Lucy Smith

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lucy Smith

Lucy Caroline Smith (født Dahl; 12. oktober 1934 i Oslo, død 27. august 2013 i Oslo) var en norsk jurist, professor og rektor ved Universitetet i Oslo.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lucy Smith gikk på Slemdal skole og så på Oslo katedralskole og var eneste kvinne på sitt kull da hun begynte å studere jus på Universitetet i Oslo.[2] Hun var første kvinne i Norge som tok juridisk doktorgrad (1981). Hun ble den første kvinnelige jusprofessor i Norge i 1987,[3] og i 1993 ble hun Universitetet i Oslos første kvinnelige rektor[4], en stilling hun holdt til 1998.

I begynnelsen av 1970-årene bidro Smith til å etablere kvinnerett som eget fagområde, og hun var en av pionerene i faget barnerett[trenger referanse]. Hun publiserte boken Foreldremyndighet og barnerett (1980). I 2003 ble hun medlem av FNs barnekomité som overvåker barnekonvensjonen.

Fra og med slutten av 1970-årene ble hun kjent i næringslivet gjennom flere styreverv i norsk kultur- og næringsliv.[5] De fleste av disse holdt hun som første kvinne.[trenger referanse]

Smith ledet utvalget som utformet Børsloven (1985), og hun har publisert vitenskapelige arbeider innen børs- og verdipapirrett, deriblant Kampen på aksjemarkedet: en rettslig studie av selskapsovertak og forsvarstiltak (1988).[6]

Hun deltok på Bilderberg-konferansen i 1989.[7]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Smith var gift med Carsten Smith, tidligere høyesterettsjustitiarius.[8] Smith døde 27. august 2013, etter lengre tids sykdom.[9]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Lucy Smith var æresdoktor ved Uppsala universitet[10] og Københavns Universitet. I 1990 ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1995 ble hun hedret med kommandør av St. Olavs Orden[1] og i 2001 med kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen for sin innsats innenfor nordisk og norsk-svensk universitetssamarbeid.[11] I 2003 fikk hun UNICEFS ærespris.[trenger referanse]

Universitetet i Oslos administrasjonsbygg på Blindern er oppkalt etter henne.[2]

Annet[rediger | rediger kilde]

Hun ble kjent for det store publikum på 1980-tallet som overdommer i NRKs spørrelek Kvitt eller dobbelt og videre på 1990-tallet gjennom ukebladene.[trenger referanse]

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Kvinnerett – mål og midler (1975)
  • Foreldremyndighet og barnerett (doktoravhandling 1980)
  • Barn og foreldre (sammen med Peter Lødrup, 1981. 7. rev. utg. 2006)
  • Norsk rett og folkeretten (sammen med Carsten Smith, 1982)
  • Domstolenes adgang til å sette til side kontraktsvilkår etter prislovens § 18 (i TfR nr. 4/1982, s. 755–775)
  • Om misbruk av interne opplysninger ved aksjeomsetning – såkalt "insider trading" (i TfR nr. 2–3/1983, s. 145–162)
  • Kampen om aksjemarkedet (1988)
  • Fondsmegleres egenhandel (i Festskrift til Sjur Brækhus, 1988)
  • Barn, foreldre og menneskerettigheter (i Jussens Venner, 1991)
  • Parents and Children (sammen med Peter Lødrup, 1991)
  • Kjøps-, avtale- og pengekravsrett (sammen med G. Woxholt, 1993)
  • Den første kjærligheten – universitetet den gang og nå (i Festskrift til Carsten Smith, 2002)
  • Retten til å vite (i Hyldestskrift til Jørgen Nørgaard, København 2003)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 Lucy Smith, nbl.snl.no, besøkt 27. august 2013
  2. 2,0 2,1 «Nekrolog». Aftenposten. 2. september 2013. s. 18. 
  3. «Her er OL-dommerne». Dagbladet.no (på norsk). 23. mars 2007. Besøkt 2. mars 2018. 
  4. «Lucy Smith er død», abc nyheter, 27. august 2013: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2013. Besøkt 27. august 2013. 
  5. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 28. august 2013. 
  6. http://www.ub.uio.no/om/tall-og-fakta/ub-200-aar/personer/smith.html
  7. http://publicintelligence.net/1989-bilderberg-meeting-participant-list/
  8. NRK. «Lucy Smith er død». NRK. Besøkt 2. mars 2018. 
  9. «Lucy Smith er død», Uniforum, 27. august 2013: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/08/lucy-smith-er-dod.html
  10. «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 2007» (på Svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017. 
  11. «Svensk heder til Carsten og Lucy Smith», Aftenposten, 19. juni 2001, s. 10.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata