Dette er en god artikkel.

Johannes Flintoe

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Flintoe

Johannes Flintoe (1787–1870)[1][2] var en dansk maler som virket i Norge. Han er kjent for sine landskapsmalerier særlig fra Telemark, Hardanger og Sogn. Han dekorerte i Fugleværelset på Slottet (1839–1841) på grunnlag av sine reiser i Norge.[3] Landskapsbilder som regel i gouache er den viktigste del av hans produksjon.[4] Han gjorde viktige draktstudier og skildringer av gamle bygninger og folkeliv. Flintoe var observant og hans tegninger er av stor kulturhistorisk betydning. Han tegnet og malte flere stavkirker. Ål stavkirke beskrev han nøye i tegning blant annet hvilken himmelretning han betraktet bygget.[5]

Flintoe var av delvis norsk opphav og virket i Norge i omkring 40 år etter at han kom til Christiania i 1811.[6] Johannes Flintoe var lærer ved Tegneskolen fra 1819 til 1851 og vendte deretter hjem til København. Han regnes som den første som gjorde Norges landskap til kunstnerisk motiv og gjorde det til hovedmotiv i sin kunst.[7][8] Flintoe inspirerte og veiledet nasjonalromantiske malere som J. C. Dahl og Hans Gude.[9][10][11]

Bakgrunn

Fil:Johannes Flintoe - View from Bjønnestigvarden, Aurland - Bjønnestigvarden, Aurland - Nasjonalmuseet - NG.M.01086.jpg
Bjønnestigvarden (1820, gouache på papir), Aurlandsdalen. Bildet er brukt på omslaget til boken Historie lærebok for 8. klasse (av Erik Lund, 1997).[12]

Johannes Flintoe ble født 29. juli 1787 i København og døde 27. januar 1870 i samme by.[1] Han forlot Norge i 1851 og reiste til København. De siste fire leveårene bodde han hos vennen Anders Larsen Wiig i København og testamenterte i takknemlighet alt han eide til familien Wiig. En stor del av Flintoes arbeider befant seg deretter hos Wiigs etterkommere.[13]

Ifølge artikkel i Norsk slektshistorisk tidsskrift (1933) var det usikket hvem som var foreldre til Flintoe. Johannes Flintoe ble ikke funnet i noen kirkebok i København der han trolig ble født. Faren ble oppgitt å være fra Hurum, det antas å være metallstøper Abraham Nielsen Flinthoug (født 1755), og navnet har ifølge dette blitt forenklet til Flintoe. Johannes Flintoe skal ifølge dette ha blitt innført i kirkeboken med dåp 29. juli 1787 med foreldrene Abraham Nielsen og Marie Jensdatter. Johannes Flintoe ble konfirmert i 1802.[14][15] Oldefaren Abraham Flinthoug (født omtrent 1681 på Anholt[16][17], død 1755 i Hurum[18]) kom i 1718 til Sande og ble kapellan der, deretter sogneprest i Hurum. Gerhard Winge Flinthoug (født 1722 i Hurum), sønn til sognepresten, var bestefar til Johannes Flintoe.[19] Abraham Flinthoug slo seg ned i København, ble metallstøper, giftet seg dansk og kalte seg Flintoe.[6]

Abraham Pihl var fetter av Flintoes far Abraham Flinthoug (født 1755), de hadde samme bestefar, Abraham Flinthoug (født 1681). Flintoe malte et bilde av Pihl (det henger i Vang kirke) og trolig også av kirken utvendig.[20][17]

Flintoes mor var Cecilie Marie Jensdatter Hvidberg (eller Wiberg), som ble gift med livvakt Abraham Nielsen Flinthoug 3. juli 1776 i Garnisonskirken i København.[19][21] Broren Jacob Edward Flintoe (født 1777) var arkitekt og murmester, og arbeidet i Christiania 1811-1825 og var deretter bygningsinspektør og byggmester i Bergen.[1]

Under Napoleonskrigene meldte han seg i 1807 patriotisk som frivillig til Det Kongelige Livjægerkorps. Tjenesten blant annet som forpostvakt under kummerlige forhold ved kysten var krevende. Flintoe reiste i 1811 til Norge fordi han trodde den friske luften i landet ville være gunstige for hodesmertene og de revmatiske helseplagene.[9][7][22][23] Han fikk formelt permisjon fra Livjægerkorpset for å reise innenlands på ubestemt tid; Norge ble regnet som innenlands i Danmark.[24]

Utdanning og læretid

Omtrent 13 gammel ble Johannes Flintoe tatt inn i pleie hos malermester Pader Faxøe. Faxøe var dekorasjonsmaler og laget også portretter, og Flintoe begynte etter hvert i lære hos Faxøe. Flintoe var i læretiden særlig opptatt av landskapsmalerier og den tekniske utførelsen av disse. I 1802 begynte han som malerlærling ved Kunstakademiet i København. Han tok private timer ved siden av for å utdanne seg til teater- og dekorasjonsmaler. Flintoe ble trolig påvirket av Henrik Steffens som holdt forelesninger 1802-1804. Den samtidige Adam Oehlenschläger ble særlig påvirket av Steffens. Læretiden var ferdig i 1805.[25][8]

Han studerte ved Kunstakademiet i København i tre år fra 1802 og arbeidet en tid som dekorasjonsmaler. Han kom til Christiania i 1811 (der broren Jacob Edvard hadde etablert seg som murmester tidligere).[6][8] Flintoe kom i kontakt med kunstinteresserte offiserer ved Krigsskolen, spesielt med den yngre Gerhard Munthe fra Ytre Kroken i Sogn.[26][27]

Virke

Fil:Johannes flintoe norwegian myrhorn in royal castle oslo.jpg
Johannes Flintoes dekorative naturmotiver i Fugleværelset på Slottet i Oslo ble malt i 1841 og er eksempel på samtidens illusjonsmaleri. Motivet er Myrhorn i Jostedalen, også avbildet av Joachim Frich i Norge fremstillet i Tegninger.
Fil:Johannes Flintoe - Old Birch Tree by the Sognefjord - Slindebirken - Nasjonalmuseet - NG.M.02266.jpg
Den hellige bjerk ved gaarden Slinde (1820, gouache på papir), også fremstil av Thomas Fearnley og J.C. Dahl.[28]

I 1811 ble han medlem av malermesterlauget i København og senere samme reiste han til Christiania. På grunn av krig og britisk blokade var det vanskelige tider i Norge.[29] Han tok på seg forskjellige dekorasjonsarbeider blant annet for teater, for den nye kongen Karl Johan og i stortingssalen (1814).[29] Flintoe ble etterhvert fast maler ved Christiania theater og laget blant annet et teppe med prospekt av Svinesund.[4] Han tok oppdrag som privatlærer og tok bestillinger på portrettmalerier.[30] Han deltok på kunstutstilling i Christiania i 1818 med fantasipregede eller mytologiske bilder;[31] det var den første kunstutstilling arrangert i Christiania.[30] I striden mellom Henrik Wergeland og Welhaven, støttet han Wergeland.[4]

Tegneskolen og tidlige kunstnere i Norge

Gjennom tegneundervisning på krigsskolen var offiserene de eneste som var involvert i organisert kunstutdanning.[29] Den kongelige Tegneskole ble opprettet i 1821 der Flintoe var den første læreren der med årslønn på 300 spesidaler. Han lærte opp kunstnere i 1820- og 1830-årene.[32][8] Undervisningen i tegning ble innledet i januar 1819.[33] En kongelig resolusjon opprettet den «midlertidige» tegneskolen i 1818 på initiativ av Benoni Aubert.[34][35] I norsk kunsthistorie representerer Flintoe overgangen fra 1700-tallets prospekter; de tidlige landskapsmaleriene, til nasjonalromantikken som blomstret mot slutten av hans karriere. Flintoe kom før den første norske maleren, nasjonalromantikeren I.C. Dahl. Sammen med vennen Wilhelm Maximilian Carpelan regnes Flintoe som en «førromantiker» med blikk for det pittoreske, men med vekt på realisme og tydelig registrering av landskapet.[36][32] Han var selv lærer for flere av de førende nasjonalromantikerne: Johan F. Eckersberg, Hans Gude og Hans Hansen. Gude begynte på tegneskolen 12 år gammel.[32] Sammen med Adolph Tidemand illustrerte Flintoe Henrik Wergelands selvbiografiske Hassel-Nødder.[37] Wergeland hadde vært Flintoes elev ved tegneskolen.[38] I Christiania var det ikke kunstnermiljø av betydning. Det var særlig offiserer som hadde utdannelse i tegning og Flintoe søkte kontakt med disse.[23]

