lekene skulle arrangeres på steder som lå over 2 100 meter over havet fordi den oksygenfattige luften kunne ha negativ påvirkning på utøverne. De som merket den negative påvirkningen mest var utøverne i utholdenhetsøvelser, som blant andre langdistanseløperne. I idretter og øvelser som krever langvarig og høyt opptak av oksygen var resultatene adskillig dårligere enn i Sommer-OL 1964 i Tokyo. Utøvere av eksplosive idretter og øvelser opplevde den tynne lufta og den lavere gravitasjonen som en positiv effekt. Lengdehopperen Bob Beamon var av disse, da han hoppet 55 centimeter lengre enn den gjeldende verdensrekorden da han satte ny verdensrekord i lengdehopp med 8,90 meter. Det ble satt nye verdensrekorder i de fleste sprintrelaterte øvelsene og mange av disse rekordene ble stående i årevis.[3] Dick Fosbury ble den første som tok olympisk gull i høydehopp med en ny teknikk, der man hopper med hodet først og ryggen nærmest lista. Etter Fosburys suksess med denne måten å hoppe på, ble teknikken kalt «Fosbury flop» og den har blitt den mest benyttede teknikken i høydehopp.[9][10][11]

Dette var de første olympiske sommerleker der de to tyske statene Vest-Tyskland (FRG) og Øst-Tyskland (GDR) deltok med separate tropper. Etter andre verdenskrig ble Tyskland ikke invitert til lekene i 1948, men Øst- og Vest-Tyskland fikk delta med samlet tysk tropp under navnet Det forente Tyskland (EUA) i lekene i 1952, 1956, 1960 og 1964. Sør-Afrika ble ikke invitert til lekene på grunn av sin apartheidpolitikk. Nord-Korea valgte å boikotte lekene på grunn av to uoverenstemmelser med IOK. Landets utøvere i friidrett var i 1966 blitt utestengt av IOK og i tillegg hadde IOK bestemt at dersom landet skulle delta måtte de benytte navnet Nord-Korea og ikke landets offisielle navn, Den demokratiske republikken Korea.

USA ble beste nasjon med 45 gullmedaljer og 107 medaljer totalt, mens «Gullfireren» vant Norges ene gullmedalje.

Valg av vertsby

Mexico by ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 61. sesjon i Baden-Baden i Vest-Tyskland 18. oktober 1963.[12][13]

Avstemning – arrangør av Sommer-OL 1968
Kandidat Nasjon Stemmer
Mexico by Mexicos flagg Mexico 30
Detroit USAs flagg USA 14
Lyon Frankrikes flagg Frankrike 12
Buenos Aires Argentinas flagg Argentina 2

Arenaer

Estadio Olímpico Universitario
Velódromo Olímpico Agustín Melgar
Estadio Azteca
Arena México
Campo Marte
Sala de Armas Fernando Montes de Oca
Alberca Olímpica Francisco Márquez
Auditorio Nacional
Alberca Olímpica
Palacio de los Deportes
Pista Olímpica Virgilio Uribe
Gimnasio Olímpico Juan de la Barrera
Arena Idrett(er) Ref.
Velódromo Olímpico Agustín Melgar Sykling (bane) [14]
Arena México Boksing [15]
Club de Golf Avándaro Hestesport (feltritt) [16]
Campo Marte Hestesport (dressur, individuell sprangridning) [16]
Polígono de Tiro del Campo Militar n.º 1 Moderne femkamp (riding, løping) [17]
Club de Yates de Acapulco Seiling [18]
Estadio Azteca Fotball (finale) [19]
Estadio Cuauhtémoc (Puebla de Zaragoza) Fotball (gruppespill) [20]
Estadio Jalisco (Guadalajara) Fotball (gruppespill) [17]
Estadio León (León) Fotball (gruppespill) [17]
Estadio Olímpico Universitario Friidrett (inkludert 20 km og 50 km kappgang), Åpning- og avslutningsseremoni, Hestesport (sprangridning lag) [18]
Sala de Armas Fernando Montes de Oca Fekting, Moderne femkamp (fekting) [14]
Alberca Olímpica Francisco Márquez Stuping, Moderne femkamp (svømming), Svømming, Vannpolo [21]
Pista de Hielo Insurgentes Bryting [15]
Teatro de los Insurgentes Vektløfting [15]
Gimnasio Olímpico Juan de la Barrera Volleyball [22]
Palacio de los Deportes Basketball, Volleyball [21]
Estadio Municipal Landhockey [23]
Auditorio Nacional Turn [16]
Pista de Hielo Revolución Volleyball [15]
Ciudad Satélite Sykling (landevei) [24]
Alberca Olímpica Vannpolo [17]
Poligono de Tiro Vicente Suárez Moderne femkamp (skyting), Skyting [25]
Pista Olímpica Virgilio Uribe Padling, Roing [26]
Plaza de la Constitución Friidrett (maraton-start) [27]

