Lisbeth M. Imer

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Lisbeth M. Imer

Lisbeth M. Imer (født 1973 [1]) er en dansk arkeolog, som er ansatt som museumsinspektør og runeforsker på Nationalmuseet. Imer beskjeftiger seg primært med skriftkultur i Norden i jernalderen, vikingtiden og middelalderen. Hun er seniorforsker i oldtiden, middelalderen og renessansen. Hennes spesialitet er runernes opprinnelse, skriftkultur i jernalderen, vikingetidens runesteiner, grønlandske runeinnskrifter, runologiens historie, middelalderens epigrafikk og skriftkyndighet.[2]

Karriere

Lisbeth M. Imer tok sin artium fra Fjerritslev Gymnasium. Imer ble utdannet cand.mag. i forhistorisk arkeologi ved Københavns Universitet fra 1994-2003. Som student hadde Imer sin første museumsjobb på en arkeologisk utgravning ved Esbjerg Museum i 1996.

Året etter Imer ble cand.mag. gikk hun i gang med sin doktorgradsavhandling, som hun arbeidet på fra 2004-2007.[3] Ph.d.-avhandlingen fokuserte på runer og runeinnskrifter i forhold til både kronologi, kontekst og funksjon i Skandinavias jernalder og vikingetid. Avhandlingens resultater ble deretter publisert i to bind i Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie.[4][5]

I dag er Imer en av verdens ledende rune-eksperter, som hovedsaklig beskeftiger seg med skriftkultur i Nordens jernalder, vikingetid og middelalder. Hun er kjendt som en tverfaglig forsker med et stort nettverk innenfor arkeologien, historiefaget og språkvitenskapen. Imers antikvariske ansvarsområde på Nationalmuseet er runologien[6], noe som innebærer undersøkelse av nye funn av (rune)innskrifter. Faget runologi har stor årvåkenhet i pressen.[7][8]

Imer har i samarabeid med sprokforskeren Krister Vasshus arbeidet med publiseringen og formidlingen av Vindelev-brakteaterne.[9]

Imer er også kjent for sitt arbeid med blyamuletter, som er en relativt oversett gjenstandsgruppe fra middelalderen. Hun har i sitt arbeid forsøkt å gjøre oppmerksom på, at innskrifter på blyamuletter ikke bare skrives med runer, men også med latinske bokstaver, som har ført til en stigning i funn av blyamuletter med latinske bokstaver blant funn med detektorer.[10]

Lisbeth M. Imer stod bak introduksjonen av huggesporsanalyser i Danmark. Det er en analysemetode, som er utviklet av Laila Kitzler Åhfeldt fra Riksantikvarieämbetet i Stockholm. Sammen har de to forskerne analysert en rekke runesteiner i Danmark, og argumentert for at den store Jelling-stein er hugget av en runerister ved navn Ravnunge-Tue.[11] Den samme som har hugget Læborg-steinen i Vejen kommune. Forskningen kombinerer historiske, runologiske og lingvistiske kilder og er utgitt i en artikkel i det annerkente videnskapelige tidsskrift Antiquity.[12]

I 2016 utga Imer Danmarks Runesten,[13] der ble nominer⁽t til Årets historiske bog[14][15] og Weekendavisens litteraturpris.[16] Boken utkom i andre utgave i 2023.[17] Danmarks Runesten er den eneste bok om runestein i Danmark, som gir en kontekstuell og kulturhistorisk fremstilling av runestein som fenomen og deres betydning for (primært) vikingetidens historieskrivning.

I 2017 utkom boken om de grønlandske runeinnskrifter Peasants and Prayers.[18] I denne boken forsøker Imer å beskrive skriftkulturen, som den så ut på landet i middelalderen.

I 2018 utgav Imer boken Rigets runer som en del av Aarhus Universitetsforlags serie av 100 danmarkshistorier. Denne boken er en oppsamling av runenes historie fra de eldste tider i jernalderen til nåtiden.[19]

I 2021-2022 skapte hun podcastserien Magtens Kvinder sammen med journalist og TV-tilrettelegger Micha Fuglede, hvor de i 11 avsnitt beskriver en rekke av de mest mektige av Danmarks dronninger. I programmeene medvirker dessuten mektige kvinner fra nåtiden som Mia Wagner, Margrethe Vestager, Helle Thorning-Schmidt og Pia Kjærsgaard.[20]

Imer mottok i 2021 Dronning Margrethe II's Videnskabspris.[21]

