Henrik Steffens

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Steffens

Henrik Steffens[lower-alpha 1] (1773–1845) var en norskfødt dansk-tysk filosof, teolog, naturvitenskapsmann og dikter.

Steffens var årsak til romantikkens tidlige gjennombrudd i Danmark og dermed Norden, etter at hans forelesningsserie om geologi (inkludert hans nyfortolkning av filosofi, religion, vitenskap, natur, historie, litteratur og kunst) på Elers' kollegium i København vinteren 1802/03, vakte kolossal oppsikt, og ble utgitt under tittelen Indledning til Philosophiske Forelæsninger i 1803.[1]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Steffens ble født 2. mai 1773 i Stavanger av dansk mor og tysk far. Faren Henrich Steffens (født 17. februar 1744 i Berbice[2] (en nederlandsk koloni i Guyana); død 27. mars 1798 i Rendsburg) var en barberer og kirurg innvandret fra Holstein. Moren Susanna Christina Bang (1751–88) døde i 1788 i København.[3] Mormoren var i slekt med teologen Frederik Grundtvig.[4][5]

Steffens var seks år da familien flyttet til Danmark, der han vokste opp. I 1790 opplevde han et åndelig gjennombrudd da han sytten år gammel leste Goethes Faust. Han lærte seg teksten utenat og ga opp teologien til fordel for naturvitenskapelige studier. Det kunne ikke Københavns universitet tilby, men i 1789 var det stiftet et Naturhistorie-Selskab der han tok eksamen. I 1794 dro han tilbake til Norge for innsamling av mineralogisk og zoologisk stoff før han dro til sin fars hjemtrakter, Holsten. I 1797 tok Steffens doktorgraden i Kiel doktor på en avhandling om mineralogi. Her ble han påvirket av å lese Spinozas tekster og Schellings naturfilosofi.[6]

På norgesturen oppholdt han seg i Bergen og skrev i sin erindringsbok Was ich erlebte («Hva jeg opplevde») at den som ikke kunne snakke med om sildefiske og stokkfiskhandel, diskonto og børsnyheter, ble «foraktet»; han reagerte også på kjøpmannsklassens «fråtsing» og «drikking», og ikke minst deres «tomme snakk». Om biskop Johan Nordahl Brun skrev han at Brun utøvet «den åndelige handels monopol» like selvsagt som kjøpmennene utøvet «stokkfiskhandelens monopol». Biskop Bruns åndelighet beskrev Steffens som så «åndløs...så overkalket med moderne sentimentalitet, så hul og tom at den bød meg imot».[7] Yngre bergensere var fascinert av Steffens og oppfordret ham til å holde en preken. En prest i byen ga ham muligheten, og fikk høre at hans veltalenhet fullt ut kunne måle seg med Bruns; men andre mente Steffens virket som en fritenker. Biskop Brun sendte da ut et rundskriv til prestene med forbud mot å gi «unge studenter» adgang til prekestolene. Det var tydelig at Brun hadde Steffens i tankene, så Steffens sendte sin omstridte preken til Brun og ba ham uttale seg offentlig om den. Dette løste saken, for Brun satte inn en kunngjøring i avisen om at Steffens preken ikke kunne kritiseres, verken religiøst eller politisk.[8]

Akademiker, dikter

[rediger | rediger kilde]

I 1796 underviste han i Kiel, og dro ett år senere til Jena for å studere Schellings naturfilosofi. Fichte ble da forflyttet fra Jenas universitet etter anklager for ateisme, og selv om Steffens ikke sympatiserte med Fichte, organiserte han en innsamling av underskrifter fra studentene til forsvar for Fichte.[9] Steffens traff og ble påvirket av de sentrale tyske romantikerne, og besøkte Goethe i Weimar. I 1800 kom han til Freiburg, hvor han kom under Abraham Gottlob Werners innflytelse.

Etter to år reiste han tilbake til København, men Københavns universitet ville ikke ha en slik «rabulist».[10] «De gjør mine undersåtter forrykte», forklarte kronprins Frederik Steffens, med tanke på en ung undersått som støtt snakket om Steffens og Oehlenschläger. I tillegg var tidlig tysk romantikk som man visste Steffens var påvirket av, mistenkt for revolusjonære tendenser - jfr Goethes begeistring for Napoleon[11] - så Steffens forlot Danmark i 1804 og bosatte seg i Tyskland for godt.[12]

Imidlertid rakk Steffens å holde sin berømte naturfilosofiske forelesningsrekke i Elers' kollegium, som vakte stor oppsikt. Dikteren Adam Oehlenschläger lot seg inspirere av møtet med Steffens til sitt romantiske programdikt Guldhornene. Steffens ble professor i Halle. Under frigjøringskrigene mot Napoleon meldte han seg frivillig, og var til stede ved erobringen av Paris. Deretter gjenopptok han sin akademiske karrière. Fra 1811 var han professor i Breslau i Schlesien, frem til han 1832 aksepterte en invitasjon til Berlin, hvor han fikk en lærestol ved Humboldt-universitetet.

Marie Wexelsen beskrev Steffens som «en ung dane, kjøpmannssønn fra det Slesvigske (...) og den herrnhutiske retning hengiven», og forteller at Steffens skulle ha sagt: «Gud har gitt vår tid naturvitenskapene», og hvordan dette påvirket tilhørerne.[13] Henrik Wergeland dediserte prologen til sitt visjonære verdensdikt Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) til Steffens («Til Henrich Steffens»). Det var især den unge Steffens som inspierte Wergeland.

