Kvernberget

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kvernberget sett fra Jørihaugen (Rensvik) på Frei.
Foto: Harald Oppedal
Kvernberget sett fra Lasken på Gomalandet

Kvernberget er et fjell i Kristiansund. Det har en høyde på 205 meter over havet. [1] Kristiansunds lufthavn er oppkalt etter fjellet. Kvernbergets topp er et populært turmål for folk i Kristiansund, derfra er det praktfull utsikt over store deler av ytre Nordmøre. På toppen av fjellet er det plassert viktige instrumenter for flyplassen, bl.a. VHF-peileutrustning.

Navnet Kvernberget kommer sannsynligvis av at fjellet likner ei handkvern, et redskap som i middelalderen ble brukt til å forvandle korn til mel, og som var velkjent over hele landet, også på Grip. Havet utenfor Grip var et rikt fiskefelt og skulle man på fiskefeltet vite hvor man var, måtte man kunne sine fjell; og ett av dem liknet ei kvern, ei handkvern. Ordet handkvern ble tatt i bruk da bekkekverna ble introdusert i seinmiddelalderen. Handkverna brukes fremdeles, bl.a. i Nord-Afrika.

Flere tolkninger av navnet

Kvernberget sett fra NV, øya Skorpa i mellomgrunnen.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Det er lansert flere tolkninger av navnet Kvernberget, og de kan deles i to grupper. Den ene tolkningen hevder at navnet henger sammen med plantenavnet kvann,(Angelica Archangelica) en ettertraktet plante i skjermplantefamilien, den andre gruppen tolkninger hevder at navnet har noe med kverner å gjøre.[2]

Den lokale uttalen Kvennberget åpner for flere tolkingsmuligheter. Kvenn er såvel flertallsform av plantenavnet kvann som dialektuttale for gjenstandsbetegnelsen kvern. Dessuten hevder noen urinnvånerne i området at navnet kommer av at fjellet ser ut som en liggende kvinne; derav navnet kvennberget (kvinneberget).[3] [4] [5]

Mange stedsnavn har sammensetningen kvann og fjell. Men store mengder av planten kvann finner man IKKE på eller ved Kvernberget. Likevel er det denne tolkningen som hevdes i Norsk stadnamnleksikon. Det tas riktignok et forbehold - "venteleg".[6]

Et sjøkart fra 1791 er trolig den eldste skriftlige kilde for navnet Kvernberget. På kartet kan man lese navnet Quern Berget.[7]

Fikk fjellet sitt navn fordi det her var kvernsteinsbrudd? Kvernberg er et fellesnavn for slike lokaliteter. Eller lå det et markant kvernhus nær ved fjellet, slik at det fikk navn etter kvernhuset? Begge disse tolkingene kan avskrives. Bergarten egnet seg ikke til hugging av kvernsteiner, og her er ingen spor etter slik virksomhet. Vi vet heller ikke om noe kvernhus eller bekkekvern som kunne gi opphav til navnet. [8] [9]

Navnet er sannsynligvis langt eldre enn bekkekverna i Norge, og det er en hånddrevet kvern vi må tenke på. Silhuetten av fjellet har store likheter med ei handkvern, et redskap som var vel kjent i middelalderen.[10] For fiskerne på havet utenfor Grip var Kvernberget et viktig hjelpemiddel til å finne de gode fiskeplassene. De tok peilinger etter faste punkt i landskapet rundt seg, og ga fjellene navn som ga assosiasjoner. Den mest troverdige tolkningen av stedsnavnet Kvernberget er derfor at fjellets silhuett fra nord likner ei handkvern. [11]

Fjell som likner noe

Det er mange navn på fjell som tolkes ut fra visuell likhet. I Kristiansund ligger Bjønnahaugen, også den på Nordlandet, og likner på en sovende bjørn.

Utefor Sunnfjord ligger "Den norske hest" som minner mye om en hesterygg. Fjellets offisielle navn er Alden. Dette er et markant fjell som sees langt til havs og er et sikkert landemerke. Lett synlig fra Kaibakken i Kristiansund ligger Jørgenvågsalen. Formasjonen minner om en "sal" og fjellet ligger nær ved gården Jørgenvåg.

