Johanneskirken

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen omhandler kirken i Bergen. For den tidligere kirken i Oslo, se Johannes kirke. For kirken i Stavanger, se Sankt Johannes kirke.
Johanneskirken
Fil:Johanneskirken i Bergen 2020.12.29.jpg
Front, julen 2020
Foto:Svein Harkestad
Byggeår1894
Arkitektur
PeriodeNygotikk
ArkitektHerman M. Backer
TeknikkMur
ByggematerialeGlassert tegl, granitt sokkel
TårnHovedtårn 61 meter høyt, fire trappetårn
TakrytterEn liten kopperstekket takrytter over krysset
PortalHovedportal i tårnfoten, to motstående portaler i langmurene
KorAbsidalt avsluttet kor, kapell, sakristi
SkipEnskipet, korsarmer med galleri
Kirkerommet
PrekestolFra 1894, himlingen fra 1899 tegnet av Backer utført av snekker M. Isaksen
DøpefontAv sandstein fra 1894 av AFW von Hanno
AlterAltertavle, Kristus i bønn (Mark. 1,35) av Marcus Grønvold 1894
DiverseGlassmalerier, stjernemotiver 1894
Beliggenhet

Johanneskirken er en nygotisk langkirke fra 1894 i Bergen i Bjørgvin bispedømme, og har det største kirkerommet i byen med 730 sitteplasser.

Kirken ligger på Sydneshaugen og inngår i den historiske byaksen som strekker seg fra Vågen gjennom sentrum og opp mot Nygårdshøyden.

Kirken ble tegnet av arkitekt Herman Backer og er oppført i tegl.

Planer om kirke på Sydneshaugen kan spores tilbake til 1600-tallet, men dagens kirke ble oppført etter en arkitektkonkurranse i 1888 og vigslet i 1894. Den er utformet som en enskipet langkirke med korsarmer og inngår som en del av universitetsområdet på Sydneshaugen, omgitt av Universitetet i Bergen og tilhørende institusjoner.

Kirken ble oppført i en periode med omfattende kirkebygging i Norge på 1800-tallet. Den brukes til gudstjenester og som konsert- og kulturarena og gjennomgår en omfattende hovedrehabilitering fra 2023 til 2029.

Beliggenhet og byrom

Johanneskirken markerer den vestlige avslutningen av Bergens historiske øst–vest-akse fra Vågen via Torget og Torgallmenningen. Vestre Torggaten leder fra Torgallmenningen opp til kirken via Johanneskirketrappen.[1][2]

Med et 61 meter høyt tårn er kirken et tydelig landemerke i bybildet. Den er orientert etter gatemønsteret, med tårn og hovedinngang mot nordøst og byens sentrum.[3] Den inngår i universitetsområdet på Sydneshaugen. Rett bak kirken ligger Universitetsbiblioteket i Bergen, og like sør for denne Universitetsmuseet i Bergen med sine naturhistoriske og kulturhistoriske samlinger. I området ligger også Sydneshaugen skole.

Historie

Historismen, særlig i form av nygotikk, gjorde seg i Norge gjeldende fra omkring 1850 og er preget av at man søkte å etterligne og gjenopplive stiluttrykk fra eldre perioder, for eksempel gotikk eller barokk. Gjennom kirkearkitekturen spredde historismen seg over hele landet.[4][5] Høye tårn og slanke spir er et typisk trekk ved nygotikken.[6] I siste halvdel av 1800-tallet ble det reiste mange nye kirker blant annet på bakgrunn kirkeloven av 1851. De fleste kirker oppført på den tiden var nygotiske både i tømmer og i mur;[7][8] mur og rød tegl var vanligst i byene.[9] Johanneskirken og Arendal kirke er kulminasjon av fargerik og dekorativ nygotikk i tegl.[10]

Planlegging og oppføring (1684–1894)

Planer om kirke på Sydneshaugen kan spores tilbake til 1684, da forretningsmannen Jørgen Thor Møhlen fikk kongelig tillatelse til å oppføre en kirke i området.[11] Det er uklart om Møhlens kirke ble realisert.[12]

Johanneskirken ble oppført på den brede plassen eller allmenningen vedtatt i reguleringsplan i 1855.[13] I 1869 ble det nedsatt en byggekomité for å utrede kirkebygging i den vestlige delen av Bergen. I 1888 ble det avholdt arkitektkonkurranse om ny kirke, med 15 innkomne forslag.[14]

