Trond Gardarsson
| Trond Gardarsson |
|---|
Trond Gardarsson (død 22. august 1381) var norsk geistlig i senmiddelalderen. Han var erkebiskop av Nidaros fra 1371 til 1381[1].
Da Trond ble erkebiskop var både økonomien og samfunnet sterkt preget av svartedauden. Ifølge Trond pleide det å være omtrent 300 prester i Nidaros, men at det etter pesten var igjen omtrent 40 gamle og avfeldige prester[2]. Dermed ble det holdt betydelig færre messer. Det var også få ektefødte som var verdige å bli prester. Grunnet disse forholdene fikk Trond tillatelse av paven til å kalle 20 uektefødte og 10 prestesønner til prestegjerningen.
Tronds liv før 1363 er ukjent. Faren hans kan ha vært Gerd Smidsson, væpner og syslemann. Antagelig stammet Trond fra Østlandet[3]. Trond hadde en doktorgrad fra Karlsuniversitetet i Praha. I 1363 nevnes han som kannik i Nidaros. 22. oktober 1371 providerte paven Trond til erkebiskop.
Antagelig var Trond med i arbeidet med utviklingen av kristenretten, delen av norsk rett som omhandlet kirkelige forhold før reformasjonen[1][4].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Trond Gardarsson». Store norske leksikon. 19. mars 2021. Besøkt 3. januar 2022.
- ↑ «Trond (1371-1381)». Den katolske kirke (på norsk). Besøkt 3. januar 2022.
- ↑ Dybdahl, Audun (25. februar 2020). «Trond Gardarsson». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 3. januar 2022.
- ↑ Norseng, Per G. (20. februar 2018). «kristenrett». Store norske leksikon. Besøkt 3. januar 2022.