Fil:Johannes Flintoe - View from Peckel's Estate in Pilestredet, Oslo - NG.M.02036 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg
«Utsikt fra Peckelgården i Pilestredet», Oslo, olje på lerret, 1832.

Av Carpelan lærte han akvatintetsning og de to utvekslet skisser og forelegg. Flintoe var geologipioneren Keilhaus tegnelærer, og han etset Keilhaus tegninger til ferdige plansjer.[39]

Viktige reiser i Norge

Fra 1819 til 1825 reiste han over store deler av Norge, både i Sogn, Telemark (blant annet Rjukan), Hardanger, Valdres og Trøndelag. Spesielt viktig var den første reisen sommeren 1819 da både Flintoe og Carpelan gjorde sin første store oppdagelsesreise i høyfjellet.[26] Sammen med Munthe, som da arbeidet med nytt kart over Norge, og Munthes fetter Peder Pavels Aabel reiste Flintoe over Hallingdal og Aurland med Kroken i Luster som mål. Munthes foreldre bodde på Kroken i Luster. Skisser til bilder fra Aurlandsdalen ble til på denne turene. Sommeren 1819 besøkte han flere steder rundt Sognefjorden blant annet Esefjorden og Hurrungane.[15][40][8]

Sammen med Munthe la Flintoe opp ruten for I.C. Dahls første og avgjørende reise i Norge i 1826. Denne fulgte samme tur som Flintoe hadde gått i 1822: Telemark, Haradangervidda, Voss og Sogn.[15]

På reisene malte han landskapsmalerier, og utførte flere draktstudier (skisser) med høy kulturhistorisk verdi. Flintoes tegninger er en viktig kilde til folkedraktsforskningen. Wilhelm Maximilian Carpelan, B.H. Keilhau og Flintoe laget de første kjente avbildningene av de fjellene som senere fikk navnet Jotunheimen.[15][40] Noen av Flintoes tidlige bilder fra Jotunheimen var basert på skisser av B.H. Keilhau. Flintoe var ikke tindebestiger som Keilhau.[41] Flintoe besøkte Aurlandsdalen på vei mellom Hallingdal og Sogn. Der laget han bildet «Bjønnestigvarden» som gjorde Aurlandsdalen kjent for bypublikumet.[42][43] Fotturister i fjellet var noe nytt og uvant på den tiden.[28]

Sommeren 1821 reiste han sammen med Gerhard Munthe og Theodor Broch (offiser og lærer ved tegneskolen).[44][45][8] I juni 1821 møtte Flintoe professor Christopher Hansteen ved Rjukanfossen, og Flintoe laget der en av de tidligste avbildninger av fossen.[46] Hansteen var på vei til Hardangervidda og ifølge Flintoes tegning hadde Hansteen flosshatt og lang frakk; Flintoe selv hadde en halvlang frakk med lange skjøter bak (som en livkjole). I 1822 reiste Flintoe over Hardangervidda sammen med arkitekten Linstow, maleren Jacob Munch og botanikeren Mathias Blytt. De reiste opp Hallingdal og ned Måbødalen til Eidfjord deretter nord til Sogn; i september returnerte han opp Lærdal, over Filefjell og gjennom Valdres. I 1825 reiste han gjennom Gudbrandsdalen, over Dovrefjell og gjennom Drivdalen.[44][8]

Øvrig kunstnerisk arbeid

Et portrett av Abraham Pihl henger i Vang kirke, som Pihl fikk bygget. Slektboken for Neumann oppgir at bildet er malt av «Flinthoug». Pihls mor hadde pikenavnet «Flinthoug»,[47] mens Flintoes far var Abraham Flinthoug fra Hurum.[31] Ifølge Alsvik er portrettet malt av Flintoe, og han antar at bildet kan ha blitt malt i 1816 da Flintoe var på Romerike.[6]