Arkitekt Herman Backer ble tildelt førstepremie. Det ble deretter besluttet at Backer, Ludvig Solberg og Löwzow skulle utarbeide nye forslag. I 1889 innstilte bedømmelseskomiteens flertall på å anta Backers planer, og hans utkast ble valgt.[15][16] Byggekomiteen vurderte at forslaget i større grad enn Ludvig Solbergs holdt seg innenfor den fastsatte økonomiske rammen, og la også vekt på planens klarhet og hensiktsmessige disposisjon.[17]

Valget av Backers plan var ikke uten motforestillinger. I et debattinnlegg i Bergens Tidende mars 1890 argumenterte arkitekt Schak Bull for at Solbergs forslag burde foretrekkes, og stilte spørsmål ved om de økonomiske rammene var tillagt for stor vekt i bedømmelsen.[18] Representantskapet vedtok samme år å oppføre kirken etter Backers plan, med en kostnadsramme på 225 000 kroner.[19]

Kirken ble oppført i tegl med maskinproduserte, hardbrente murstein og mørtel basert på kalk og sement. Den ble anlagt med lengdeakse nordøst–sørvest, med kor i sørvest og tårn og hovedinngang vendt mot nordøst, mot byen.[20][11] Grunnsteinen ble nedlagt 27. november 1891 ved en seremoni på Sydnes, der biskopen holdt tale.[21]

Det ble bestilt store mengder tegl fra både Tyskland og norske teglverk. Fasademursteinene ble blant annet levert fra Ullersdorfer Werke i Tyskland, mens betydelige leveranser til bakmur og innvendig murverk kom fra norske produsenter, blant annet Bø teglverk på Karmøy.[22]

Til sammen ble det bestilt over 700 000 murstein til selve oppføringen, og inkludert fundamenteringen er det anslått at om lag én million stein inngikk i bygget. Underveis ble det også gjort enkelte endringer i de opprinnelige spesifikasjonene, blant annet i valg av materialer til taket.[22]

Da kirken sto ferdig i 1894, var den stipulerte byggesummen overskredet med 119 000 kroner.[17] Kirken hadde opprinnelig om lag 1 250 sitteplasser.[22]

Vigsling og tidlig virksomhet (1894–1918)

Johanneskirken ble vigslet 15. mars 1894 av biskop Jørgen Hvoslef.[23] Klokkene ringte klokken 9, og en prosesjon med biskopen, byens presteskap, kommunale myndigheter og representanter for menigheten gikk fra Dragefjellets gymnastikksal til kirken. Til tross for dårlig vær var fremmøtet stort, og kirken ble fylt til siste plass.[24]

Vigslingen fulgte ordinær kirkeinnvielsesliturgi. Inngangsbønnen ble lest av pastor Iversen, og flere av byens prester deltok i skriftlesningene. Biskop Hvoslef preket over evangeliet etter Johannes 17,3.[24] Orgelet ble spilt av Gabriel Tischendorf under seremonien; han var senere kirkens første organist frem til 1914.[25][26]

Mellomkrigstiden (1918–1940)

Fil:Gulvbelegg i Johanneskirken.jpg
Gulvbelegg legges i 1928.

I mellomkrigstiden gjennomgikk kirken flere tekniske og bygningsmessige oppgraderinger. I 1925 ble gassbelysningen erstattet med elektrisk lys. På 1930-tallet ble det utført vedlikeholdsarbeider på murverk og glassmalerier, herunder omfuging og restaurering. I 1934 ble det opprinnelige taktekket skiftet ut. Perioden var preget av tiltak for å utbedre vedvarende fuktproblemer og modernisere bygningen.[22]

Krigstid og modernisering (1940–1970)

Under andre verdenskrig ble kirken påført mindre skader, blant annet på vinduer som følge av eksplosjonsulykker på Vågen i 1944.[22] Alterbildet «Jesus i bønn» ble under krigen tatt ned og oppbevart i sikkerhet, sammen med andre kunstgjenstander, i Hansas ølkjeller under Fløyfjellet.[27]