Idretter

Det ble konkurrert i 172 øvelser i 18 idretter. (Antall øvelser per idrett i parantes)

Demonstrasjonsidretter

Deltakelse

Lagstørrelser under Sommer-OL 1968
Deltakernasjoner under Sommer-OL 1968
  Deltok for første gang under sommer-OL
  Deltatt tidligere under sommer-OL

Deltakerland

112 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

Medaljefordeling

     Vertsnasjon (Mexicos flagg Mexico)

De olympiske ringer
De olympiske ringer
Medaljefordeling – Sommer-OL 1968 Mexico by
De olympiske ringer
De olympiske ringer
 Nr.  Nasjon / Lag    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.  USA (USA) 45 28 34 107
2.  Sovjetunionen (URS) 29 32 30 91
3.  Japan (JPN) 11 7 7 25
4.  Ungarn (HUN) 10 10 12 32
5. Fil:Flag of the German Olympic Team (1960-1968).svg Øst-Tyskland (GDR) 9 9 7 25
6.  Frankrike (FRA) 7 3 5 15
7. Fil:Flag of Czechoslovakia.svg Tsjekkoslovakia (TCH) 7 2 4 13
8. Fil:Flag of the German Olympic Team (1960-1968).svg Vest-Tyskland (FRG) 5 11 10 26
9.  Australia (AUS) 5 7 5 17
10.  Storbritannia (GBR) 5 5 3 13
11. Fil:Flag of Poland (1928–1980).svg Polen (POL) 5 2 11 18
12. Fil:Flag of Romania (1965-1989).svg Romania (ROU) 4 6 5 15
13.  Italia (ITA) 3 4 9 16
14.  Kenya (KEN) 3 4 2 9
15.  Mexico (MEX) 3 3 3 9
16.  Jugoslavia (YUG) 3 3 2 8
17.  Nederland (NED) 3 3 1 7
18. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Bulgaria (BUL) 2 4 3 9
19. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Iran (IRI) 2 1 2 5
20.  Sverige (SWE) 2 1 1 4
21.  Tyrkia (TUR) 2 0 0 2
22.  Danmark (DEN) 1 4 3 8
23.  Canada (CAN) 1 3 1 5
24.  Finland (FIN) 1 2 1 4
25. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Etiopia (ETH) 1 1 0 2
25.  Norge (NOR) 1 1 0 2
27.  New Zealand (NZL) 1 0 2 3
28. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Tunisia (TUN) 1 0 1 2
29.  Pakistan (PAK) 1 0 0 1
29. Fil:Flag of Venezuela (1954-2006).svg Venezuela (VEN) 1 0 0 1
31. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Cuba (CUB) 0 4 0 4
32.  Østerrike (AUT) 0 2 2 4
33.  Sveits (SUI) 0 1 4 5
34. Fil:Flag of the Mongolian People's Republic (1945–1992).svg Mongolia (MGL) 0 1 3 4
35. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Brasil (BRA) 0 1 2 3
36.  Belgia (BEL) 0 1 1 2
36. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Sør-Korea (KOR) 0 1 1 2
36.  Uganda (UGA) 0 1 1 2
39. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Kamerun (CMR) 0 1 0 1
39.  Jamaica (JAM) 0 1 0 1
41.  Argentina (ARG) 0 0 2 2
42. Feil under oppretting av miniatyrbilde:  Hellas (GRE) 0 0 1 1
42.  India (IND) 0 0 1 1
42. Republikken Kina (Taiwan)s flagg Republikken Kina (TPE) 0 0 1 1
Totalt 174 170 183 527