Kunsthistoriker Leif Østby[48] beskriver Flintoe som en naturalist og forløper for 1800-tallets romantiske landskapskunst:

«Hans landskapskunst, som er hans viktigste innsats, kan nok virke konvensjonell og tidsbundet; han er en ekte klassisist i sin sans for landskapets struktur, dets arkitektoniske oppbygning, som han gjengir nøkternt og undertiden temmelig tørt, med pirket detaljbehandling og hårdt lys. Hans store betydning ligger i at han som den første søker opp i selve fjellnaturen, som han på sine mange og lange reiser alltid opplevde på med nytt med undrende oppdagerglede. »

Østby Norges kunsthistorie (s.113)[48]
Fil:Johannes Flintoe - Nigardsbreen - NG.M.04327 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg
«Nigardsbreen», fra 1834, gouache på papir.

Heddal stavkirke var den første stavkirke som ble beskrevet i en publikasjon da Flintoe skrev et kort kapittel til Samlinger til det Norske Folks Sprog og Historie (Christiania, 1834). Kirken ble der kalt «Hitterdals Kirke». Boken gjenga Flintoes tegning av kirkens fasade mot sør samt tegning av 1. etasje og grunnplan, trolig den aller første arkitektoniske tegning av en stavkirke. Tegningene viser «første Stokverk uden Svalgang» med skisse av de utskårne portalene.[49][50]

I 1830- og 1840-årene arrangerte Flintoe kosmorama-utstillinger i Christiania. Publikum kom inn i et mørkt rom med små kikkhull i en vegg som det lyste fra. Kikkhullene var utstyrt med forstørrelsesglass, og når man så inn kunne man se et tredimensjonalt bilde, for eksempel av et fjellandskap.[51]

Til kosmoramaene brukte Flintoe det han selv omtalte som «prospecter». Dette var tegninger utført i gouache og som ikke var ment for salg.[24] Flere er i Nasjonalmuseets eie, for eksempel «Bjønnestigvarden, Aurland» og «Nigardsbreen».[51][13]

Flintoe tegnet arvefyrstekrone til prins Carl i forbindelse kroningen i Nidarosdomen i 1846.[52][53]

Fugleværelset

Flintoe dekorerte «fugleværelset» i det nybygde slottet i Christiania. Fugleværelset er et mindre rom der personer til audiens venter og kongens kontor ligger rett innenfor. Offisiell fotografering ved blant annet statsbesøk skjer i Fugleværelset. Veggene er dekket av landskapsbilder mens taket forestiller en åpen himmel. Flintoe malte rett på pussede murvegger. Stenderverket er i stavkirkestil og illuderer en paviljong med fri utsikt til naturen.[54][55] Fugleværelset skiller seg fra Slottets øvrige rom som har klassistiske interiør.[56]

Motivene mot øst er Vedalsfossen i Hardanger og Vindhella i Lærdal.[55][54] Myrhorn i Jostedalen, Gausta, Feigumfossen i Sogn og Vøringsfossen i Hardanger er blant de kjente motivene og sammenstilt i et enhetlig preg i rommet. I taket svever en fiskeørn med lysekronen i nebbet.[3] I alt tegnet Flinto 39 fulger og seks sommerfugler.[55]