Påskedag 1942 leste prestene i kirken opp den kirkelige bekjennelseserklæringen Kirkens Grunn, og nedla samtidig sine statlige embeter som ledd i kirkens protest mot okkupasjonsmakten. De fortsatte sin tjeneste som prester i kirken, i tråd med biskopenes linje under kirkekampen. Det ble ført egen protokoll over kirkelige handlinger i denne perioden.[27]

Julesalmen Det lyser i stille grender ble første gang fremført i Johanneskirken på julaften 1944. Det var siste krigsjulen den ble fremført av et jentekor fra bydelen Fridalen, dirigert av komponisten selv, Lars Søraas d.y.[28]

I etterkrigsårene ble krigsskadene utbedret. 1950- og 1960-tallet ble det gjennomført tiltak for å avhjelpe fuktproblemer, blant annet impregnering av murverk og arbeider på fasadene. Bygningen ble også modernisert med sanitæranlegg, tekniske oppgraderinger og nytt varmeanlegg. I 1967 ble orgelet ombygget.[22]

Senere rehabiliteringer og modernisering (1970–2022)

Fra 1970-tallet ble det gjennomført flere vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak, både i interiør og eksteriør. I forbindelse med 100-årsjubileet i 1994 ble det utført omfattende tekniske oppgraderinger og restaureringsarbeider, herunder arbeid på orgelet, lydisolering mellom kapell og kirkerom, etablering av nytt varmeanlegg og utskifting av fuger og enkelte murstein. Det ble også gjennomført innvendig rehabilitering av maling og dekor.[22]

Jubileet ble markert med en festgudstjeneste ved biskop Per Lønning, der også Bergen Domkantori deltok. I løpet av jubileumsuken ble det arrangert flere konserter og kulturarrangementer i kirken. Det ble også utgitt en jubileumsbok om kirkens historie og menighetsliv.[29][30]

I 1999 ble orgelet restaurert med sikte på å tilbakeføre det til en tilstand nær den opprinnelige fra 1894.[31][32] I 2012 ble kapellet omgjort til kafé. Året etter ble det gjennomført fasadearbeider på deler av tårnet som følge av sprekkdannelser i murverket.[33]

I 2014 deltok kong Harald V ved en jubileumsgudstjeneste for Sjømannskirken i Johanneskirken.[34][35]

I 2017 ble det gjennomført en tilstandsanalyse som påpekte behovet for videre undersøkelser og større rehabiliteringstiltak.[33] Samme år deltok statsminister Erna Solberg ved et arrangement i kirken da Bergen ble feiret som Norges reformasjonsby.[36] I oktober samme år ble kirkespiret, som hadde stått siden oppføringen og veide om lag 200 kilo, demontert etter at det var påvist rustskader i festekonstruksjonen.[37]

I 2022 ble det gjennomført arbeider på taket og ventilasjonstårnene, inkludert oppføring av nye ventilasjonstårn mot vest.[22]

Hovedrehabilitering (2023–2029)

I 2023 ble det igangsatt en omfattende rehabilitering av kirken, med planlagt ferdigstillelse i 2029. Prosjektets kostnadsramme er anslått til om lag 330 millioner kroner. Omtrent 85 prosent av midlene finansieres av staten gjennom Kirkebevaringsfondet, mens Bergen kommune dekker resten.[38][39]

Rehabiliteringen omfatter istandsetting av bygningen etter langvarige fukt- og vedlikeholdsproblemer. Arbeidene inkluderer reparasjon og utskifting av skadet murverk og fuger, restaurering av vinduer, utbedring av tak og utskifting av kobbertekking på tårn og takflater. Det elektriske anlegget fornyes, og det etableres bergvarmeanlegg.[40][41]

Bruk

Fil:17Mai2009 11.jpg
Johanneskirken sett på lang avstand med feiring av 17. mai på Torgallmenningen.