Fjell kan også skifte navn. På Averøy ligger et fjell som i dag heter Bremsneshatten; vi synes den likner en hatt. Løvenørn kaller dette fjellet Plak-Myssen. En plakkmyss er en sel, en fornorsking av det nederlandske ordet, og arten heter klappmyss på moderne norsk. Opprinnelig skal navnet ha vært Brimill, og det likner hodet på en sel, (en steinkobbehan), som stikker hodet opp av sjøen.[12] [13]

Kvernberget i landtoningen

Kvernberget sett fra Grip. Illustrasjon tegnet av Karl Ragnar Gjertsen etter fotografi.

Behovet for å navigere på havet utenfor Nordmøre var påtrengende allerede tidlig i middelalderen, lenge før 1742 da Kristiansund fikk bystatus. Nordmøres viktigste tettbebyggelse var lenge fiskeværet Grip som lå ute i havet nord for dagens Kristiansund. Allerede tidlig i middelalderen var Grip et viktig fiskevær og sentrum på Nordmøre. Den viktige arbeidsplassen var Griphavet, og der gjaldt det å finne tilbake til de gode fiskeplassene. For å vite hvor man var på havet tok man krysspeilinger etter landet omkring; en tok med, het det. Lett identifiserbare fjell var viktige i denne sammenheng, og ett slikt landemerke var Kvernberget. I silhouetten av fjellene, landtoningen, sett fra Griphavet fremstår Kvernberget omtrent som tverrsnittet av en håndkvern.[11]

Handkverna var et redskap alle kjente både i middelalderen og på 1700-tallet. Illustrasjon tegnet av Karl Ragnar Gjertsen etter en gjenstand som tilhører Nordmøre Museum i Kristiansund.

Poul de Løwenørns kystbeskrivelse fra 1791–1803 forteller at Kvernberget ble brukt på denne måten. Her beskrives landskapet sett fra sjøen når et skip befinner seg i Griphølen, utenfor åpningen av Trondheimsleia. Tustna og Stemshesten nevnes, Magnillberget og Freikollen likeså. Quærn-Bierget og Plak-Myssen nevnes som fjell som kan brukes til å sikte seg inn, og allerytterst er Øen Grib som er et meget godt merke.[14]

Fiskerne som bodde på Grip i middelalderen har ikke etterlatt noen skriftlig beretning om sine navigasjonsmetoder. Men at de tok med og brukte fjellet som liknet den kverna de hadde hjemme er ganske sikkert.

Bildegalleri

Utsikt fra toppen av Kvernberget

Referanser

  1. ↑ norgeskart.no besøkt 2. august 2026
  2. ↑ «Romsdalsposten 1984.11.06». Norge;Møre og Romsdal;Kristiansund. 06.11.1984. 
  3. ↑ «Tidens krav ( Kristiansund) 1998.08.14». Norge;Møre og Romsdal;;Kristiansund. 14.08.1998. s. 9. 
  4. ↑ «Romsdalsposten 1984.11.06». Norge;Møre og Romsdal;Kristiansund. 06.11.1984. 
  5. ↑ «Tidens Krav 1967.01.14». Norge;Møre og Romsdal;Kristiansund. 14.01.1967. 
  6. ↑ Norsk stadnamnleksikon. Utg. 1980
  7. ↑ Poul de Løvenørn, s sjøkart, publisert 1791
  8. ↑ «Romsdalsposten 1984.11.06». Norge;Møre og Romsdal;Kristiansund. 06.11.1984. 
  9. ↑ «Tidens krav ( Kristiansund) 1996.03.02». Norge;Møre og Romsdal;;Kristiansund. 02.03.1996. 
  10. ↑ Kristofer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. Bind II, s. 10 -
  11. ↑ 11,0 11,1 Karl Ragnar Gjertsen: Storkvenna på Nordlandet. I Årbok for Nordmøre 1987.
  12. ↑ Nils Hallan: Om gardsnamnet Bremsnes. I Årbok for Nordmøre 1984.
  13. ↑ Årbok for Nordmøre. Kristiansund. 1984. s. 10- 12. 
  14. ↑ Løvenørn, Poul (1812). Oplysende Beretninger for de Søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst. Trykt hos Ernst Andreas Herman Møller, Hof- og Universitetsbogtrykker. s. 14. 

Litteratur

Se også


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Kvernberget&oldid=288881»