Galleri

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899. 
  2. ↑ «Garnisons Sogn Enesteministerialbog 1691-1835». 
  3. ↑ 3,0 3,1 Simonnæs, Per (1977). Norsk kunst i bilder. Naturen gjennom kunstnerøyne. Oslo: Grøndahl. s. 23. ISBN 8250403169. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 Norsk kunstnerleksikon. Oslo: Universitetsforl. 1982. s. 666–667. ISBN 8200056899. 
  5. ↑ Østby, Leif (1963). Norsk tegnekunst i Nasjonalgalleriet. Oslo: Dreyer/Nasjonalgalleriet. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 Alsvik, Henning: Johannes Flintoe. Oslo: Gyldendal, 1940.
  7. ↑ 7,0 7,1 Lystad, Ingrid L. (2015). Johannes Flintoe og Fugleværelset. Oslo: Dreyers forl. ISBN 9788282651356. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 Heitkøtter, Olaf (1988). «Johannes Flintoe - en stifinner til fjellet». Folk i fjellet : fortid, nåtid og framtid. Den norske turistforening. s. 50. ISBN 8290339224. 
  9. ↑ 9,0 9,1 Slagstad, Rune (28. juni 2025). «(+) Tese 18». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 5. juli 2025. 
  10. ↑ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet. s. 68.
  11. ↑ Hans Gude. Af Hans Gudes liv og værker : kunstnerens livserindringer. Utgitt og med en biografisk indledning af Lorentz Dietrichson. 1899
  12. ↑ Lund, Erik (1997). Historie. no: Aschehoug. ISBN 8203302033. 
  13. ↑ 13,0 13,1 Alsvik, Henning (1940). Johannes Flintoe. Oslo: Gyldendal. 
  14. ↑ Finne-Grønn, S.H. (1933). Norsk slektshistorisk tidsskrift. Oslo. s. 79. 
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 15,3 «Johannes Flintoe – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 2. desember 2015. 
  16. ↑ Lund, Kjell (1997). Han far. Vang i Valdres: Valdres historielag. ISBN 8299451000. 
  17. ↑ 17,0 17,1 Pihl, W.R., Carl F.B. Pihl (1939). Familien Pihl. Oslo. 
  18. ↑ Digitalarkivet. «Abraham Flinthough - Ministerialbok for Hurum prestegjeld 1733-1757 (0628P) - Digitalarkivet - Arkivverket». digitalarkivet.arkivverket.no. Besøkt 20. april 2016. 
  19. ↑ 19,0 19,1 Lund, Kjell T. (1997). Han far. Vang i Valdres: Vang historielag. ISBN 8299451000. 
  20. ↑ Jan Wiig. «Abraham Pihl: utdypning. I Norsk biografisk leksikon». Besøkt 25. november 2013. 
  21. ↑ «Garnisons Sogn Enesteministerialbog 1691-1835». 
  22. ↑ Alsvik 1940, s. 10.
  23. ↑ 23,0 23,1 Helberg, Claus (1994). De første vandrere. Oslo: Den Norske turistforening. ISBN 8290339429. 
  24. ↑ 24,0 24,1 Messel, Nils (2008). Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet. s. 96, 167. ISBN 978-82-8154-028-6. 
  25. ↑ Alsvik 1940, s. 8-9.
  26. ↑ 26,0 26,1 Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet.
  27. ↑ Arntzen, Jon Gunnar (9. juni 2025). «Kroken». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 14. mars 2026. 
  28. ↑ 28,0 28,1 Simonnæs, Per (1977). Norsk kunst i bilder. Naturen gjennom kunstnerøyne. Oslo: Grøndahl. s. 33. ISBN 8250403169. 
  29. ↑ 29,0 29,1 29,2 Alsvik 1940, s. 12, 44.
  30. ↑ 30,0 30,1 Alsvik 1940, s. 14.
  31. ↑ 31,0 31,1 «Johannes Flintoe – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2016. 
  32. ↑ 32,0 32,1 32,2 Nyquist, Finn P. (1977). Jotunheimen. Fra veidemark til nasjonalpark.. Oslo: Grøndahl. s. 107. ISBN 8250402375. 
  33. ↑ Alsvik 1940, s. 20.
  34. ↑ Uthaug, Hilde (10. oktober 2018). «Tegneskolen 200 år». Nasjonalarkivet. Besøkt 22. mars 2026. 
  35. ↑ Faltin, Annette (13. januar 2026). «Statens håndverks- og kunstindustriskole». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. mars 2026. 
  36. ↑ Danbolt, Ingrid Fuglerud (2009): En offiser og kunstner i de norske fjell. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, s.28.
  37. ↑ Wergeland, Henrik (1845): Hassel-Nødder, med og uden Kjerne, dog til Tidsfordriv, plukkede af min henvisnede Livs-Busk. Christiania: Chr. Tønsbergs forl.
  38. ↑ Sejersted, Jørgen Magnus (12. februar 2026). «Henrik Wergeland». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 22. mars 2026. 
  39. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. januar 2014. Besøkt 29. juni 2012.  lest 29. juni 2012
  40. ↑ 40,0 40,1 Haugen, Bjørn S. H.: Den fyrste kunstreisa. Klassekampen, 8. mai 2019, s. 20.
  41. ↑ Alsvik 1940, s. 108.
  42. ↑ Tron Bach og Johannes Gjerdåker (1994): Aurlandsdalen - ei kulturhistorisk vandring frå fjell til fjære. Oslo: Cappelen.
  43. ↑ Alsvik 1940, s. 106.
  44. ↑ 44,0 44,1 Helberg, Claus (1988). «Med livkjole, piperenser og revolver på fjelltur.». Folk i fjellet : fortid, nåtid og framtid. Den norske turistforening. ISBN 8290339224. 
  45. ↑ Eldal, Jens Christian (14. august 2025). «Theodor Broch». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 21. mars 2026. 
  46. ↑ Slagstad, Rune (2008): Da fjellet ble dannet. I Messel, Nils (red): Oppdagelsen av fjellet. Oslo: Nasjonalmuseet.
  47. ↑ Neumann, H.H.: Familien Neumann. Kristiania: Aschehoug, 1903.
  48. ↑ 48,0 48,1 Østby, Leif (1962): Norges kunsthistorie. Oslo: Gyldendal.
  49. ↑ Bugge, Anders (1954). Heddal stavkirke. Oslo: Grøndahl. 
  50. ↑ Årbok. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1993. 
  51. ↑ 51,0 51,1 Johannes Flintoe. Oslo: Nasjonalgalleriet. 1993. 
  52. ↑ Kroninger og regalier. Trondheim: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag. 1988. ISBN 8299144523. 
  53. ↑ Bryne, Arvid (2004). De malte Norge. Oslo: Andresen & Butenschøn. s. 26. ISBN 8276941583. 
  54. ↑ 54,0 54,1 Vestrheim, Gjert (4. september 2015). «Venterommet». Dag og Tid. s. 28-299. 
  55. ↑ 55,0 55,1 55,2 «Fugleværelset». www.kongehuset.no. Besøkt 15. mars 2026. 
  56. ↑ Eldal, Jens Christian (9. desember 2015). «Fugleværelset på Slottet - Norsk nasjonalromantikk i europeisk lys». Kunst og Kultur. 4. 98: 220–232. ISSN 0023-5415. doi:10.18261/ISSN1504-3029-2015-04-04. Besøkt 15. mars 2026. 

