Husevågøy

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Husevågøy
Husevåg på nordvestsiden av Husevågøy
Geografi
PlasseringYtterst i Nordfjorden
Areal 9,2 km²[1]
Høyeste punktKrabbestigheida (330 moh.[2])
Administrasjon
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
Største bosetningHusevåg
Posisjon

Husevågøy er en øy i Kinn kommune i Vestland.[3][1] Øya ligger ytterst i Nordfjorden, mellom Bremangerlandet i sør og Vågsøy i nord, og har et areal på 9,2 km².[1]

Den største bygda på øya er Husevåg, på nordvestsiden av øya, mens Krabbestig og Tytingvåg ligger på sørsiden. Husevågøy har ferjesamband til både Måløy og Oldeide på Bremangerlandet.[1] Bosetting og næringsliv har historisk vært knyttet til fiske, småbruk og sjøverts ferdsel. Husevåg er også registrert som et statlig fiskerihavneanlegg og omtalt som en næringsaktiv fiskerihavn med stor verdi.[4]

Husevågøy har flere registrerte kulturminner, blant annet Trollholet og Helleristningene i Færeldemyra. Store norske leksikon omtaler helleristninger i serpentin fra bronsealderen på Husevågøy.[1] Ved øya er det også dokumentert en omfattende forekomst av blomkålkorall, og vest for øya ligger Klovningen naturreservat.[5][6]

Geografi

Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden, mellom Bremangerlandet i sør og Vågsøy i nord.[1] Kartverket registrerer Husevågøy som en øy i sjø i Kinn kommune i Vestland, med koordinater 61,90689° N og 5,06414° Ø.[3]

Øya er berglendt og har lite skog.[1] Landskapet består av kystnære åser, fjellpartier, viker og sund. Mot nordvest ligger bygda Husevåg, mens Krabbestig og Tytingvåg ligger på sørsiden av øya.

Det høyeste punktet på Husevågøy er Krabbestigheida, 330 moh. Andre markerte høyder er Rønelden, lokalt omtalt som Kletten, 321 moh., og Rauddalsegga, 319 moh.[2] Sørsiden av øya vender mot Fåfjorden, mens nordsiden vender mot sundet mellom Husevågøy og Vågsøy.

Bosetting og næringsliv

Bosettingen på Husevågøy er særlig knyttet til bygda Husevåg på nordvestsiden av øya og til Krabbestig og Tytingvåg på sørsiden. Gårdsnavnet Husevåg er kjent i skriftlige former fra 1500-tallet. I Norske Gaardnavne er navnet ført med eldre former som Huseuogh i 1563, Hußeuog i 1603, Husseuog i 1608 og 1667 og Hussevog i 1723. Navnet forklares som Húsavágr, der førsteleddet viser til at stedet var bebygd, i motsetning til nærliggende våger uten hus.[7]

Husevåg var registrert som egen matrikkelenhet på 1700-tallet. I Matricull for Søe-Etatens Lægder i Aggerhuus Stift fra 1777 er stedet ført som «Huusevog» under Rogsunds sogn i Davigs skibrede, med matrikkelnummer 93 og skyld 1 pund 21 mark.[8] Bosetting og næringsliv var tradisjonelt knyttet til en kombinasjon av fiske, småbruk og lokal ressursutnytting.

Fiskeriene hadde stor betydning for Husevåg. En notis i Tromsøposten 10. desember 1896 omtaler storsildfisket i Vågsfjorden og Sildegapet, og nevner et større steng ved Husevågen i Davik herred.[9] Vågen i Husevåg utviklet seg etter hvert til et lokalt fiskeri- og havnemiljø med sjøboder, kai og molo. I 1917 omtalte Gula Tidend Husevåg som en grend med kort vei til fiskefeltene, men med behov for bedre havn, og meldte at staten samme vår skulle begynne arbeidet med en molo i Husevåg.[10] I Kystverkets kartlegging av statlige fiskerihavner fra 2011 er Husevåg oppført som et statlig fiskerihavneanlegg og omtalt som en næringsaktiv fiskerihavn med stor verdi.[4]

I dag er det fortsatt noe fiske og jordbruk på øya, men mange av de fastboende pendler til arbeid på fastlandet. Flere tidligere helårsbosteder brukes som fritidsboliger.

Samferdsel

Ferjesamband

Husevågøy har ferjesamband til både Måløy og Oldeide på Bremangerlandet.[1] Sambandet trafikkeres på strekningen Måløy–Husevågøy–Oldeide og inngår i fylkesveg 616.[11] Fjord1s ruteoversikt viser anløp på Husevågøy på sambandet Oldeide–Måløy.[12] Ferjeleiet ligger ved Våganeset på østsiden av øya, der sundet mellom Husevågøy og Vågsøy er smalest.

Vegnett

Fra ferjeleiet ved Våganeset går det veg vestover på øya til Husevåg, Tytingvåg og Krabbestig. Strekningen mellom Husevåg og ferjekaien utgjør Fylkesvei 5714, med en samlet veilengde på om lag 6,2 km.