I 2022 utgav Imer barneboken Runernes Verden sammen med historiker Anders Lundt Hansen og videnskapstegner Niels Roland, hvor rune formidles til barn. Sammen med tegneserien har de også skapt undervisningsmateriale[22], som har fått gode anmeldelser.[23][24] I innledningen forteller forfatterne at "Runerne er den første skrift, der blev nedfældet i Norden. De blev opfundet omkring år 150 og har været i brug mere eller mindre lige siden. Gennem runerne får vi adgang til fortidens verden. Vi kan læse navne på fortidens mennesker, og vi kan lære lidt om, hvad de gjorde, hvordan de var beslægtede og samme tider, hvordan de døde. Gennem runerne taler de direkte til os".[25]

Imer har skrevet nesten 100 artikler,[26] som hovedsaklig beskjeftiger seg med nordisk skriftkultur fra jernalder til middelalder. Imer er dessuten kjent som en flittig formidler av sin forskning[27][28], og har skrevet mange populærvitenskapelige artikler til tidsskrifter som Skalk.[29][30][31]

Lisbeth M. Imers runeforskning skapte i 2023 overskrifter verden over, da hun understreket at dronning Tyra spilte en meget vesentlig rolle i vikingetidens statsdannelse. Forskningen i Jellingdynastiet og dronning Tyra er formidlet i Danmarks Radios programserie Gåden om Thyra med historikeren Cecilie Nielsen som vert, og hvor Imer medvirket som en av de bærende ekspertene.[32] Resultatene er siden blitt diskutert av andre eksperter.[33]

Priser og heder

Bibliografi

Bøker

  • 2007 Runer og runeindskrifter. Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid. Ph.d.-afhandling, Københavns Universitet.
  • 2015 Jernalderens runeindskrifter i Norden - kronologi og kontekst (2015). Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie (2013). ISBN 978-87-87483-53-7
  • 2015 Jernalderens runeindskrifter i Norden - kronologi og kontekst: katalog Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie (2014). ISBN 9788787483551
  • 2016 Danmarks runesten - En fortælling, Nationalmuseet og Gyldendal. ISBN 978-87-02-19132-5
  • 2017 Peasants and Prayers. The inscriptions of Norse Greenland. Publications from the National Museum Studies in Archaeology & History Vol. 25 ISBN 978-87-7602-345-4
  • 2018 Rigets runer, Aarhus Universitetsforlag (2018). ISBN 978-87-71-84585-3
  • 2022 Anders Lundt Hansen, Niels Roland & Lisbeth M. Imer: Runernes verden, Forlaget Eudor. ISBN 978-87-94015-33-2
  • 2023 Danmarks runesten: En fortælling (Ny opdateret udgave), Nationalmuseet og Gyldendal 2023. ISBN 9788702407648

Artikler

  • 2019 Lisbeth M. Imer & Laila Kitzler Åhnfeldt: Rune Carvers and Sponsor Families on Bornholm. Danish Journal of Archaeology, 8, S. 1-21. https://doi.org/10.7146/dja.v8i0.113226
  • 2021 Imer, Lisbeth M.. "Lumps of Lead – New Types of Written Sources from Medieval Denmark". The Meaning of Media: Texts and Materiality in Medieval Scandinavia, edited by Anna Catharina Horn and Karl G. Johansson, Berlin, Boston: De Gruyter, 2021, S. 19-38. https://doi.org/10.1515/9783110695366-002
  • 2022 Lisbeth M. Imer Runic writing on Bornholm. I: Det öppna och det fördolda: Runor i olika sociala miljöer från senvikingatid till efterreformatorisk tid. Kitzler Åhfeldt, L. & Källström, M. (red.). Visby: Riksantikvarieämbetets förlag, S. 62-87
  • 2023 Lisbeth M. Imer, Laila Kitzler Åhfeldt & Henrik Zedig: A lady of leadership: 3D-scanning of runestones in search of Queen Thyra and the Jelling Dynasty. Antiquity, 97(395), 2023, 1262-1278. doi:10.15184/aqy.2023.108
  • 2023 Lisbeth M. Imer & Krister Vasshus (2023). Lost in transition: The runic bracteates from the Vindelev hoard. NOWELE, 76(1), 60-99. https://doi.org/10.1075/nowele.00074.ime