Litteratur

  • Alsvik, Henning (1940). Johannes Flintoe. Oslo: Gyldendal. 
  • Flintoe, J. Scener af Reiselivet i Norge. Facsimileforlaget, 1960. (Opprinnelig utgitt H. C. Winthers forlag, 1840)
  • Flintoe, Johannes. «En gammel malers tilbakeblikk: et selvbiografisk brev fra Flintoe». Ved Arne Nygård-Nilssen. I: Kunst og kultur, 1937
  • Engen, Arnfinn. «Johannes Flintoe i Gudbrandsdalen : kunst fortel historie» I: Årbok for Gudbrandsdalen, 2002
  • Lystad, Ingrid Lydersen: Johannes Flintoe og fugleværelset. En reise i norsk natur, historie og egenart. Dreyers forlag, 2015
  • Heitkøtter, Olaf. «Johannes Flintoe : en stifinner til fjellet» I: Årbok / Den norske turistforening, 1988
  • Johannes Flintoe : fra våre samlinger. Nasjonalgalleriet, 1993
  • Moody, Kristine. «Johannes Flintoe: Reisende i fossefall». I: Kapital, nr 21 (2000)
  • Noss, Aagot. Johannes Flintoes draktakvarellar. Samlaget, 1970
  • Schnitler, Carl Wille. «Johan Flintoe og norsk romantik». I: Samtiden, 1914

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Johannes_Flintoe&oldid=275862»