Nikolas Jacobsson Finkenow
| Nikolas Jacobsson Finkenow |
|---|
Nikolaus Jacobsson Finkenow (død 1386), også kalt Nicolaus Rusare (tilnavnet «rusare» trolig fordi han hadde besøkt Russland), var en dansk geistlig i senmiddelalderen[1] som etterfulgte Trond Gardarsson som erkebiskop av Nidaros, med funksjonstid i årene 1382-86.
Antagelig ville dronning Margrethe 1. ha lojale personer, ofte med bakgrunn fra det danske kongelige kanselli, i bispestillingene, og hennes innflytelse kan ha ført til at Nikolaus ble utnevnt til erkebiskop.[2] I perioden 1372 til 1381 var han kannik i Roskilde og Århus. I 1381 skrev han seg inn ved Karlsuniversitetet i Praha.[3]
Det er få skriftlige kilder om Nikolaus som erkebiskop, men blant annet sier de islandske annaler at han ikke utførte sin biskopelige tjeneste eller betalte avgiftene til paven.[4] Annalene nevner også at han aldri hadde mottatt sitt pallium av paven og derfor i virkeligheten var en lekmann. Men ti år før utnevnelsen til erkebiskop hadde han tittelen «kannik av Århus og Roskilde», og var altså geistlig. I brev fra kong Olav Håkonsson kalles han clericus noster, «klerken vår». I Suhms danmarkshistorie hevdes at Nikolaus i 1376 hadde ansvaret for kongeborgene på Als sammen med broren sin, Peder Finkenow.[5]
Nikolaus forlot Nidaros og reiste til Danmark i 1386.[4] Høsten samme år døde han og ble etterfulgt som erkebiskop av Vinald Henriksson.
I Højby kirke i Odsherred på Sjælland er det på korets nordvegg funnet et kalkmaleri fra sent 1300-tall av Finkenow-familiens våpenskjold og innvielseskors, med portrett av kirkens stifter knelende bak, trolig erkebiskop Nikolaus selv.[6]
Det er funnet en grav med rike gravgaver i Højby kirke, og dette tyder på at erkebiskop Nikolaus er gravlagt der. Imidlertid er Finkenow-våpenskjoldet også funnet i Førslev kirke, der også hans bispestav og olavsøks er avbildet.[7]
I Ebbe Kløvedal Reichs roman En engels vinger fra 1990 opptrer erkebiskop Finkenow[8] som biologisk far til dronning Margrethes sønn, tronarvingen Olav Håkonsson. I romanen blir erkebiskopen funnet snikmyrdet i Højby havn i Odsherred, og da tronarvingen Olav dør, er det i romanen hans egen mor, dronning Margrethe, som står bak.
Referanser
- ↑ «Nikolas Jacobsson Finkenow». Store norske leksikon. 26. februar 2020. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Dybdahl, Audun (25. februar 2020). «Nikolas Jacobsson Finkenow». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Willy Johannsen: «Et gravfund i Højby kirke», Fra Holbæk amt, historiske årbøger (s. 61), 57. bind, 1963
- ↑ 4,0 4,1 Dybdahl, Audun (25. februar 2020). «Nikolas Jacobsson Finkenow». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. juni 2022.
- ↑ Willy Johannsen: «Et gravfund i Højby kirke», Fra Holbæk amt, historiske årbøger (s. 60-61)
- ↑ «Højby kirke; Danmarks kirker» (s. 147-48)
- ↑ Willy Johannsen: «Et gravfund i Højby kirke», Fra Holbæk amt, historiske årbøger (s. 58)
- ↑ Ebbe Kløvedal Reich: En engels vinger; forfatterweb.dk