Johanneskirken tilhører Bergen domkirke menighet og brukes til gudstjenester og kirkelige handlinger.[42] Kirken har også en utstrakt bruk som konsert- og kulturarena,[43] blant annet for julekonserter med profesjonelle artister og ensembler.[44][45][46] Kirkerommet benyttes også som øvingslokale for Sankta Sunniva Kammerkor.[47]

Bygningen

Eksteriør

Johanneskirken er oppført i nygotisk stil og utformet som en enskipet langkirke med korsarmer. Bygningen er oppført i glasert tegl på sokkel av granitt. Korsarmene og koret, som har tilbygg for kapell og sakristi, avsluttes polygonalt. Hovedinngangen i tårnfoten er utformet som en spissbuet portal med flere inntrukne ledd. Skipet har innganger i langmurene, og korsarmene nås via trappetårnene i sørvest.[48][49]

Skipet har tre par spissbuede vinduer, koret fem og hver korsarm tre. Tårnets andre etasje har et stort vindu mot nordøst. Over dette følger grupper av lansettvinduer, og øverst er det spissbuede lydåpninger på alle sider.[48][49]

Fasaden er dekorert med lisener, horisontale bånd og gesimsfriser, delvis i sortglasert tegl. Sokkeletasjen er markert ved et fremspringende parti med vinduer og dører, som gir bygningen preg av to etasjer. Takene over skip, kor og korsarmer er tekket med skifer, og over krysset står en mindre takrytter tekket med kobber.[48][49]

Tårnet

Det 61 meter høye tårnet, som er Bergens høyeste,[50] er plassert i nordøstre ende av kirken. Murverket i hovedtårnet trappes inn for hvert nivå og avsluttes i gavlmotiver som bærer en åttekantet, kobbertekket tårnhjelm med lysåpninger i øvre del. I vinklene mellom kor og korsarmer finnes også mindre, åttekantede tårnoppbygg.[48][49]

Kirkeklokker og klokkespill

Fil:Klokkene.jpg
Kirkeklokkene i 1959.

Tårnet har tre kirkeklokker fra oppføringstiden. Klokkene ble støpt i stål i Wuppertal i Tyskland og har følgende innskrifter:[51]

Den store klokken Den midterste klokken Den lille klokken

Dyrekjøbte menighed
Kom til Herrens hus i fred!
Lad min klare, dybe klang
Samle dig i bøn og sang.

Om dødens fred og gravens ro
Jeg bringer bud:
Gak ind med Jesu sande tro
Til himlens Gud.

Min klokkeklang
Om tidens gang
Dig minder,
At den beredt
Kan altid stedt
Dig finde.

I tillegg ble det 17. mai 2014 innviet et carillon i tårnet, bygget av Royal Eijsbouts i Asten i Nederland. Instrumentet består av 48 klokker med en samlet vekt på om lag 15 tonn; den største veier 2 200 kg og den minste 8 kg.[52] Klokkene er dekorert med motiver fra kirkens interiør; den største har et relieff av altertavlemotivet Jesus i bønn.[53][54]

Interiør

Kirkerommet er det største i Bergen[55] og har pussete og hvitmalte vegger. Over et mørkbeiset brystpanel er det malt horisontale bånd i blått, gult og rødt samt felt med diagonalt rutemønster. Galleri finnes i korsarmene og langs nordøstveggen; orgelgalleriet bæres delvis av skipets søyler. Galleri og himling har mørk beis. Korskillet i smijern er tegnet av arkitekt Hans Heinrich Jess.[48][56]

Alle større vinduer i kirkerommet har glassmalerier. I korets tre vinduer er det stjernemotiv i hovedfeltene. De øvrige vinduene har enklere stjernemotiver i varierende farger. Glassmaleriene ble levert av firmaet Dr. H. Oidtmann & Co. i Linnich i Rhinland.[56][22] Freskomaleriene i kirkens menighetshus fra 1924 er utført av Hugo Lous Mohr.[57] Kirken hadde opprinnelig 1250 sitteplasser som senere ble begrenset til 730.[58][55]

Alter

Fil:Johanneskirken, Bergen, Noruega, 2019-09-08, DD 78-80 HDR.jpg
Interiør fra Johanneskirken med korpartiet og alterbildet av Marcus Grønvold i 2019.