Steffens var farmors bror til Francis Hagerup og mormors bror til Rikke Nissen og Bolette Gjør.[14] Han var fetter til salmedikteren N.F.S. Grundtvig som skrev et vakkert hyllingsdikt til Steffens da denne døde i 1845. Han karakteriserte Steffens som «Lynildsmanden».

Henrik Steffens-prisen eksisterte fra 1936 til 2005.

Henrik Steffens-professoratet

[rediger | rediger kilde]

Henrik Steffens-professoratet er et navngitt professorat ved Nord-Europa-instituttet ved Humboldt-universitetet i Berlin, finansiert av den norske stat, og fra norsk side administrert av UiO. Det ble opprettet i forbindelse med president Roman Herzogs statsbesøk i Norge i 1998, etter initiativ fra blant andre UiO-rektor Lucy Smith. Professoratet har som formål å fremme vitenskapelig samarbeid mellom Norge og Tyskland innenfor humanistiske fag og samfunnsvitenskap, «i forlengelsen av Henrik Steffens' livsverk». Professoratet blir besatt for tre år av gangen, fortrinnsvis av norske professorer innenfor relevante fag med kunnskap om Tyskland.[15]

Innehaverne av professoratet har vært:

Gatenavn

[rediger | rediger kilde]

I Stavanger er han hedret med Henrik Steffens gate som ligger i Eiganes og Våland bydel.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Abelein, Werner (1977): Henrik Steffens' politische Schriften. Zum politischen Denken in Deutschland in den Jahren um die Befreiungskriege. Tübingen: Niemeyer. (= Studien zur deutschen Literatur; 53) ISBN 3-484-18049-8
  • Bergner, Marit (2016): Henrich Steffens. Ein politischer Professor in Umbruchzeiten 1806-1819. Frankfurt a.M: Peter Lang. ISBN 3-631-66896-2
  • Lorenz, Otto (1999); Bernd Henningsen (Hrsg.): Henrik Steffens - Vermittler zwischen Natur und Geist. Berlin: Berlin-Verl. Spitz. (= Wahlverwandtschaft - der Norden und Deutschland; 3) ISBN 3-8305-0000-9
  • Lorenz, Otto; Torleiv Skarstad (red.) (1995): Henrik Steffens (1773-1845). Kulturformidler Norge-Danmark-Tyskland. Interkulturell kommunikasjon og tverrfaglig dialog. Internasjonalt symposium Stavanger. Høgskolen i Stavanger.
  • Ludolphy, Ingetraut (1962): Henrich Steffens. Sein Verhältnis zu den Lutheranern und sein Anteil an Entstehung und Schicksal der altlutherischen Gemeinde in Breslau. Berlin: Evangelische Verlags-Anstalt.
  • Mikisch, John Patrick (2004): Im Lichte des Nordens. Die Geschichte des Henrik-Steffens-Preises 1966–2003. Hamburg: Christians. ISBN 3-7672-1401-6
  • Mischer, Sibille (1997): Der verschlungene Zug der Seele. Natur, Organismus und Entwicklung bei Schelling, Steffens und Oken. Würzburg: Königshausen & Neumann. (= Epistemata; Reihe Philosophie; 222) ISBN 3-8260-1331-X
  • Möller, Ingeborg (1948): Henrik Steffens. «Norges bortblæste Laurbærblad». Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Tysk utgave: (1962): Henrik Steffens. Stuttgart: Verl. Freies Geistesleben.
  • Paul, Fritz (1973): Henrich Steffens. Naturphilosophie und Universalromantik. München: Fink.

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Fornavnet skrives også Henrich eller Heinrich.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Minke, Kim: «Lynildsmanden - Henrich Steffens» i Dansk litteraturs historie på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [1]
  2. ↑ Was ich erlebte. Bd. 1, s. 8.
  3. ↑ Was ich erlebte. Bd. 1, S. 10 und 11.
  4. ↑ Georgi Schischkoff (Hg.): Philosophisches Wörterbuch. Kröner, Stuttgart 1991, Lemma Steffens.
  5. ↑ Hal Koch: Grundtvig. Leben und Werk. Aus dem Dänischen übersetzt von H. Winkler u. Victor Schmitz. Gustav Kiepenheuer, Köln u. Berlin, 1951, S. 15.
  6. ↑ Minke, Kim: «Lynildsmanden - Henrich Steffens» i Dansk litteraturs historie på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [2]
  7. ↑ Audun Hellemann: Kirken mellom de syv fjell (s. 171-73), Flekkefjord 2003, ISBN 82-303-0110-7
  8. ↑ Audun Hellemann: Kirken mellom de syv fjell (s. 172)
  9. ↑ Minke, Kim: «Lynildsmanden - Henrich Steffens» i Dansk litteraturs historie på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [3]
  10. ↑ Svendsen, Lars Fredrik Händler: «Henrik Steffens» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. juni 2025 fra [4]
  11. ↑ Amit Majmudar: When Goethe met Napoleon
  12. ↑ Minke, Kim: «Lynildsmanden - Henrich Steffens» i Dansk litteraturs historie på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [5]
  13. ↑ [6] Marie Wexelsen: Et levnedsløb
  14. ↑ Svendsen, Lars Fredrik Händler: «Henrik Steffens» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. juni 2025 fra [7]
  15. ↑ Norsk professorat i Berlin

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Henrik_Steffens&oldid=17381»