Referanser

  1. ↑ «Lisbeth M. Imer». Altinget.dk. Besøkt 3. mai 2022. 
  2. ↑ Lisbeth M. Imer. Nationalmuseet. Hentet 28/11-2023
  3. ↑ Lisbeth M. Imer 2007. Runer og runeindskrifter. Kronologi, kontekst og funktion i Skandinaviens jernalder og vikingetid (2007). Ph.d.-afhandling, Københavns Universitet.
  4. ↑ Lisbeth M. Imer 2015a. Jernalderens runeindskrifter i Norden - kronologi og kontekst. Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie (2013). ISBN 978-87-87483-53-7
  5. ↑ Lisbeth M. Imer 2015b. Jernalderens runeindskrifter i Norden - kronologi og kontekst: katalog. Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie (2014). ISBN 9788787483551
  6. ↑ Lisbeth M. Imer 2021. Sprog og skrift i vikingetiden. I: J. Varberg & P. Pentz (red.) Togtet: På rejse i vikingernes verden. København, Strandberg Publishing. S. 83-102.
  7. ↑ https://www.dr.dk/nyheder/indland/lene-og-anders-renoveringsprojekt-tog-en-uventet-drejning-under-koekkengulvet-laa
  8. ↑ Ny forskning opklarer 1000 år gammelt mysterie - TV 2
  9. ↑ Lisbeth M. Imer & Krister Vasshus 2023. Lost in transition: The runic bracteates from the Vindelev hoard. NOWELE, 76(1), 60-99. https://doi.org/10.1075/nowele.00074.ime
  10. ↑ Lisbeth M. Imer 2021. "Lumps of Lead – New Types of Written Sources from Medieval Denmark". The Meaning of Media: Texts and Materiality in Medieval Scandinavia, edited by Anna Catharina Horn and Karl G. Johansson, Berlin, Boston: De Gruyter, 2021, S. 19-38. https://doi.org/10.1515/9783110695366-002
  11. ↑ Lisbeth M. Imer, Laila Kitzler Åhfeldt & Henrik Zedig: A lady of leadership: 3D-scanning of runestones in search of Queen Thyra and the Jelling Dynasty. Antiquity, 97(395), 1262-1278. doi:10.15184/aqy.2023.108
  12. ↑ A lady of leadership: 3D-scanning of runestones in search of Queen Thyra and the Jelling Dynasty | Antiquity | Cambridge Core
  13. ↑ No label or title -- debug: Q79954428, Wikidata Q79954428 
  14. ↑ 14,0 14,1 Årets Historiske Bog 2016 - Historie-online.dk. Hentet 30/3-2017
  15. ↑ Årets Historiske Bog 2016 - DR.dk. Hentet 30/3-2017
  16. ↑ 16,0 16,1 WEEKENDAVISENS LITTERATURPRIS 2016. Ritzau. Hentet 3/5-2022
  17. ↑ Lisbeth M. Imer 2023. 2023. Danmarks runesten: En fortælling (Ny oppdatert utgave), Nationalmuseet og Gyldendal. ISBN 9788702407648
  18. ↑ Lisbeth M. Imer 2017 Peasants and Prayers. The inscriptions of Norse Greenland. Publications from the National Museum Studies in Archaeology & History Vol. 25 ISBN 978-87-7602-345-4
  19. ↑ Lisbeth M. Imer 2018 Rigets runer, Aarhus Universitetsforlag (2018). ISBN 978-87-71-84585-3
  20. ↑ Magtens Kvinder. Nationalmuseet
  21. ↑ 21,0 21,1 Runeforsker modtager Dronning Margrethe II’s Videnskabspris. Altinget.dk. Hentet 26/4-2022
  22. ↑ Runernes verden – undervisningsmateriale til download
  23. ↑ Runernes verden. historie-online.dk. Hentet 14/12-2023
  24. ↑ Runernes verden. Eudor. Hentet 14/12-2023
  25. ↑ Anders Lundt Hansen, Niels Roland & Lisbeth M. Imer: Runernes verden, Forlaget Eudor (2022). ISBN 978-87-94015-33-2
  26. ↑ Lisbeth Imer – Publikation — Kulturministeriets Pure-Konsortium for arkiver, biblioteker og museer
  27. ↑ Lisbeth M. Imer & Krister Vasshus 2023. Verdens ældste Odin fundet i Vindelev. Forskerzonen.
  28. ↑ https://pure.kb.dk/ws/portalfiles/portal/100522166/MoM_43_3_imer.pdf
  29. ↑ L. Imer & A. Leegaard Knudsen, A. 2023, Hvis vægge kunne tale, Skalk. 2023, 3, S. 9-13
  30. ↑ A. Bak, L. Bregnhøj, L.M. Imer, S. Trudsø 2021. Harald Blåtands runesten i Hvidovre. Skalk, 2021, 3. S. 32-34.
  31. ↑ M.B. Henriksen, L.M. Imer & X. Pauli Jensen 2021. Harjakammen og den ældste runeindskrift. Skalk, 2021, 6. S. 20-23.
  32. ↑ Gåden om Thyra
  33. ↑ Har Nationalmuseet ‘afsløret’ Jellingstenens runehugger? Uafhængige forskere er skeptiske. Videnskab.dk. Hentet 28/11-2023


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Lisbeth_M._Imer&oldid=321137»