Kirkens hovedalter er et rektangulært kassealter av tre. Altertavlen består av et oljemaleri på lerret utført av Marcus Grønvold i 1894, med motivet «Jesus i bønn».[53][59] Maleriet er innfelt i en gotiserende ramme tegnet av arkitekt Backer og utført i eik. Rammen er utformet med spissbuet overdel og vertikale sidepartier i nygotisk formspråk. Alterringen er svakt buet og utført i tre med gjennombrutte spissbuemotiver.[60]

Døpefont og prekestol

Døpefonten er utført i sandstein og har åttekantet kum båret av en sentral søyle med omkransende mindre søyler. Den er plassert på korets sørøstre side. Fonten er tegnet av Wilhelm von Hanno og utformet i et nygotisk formspråk med spissbuemotiver og bladornamentikk.[61][62]

Prekestolen er utført i eik etter tegninger av arkitekt Herman Backer. Den har åttekantet kurv og er utformet i nygotisk stil, med spissbuemotiver og gjennombrutt dekor. Over kurven er det en himling, også med gotiserende utforming. Prekestolen er plassert i krysset mellom kor og nordvestre korsarm og inngår i kirkens opprinnelige inventar fra oppføringstiden.[48][61]

Orgel

Kirkens orgel ble bygget av det tyske firmaet Schlag & Söhne i Schweidnitz. Det ble ferdig montert og intonert 5. desember 1893 og tatt i bruk ved vigslingen 15. mars 1894. Instrumentet hadde opprinnelig 43 stemmer fordelt på tre manualer og pedal og var opus 378 i firmaets produksjon. Det er det eneste bevarte orgelet fra firmaet i Norge.[63]

I 1967 ble orgelet ombygget med nytt, elektrisk spillebord og endringer i disposisjonen; stemmetallet ble da økt til 44. I 1999 ble instrumentet restaurert av Orgelwerkstatt Christian Scheffler i Frankfurt an der Oder med sikte på å føre det tilbake til en tilstand nær den opprinnelige. Etter restaureringen har orgelet 44 registre og 3118 piper.[64][63]