Referanser

  1. ↑ «Factsheet: The programme of the Games of the Olympiad» (pdf). International Olympic Committee. 6. oktober 2021. s. 4. 
  2. ↑ «Tlatelolco Massacre». nsarchive2.gwu.edu – The National Security Archive. Besøkt 2. januar 2026. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 «1968 Summer Olympics». Besøkt 2. januar 2026. 
  4. ↑ «Tlatelolco 68: Las Fotos Ocultas, 2 de Octubre de 1968» (på español). Besøkt 2. januar 2026. 
  5. ↑ «Warrant for Mexico ex-president». 30. juni 2006. Besøkt 2. januar 2026. 
  6. ↑ «Exculpa tribunal a Luis Echeverría» (på español). 27. mars 2009. Besøkt 2. januar 2026. 
  7. ↑ «50 år sidan medaljeseremonien som rysta verda». nrk.no. 16. oktober 2018. Besøkt 2. januar 2026. 
  8. ↑ «The Legacy - 1968 Summer Olympic Games, Mexico City» (PDF). sjsu.edu – San José State University. Besøkt 2. januar 2026. 
  9. ↑ «Dick Fosbury». olympedia.org. Besøkt 2. januar 2026. 
  10. ↑ «50 years since the day Dick Fosbury revolutionised the high jump». worldathletics.org. 20. oktober 2018. Besøkt 2. januar 2026. 
  11. ↑ «Dick Fosbury flops to an Olympic high jump record». history.com. Besøkt 2. januar 2026. 
  12. ↑ «1968 Summer Olympics». olympedia.org. Besøkt 23. november 2022. 
  13. ↑ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 23. november 2022. 
  14. ↑ 14,0 14,1 «Official Report, Mexico 68 Vol. 1». s. 74. Besøkt 18. juni 2025. 
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 78. Besøkt 18. juni 2025. 
  16. ↑ 16,0 16,1 16,2 «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 77. Besøkt 18. juni 2025. 
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 17,3 «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 79. Besøkt 18. juni 2025. 
  18. ↑ 18,0 18,1 «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 76. Besøkt 18. juni 2025. 
  19. ↑ «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 78, 79. Besøkt 18. juni 2025. 
  20. ↑ «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 75, 76. Besøkt 18. juni 2025. 
  21. ↑ 21,0 21,1 «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 72. Besøkt 18. juni 2025. 
  22. ↑ «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 72, 74. Besøkt 18. juni 2025. 
  23. ↑ «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 76, 77. Besøkt 18. juni 2025. 
  24. ↑ «Cycling Road at the 1968 Summer Olympics». olympedia.org. Besøkt 18. juni 2025. 
  25. ↑ «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 74, 75. Besøkt 18. juni 2025. 
  26. ↑ «Official Report, Mexico 68 Vol. 2». s. 75. Besøkt 18. juni 2025. 
  27. ↑ «1968 Summer Olympics – Marathon, Men». olympedia.org. Besøkt 18. juni 2025. 

Litteratur

  • Jorsett, Per; Gulbrandsen, Roy; Hoff, Truls, red. (1968). «De XIX Olympiske Sommerleker i Mexico City 1968». Olympia 1968: Grenoble, Mexico. Oslo: Gyldendal. s. 51–127.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digital utgave på bokhylla.no ved Nasjonalbiblioteket.]

Eksterne lenker

Se også

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sommer-OL_1968&oldid=79050»