Galleri

Referanser

  1. ↑ «Slik er den nye Johanneskirketrappen». www.bt.no. 16. juni 2015. Besøkt 21. februar 2026. 
  2. ↑ Sælen, Arne (2023). Gatestreker. Bodoni. ISBN 9788284031736. 
  3. ↑ Nordhagen, Per Jonas (2004). På universitetets grunn. Bergen: Eide. s. 35. ISBN 8251406668. 
  4. ↑ Eldal, J.C.: Historisme i tre. "Sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. Avhandling for dr.philos., 1997.
  5. ↑ Gunnarsjaa, Arne (2001). Arkitekturhistorie. Oslo: Abstrakt forl. s. 78. ISBN 8279350195. 
  6. ↑ Eldal, Jens Christian (2002). Med historiske forbilder. Oslo: ARFO. ISBN 8291399115. 
  7. ↑ Sæther, Arne E. (1990): Kirken som bygg og bilde. Rom og liturgi mot et tusenårsskifte. Arne E. Sæther i samarbeid med Kirkerådet og Kirkekonsulenten.
  8. ↑ Semmingsen, Ingrid (1980). Norges kulturhistorie. 4. Det gjenfødte Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203112064. 
  9. ↑ Norges kunsthistorie. 4. Det unge Norge. Oslo: Gyldendal. 1981. s. 97. ISBN 8205122687. 
  10. ↑ Tschudi-Madsen, Stephan (1981). Norges kunsthistorie. 5. Nasjonal vekst. Oslo: Gyldendal. s. 30. ISBN 8205122695. 
  11. ↑ 11,0 11,1 Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. s. 230. ISBN 8205123683. 
  12. ↑ Hartvedt, Gunnar Hagen (1994). Bergen byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 255. ISBN 8257304859. 
  13. ↑ Sælen, Arne (2023). Gatestreker. Bodoni. ISBN 9788284031736. 
  14. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. november 2012. Besøkt 5. juli 2012. 
  15. ↑ «Bergens Annonce Tidende 1889.04.16». Bergens Annonce Tidende. Bergen. 16. april 1889. s. 2. «Ifølge Telegram fra Bergen har Bedømmelseskomiteens Majoritet – 4 Medlemmer af 5 – indstillet til Antagelse af Hr. Arkitekt Backers Planer til Johanneskirken. Ogsaa i den første Konkurrence erholdt, som før meddelt, Hr. Backer 1ste Præmie, hvorefter det blev bestemt, at Arkitekterne Backer, Solberg og Löwzow skulde indsende nye Planer. Hr. Backer er altsaa nu bleven den seirende i den endelige Konkurrence.» 
  16. ↑ Arkitekttegningene for Johanneskirken finnes utstilt på Eventyrmuseet Villa Fridheim. Denne institusjonen holder til i sveitservillaen Villa Fridheim ved Krøderen.
  17. ↑ 17,0 17,1 Lidén, Hans-Emil (1990). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. s. 120. ISBN 8205123683. 
  18. ↑ «Bergens Tidende 1890.03.05». Bergens Tidende. Bergen. 5. mars 1890. s. 2. 
  19. ↑ «Bergens Annonce Tidende 1890.03.08». Bergens Annonce Tidende. Bergen. 8. mars 1890. s. 2. «Som det vil sees af nedenstaaende Referat, vedtog Repræsentantskabet igaaraftes Kirkens Opførelse efter Arkitekt Backers Plan for et Beløb af 225,000 Kroner. Vi henskiner Menigheden med, at denne Sag endelig har faaet sin Afgjørelse, uden selvfølgelig at ville udtale nogen Dom om, hvilket af de to Udkast — Hr. Backers eller Hr. Solbergs — helst fortjente at komme i Betragtning.» 
  20. ↑ Tschudi-Madsen, Stephan (1981). Norges kunsthistorie. 5. Nasjonal vekst. Oslo: Gyldendal. s. 30. ISBN 8205122695. 
  21. ↑ «Bergens Annonce Tidende 1891.11.28». Bergens Annonce Tidende. Bergen. 28. november 1891. s. 2. 
  22. ↑ 22,0 22,1 22,2 22,3 22,4 22,5 22,6 22,7 22,8 «Historical timeline - St. John's Church in Bergen». Bergen kirkelige fellesråd. 17. mars 2025. Besøkt 17. februar 2026. 
  23. ↑ «Bergens Aftenblad (II) Bergen: 1889-1942 1894.03.14». Bergens Aftenblad. Bergen. 14. mars 1894. s. 2. 
  24. ↑ 24,0 24,1 «Bergens Aftenblad (II) Bergen: 1889-1942 1894.03.15». Bergens Aftenblad. Bergen. 15. mars 1894. s. 1. 
  25. ↑ «Bergens Tidende 1905.08.12». Bergens Tidende. Bergen. 12. august 1905. s. 1. 
  26. ↑ Myksvoll, Asbjørn (1994). Johanneskirken 100 år. Bergen: Menigheten. s. 47–48. 
  27. ↑ 27,0 27,1 Johanneskirken 100 år. Bergen: Menigheten. 1994. s. 83–84. 
  28. ↑ Nicholas Møllerhaug: «Grendeljoset i Johanneskirken», Bergensavisen 24. desember 2019
  29. ↑ Michelsen, Margunn Ree (11. mars 1994). «Bergens Tidende 1994.03.11». Bergens Tidende. Bergen. s. 34. 
  30. ↑ Aamodt, Thorleif (12. mars 1994). «Dagen (Bergen) 1994.03.12». Dagen. Bergen. s. 14. 
  31. ↑ «Orgelwerkstatt Scheffler - Restaurierungen, Bergen/Norwegen, Johanneskirche». www.orgelwerkstatt.de. Besøkt 17. februar 2026. 
  32. ↑ «Orglene ved Griegakademiet og samarbeidende kirker». Universitetet i Bergen. Besøkt 17. februar 2026. 
  33. ↑ 33,0 33,1 Pettersen, Eivind Andre (6. september 2024). «Kirken har stått uten spir i syv år. Vet endelig når reparasjonene kan sluttføres». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2026. 
  34. ↑ Nerbø, Foto: Odd (31. august 2014). «En konge på Høyden». www.bt.no. Besøkt 6. april 2026. 
  35. ↑ «Sjømannskirken 150 år». www.kongehuset.no. Besøkt 6. april 2026. 
  36. ↑ «Statsministeren forteller om Guds nåde». Etnedal kyrkjelege fellesråd. 6. mars 2017. Besøkt 27. mars 2026. 
  37. ↑ «Her hentar dei ned det 200 kilo tunge spiret på Johanneskirken». www.bt.no. 26. oktober 2017. Besøkt 17. februar 2026. 
  38. ↑ Røssland, Ole Martin (18. november 2024). «Nå går de i gang med enormt oppussingsarbeid: – Skjønner at det blir dyrt». Bergensavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2026. 
  39. ↑ «Jubeldag: Millionbeløp til Johanneskirken og Korskirken». Bergen kirkelige fellesråd. 5. september 2024. Besøkt 17. februar 2026. 
  40. ↑ «– Det folk trolig kommer til å legge mest merke til når vi er ferdige, er at kobberet ikke vil være grønt lenger.». www.bt.no. 18. november 2024. Besøkt 17. februar 2026. 
  41. ↑ «Kort om prosjektet». Bergen kirkelige fellesråd. Besøkt 17. februar 2026. 
  42. ↑ «Bergen domkirke menighet». Bergen domkirke menighet. Besøkt 27. mars 2026. 
  43. ↑ «Orgelsommer 2025». Bergen domkirke menighet. Besøkt 27. mars 2026. 
  44. ↑ «Juletoner». Bergen domkirke menighet. 11. desember 2018. Besøkt 27. mars 2026. 
  45. ↑ Johannessen, Foto:; Sara (24. november 2011). «Nå er det julekonserter igjen!». www.bt.no. Besøkt 27. mars 2026. 
  46. ↑ Kristiansen, Victoria (17. desember 2018). «(+) Derfor er kirkene attraktive konsert-arenaer». www.dagen.no. Besøkt 27. mars 2026. 
  47. ↑ «Sankta Sunniva Kammerkor». Bergen domkirke menighet. Besøkt 27. mars 2026. 
  48. ↑ 48,0 48,1 48,2 48,3 48,4 48,5 «Johanneskirken | Bergen byleksikon». www.bergenbyarkiv.no. Besøkt 17. februar 2026. 
  49. ↑ 49,0 49,1 49,2 49,3 Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. s. 231–233. ISBN 8205123683. 
  50. ↑ Lura, Christian Skaar (5. oktober 2017). «Frykter 200 kilo tungt spir skal falle ned». NRK. Besøkt 17. februar 2026. 
  51. ↑ Johanneskirken 100 år. Bergen: Menigheten. 1994. s. 73. 
  52. ↑ «Klokkespillkirken på haugen». www.bt.no. 30. januar 2016. Besøkt 18. februar 2026. 
  53. ↑ 53,0 53,1 «Johanneskirken (Kirke)». digitaltmuseum.org. Besøkt 17. februar 2026. 
  54. ↑ «Klokkespill». Bergen domkirke menighet. Besøkt 17. februar 2026. 
  55. ↑ 55,0 55,1 «Kirkesøk - Kirkebyggdatabasen». kirkesok.no (på norsk). Besøkt 2. april 2026. 
  56. ↑ 56,0 56,1 Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. s. 233–234. ISBN 8205123683. 
  57. ↑ «Johannes Kirkens Menighetshus - Mohr, Hugo Lous - O. Væring». ovaering.no. Besøkt 18. februar 2026. 
  58. ↑ Rasmussen, Alf (1993). Våre kirker. Kirkenær: Vanebo. ISBN 8275270227. 
  59. ↑ Dagsland, Sissel Hamre (23. oktober 2002). «Baroniet etterlyser Marcus Grønvold-kunst». www.bt.no. Besøkt 18. februar 2026. 
  60. ↑ Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. s. 234. ISBN 8205123683. 
  61. ↑ 61,0 61,1 Lidén, Hans-Emil (1983). Norges kirker. Oslo: Land og kirke. s. 235. ISBN 8205123683. 
  62. ↑ Bjerkek, Ole Petter (14. august 2025). «Wilhelm von Hanno». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 17. februar 2026. 
  63. ↑ 63,0 63,1 Johanneskirken 100 år. Bergen: Menigheten. 1994. s. 57–64. 
  64. ↑ «Orgelet i Johanneskirken». Bergen domkirke menighet. Besøkt 17. februar 2026. 

Litteratur

  • Gillow, Johanne Elizabeth: «… En dag i dine forgårde er bedre end tusinde ellers …» Johanneskirken i Bergen 1888–94. Byggeprosjektet og aktørene. Hovedoppgave i kunsthistorie ved UiB 2000
  • Lidén, Hans Emil og Magerøy, Ellen Marie; Norges Kirker, Bergen bind II, s.230–237, Oslo 1983, ISBN 82-05-14299-8

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Johanneskirken&oldid=227772»