Utbyggingen av vegnettet skjedde etappevis:

  • Eldre tid: enkel bygdeveg gjennom selve Husevåg.
  • 1975: veg Ramsevik–Tytingvåg–Krabbestig.
  • 1989: veg over fjellet mellom Husevåg og Ramsevik.
  • 1992: siste strekning fram til ferjekaien ved Våganeset.

Før dette var båt og senere rutebåter og skulebåter den viktigste forbindelsen til Måløy og fastlandet.

Klima og natur

Husevågøy ligger ytterst i Nordfjorden, nær overgangen mot havområdene ved Stad. Beliggenheten gir et værutsatt kystmiljø, samtidig som våger og sund gir mer skjermede lokale forhold. Store norske leksikon beskriver øya som berglendt og med lite skog.[1]

Sundet mellom Husevågøy og Vågsøy har god vannutskifting og er en del av det marine kystlandskapet ytterst i Nordfjord. Områdene rundt øya brukes til fiske, dykking og friluftsliv, men de marine naturverdiene er også sårbare for inngrep og forurensning.

Ved Husevågøy er det dokumentert en omfattende forekomst av blomkålkorall. I 2019 trakk Fylkesmannen tilbake en utslippstillatelse for akvakultur ved lokaliteten Husevågøy på grunn av fare for irreversible skader på en om lag 1,5 kilometer lang korallforekomst.[5] Havforskningsinstituttet vurderte blomkålkorallskogen ved Husevågøy som unik i Norge, basert på stor geografisk utstrekning og høy tetthet av individer.[5] Statsforvalteren oppga at forekomsten strakte seg fra om lag 25 til 100 meters dybde, med tettest forekomst grunnere enn 40 meter.[5]

Vest for Husevågøy ligger Klovningen naturreservat, som ble vernet 28. mai 1993 som del av verneplan for sjøfugl. Formålet med vernet er å gi sjøfuglene gode og trygge livsvilkår og å ta vare på en viktig hekke-, trekk- og overvintringslokalitet for sjøfugl med tilhørende vegetasjon og dyreliv.[6] I naturreservatet er det forbud mot ilandstigning og ferdsel på landarealene og i en sone ut til om lag 50 meter fra land i perioden fra og med 1. april til og med 31. juli.[6]

Kulturminner

Husevågøy har flere kjente kulturminner som viser at øya har vært brukt og bebodd siden forhistorisk tid. Store norske leksikon omtaler helleristninger i serpentin fra bronsealderen på Husevågøy.[1] Mange av lokalitetene ligger innenfor gangavstand fra dagens bygder.

  • Trollholet, også omtalt som Trollehola eller Trollhola, er en rundt 20 meter høy og 30 meter dyp hule lengst nordvest på øya. Hulen er registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde med KulturminneId 6086.[13] Ved en prøvegraving i 1924 ble det påvist kulturlag i hulen, og Kulturminnesøk oppgir lokaliteten til førreformatorisk tid.[13]
  • Helleristningene i Færeldemyra er et automatisk fredet bergkunstfelt og klebersteinsbrudd ved Krabbestig. Lokaliteten er registrert i Kulturminnesøk med KulturminneId 35550.[14] Feltet består blant annet av skipsfigurer, groper og andre figurer i serpentinfjellet, og samme bergflate har også spor etter uttak av klebergryter.[14][15]
  • I Ramsevika ved Raudesteinbakken ligger en stor flyttblokk av kleberstein med spor etter uttak av gryteemner. Kulturminnet er registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet klebersteinsbrudd med KulturminneId 66542.[16]
  • I Tytingvåg er det registrert boplasser fra yngre steinalder. Lokaliteten Tytingvåg 1 er registrert i Kulturminnesøk som et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde med KulturminneId 25649.[17]
  • På sørenden av øya ligger Tytingvåg gravplass, anlagt i 1918 for å betjene bygdene Oldeide, Husevåg og Tytingvåg. Gravplassen har et lite klokkehus og er et lokalt kulturminne.[18]

Historie

Gårds- og bygdehistorie

Husevåg var historisk en kystbygd der bosetting, fiske, småbruk og sjøverts ferdsel hang tett sammen. Gårdsnavnet og matrikkelopplysningene er omtalt i seksjonen om bosetting og næringsliv. På 1700-tallet inngikk Husevåg også i eiendoms- og handelsmiljøet rundt Vågsberget. Kringom oppgir at Modesta Fester i 1740 overtok handelsstedet og privilegiet til Vågsberget, gjestgiveriet på Måløyna og blant annet gårdene Våge, Holevik, Færestrand, Husevåg og «Gautestrand».[19]

Sjøveien var lenge den viktigste forbindelsen mellom Husevågøy og omverdenen. Før veg- og ferjeforbindelsene ble bygd ut, var ferdselen knyttet til egne båter, fiskebåter, rutebåter og senere skulebåter. Dette preget både dagligliv, skolegang, handel og arbeidsreiser.

Skoler og samfunnsliv

Husevåg ble egen skolekrets i 1892. De første årene ble undervisningen holdt som omgangsskole i bygda, før Husevåg fikk eget skolehus. Skolehuset ble reist i 1914 og tatt i bruk i 1915.[20] Skolen var i drift fram til 2002, da skolebarna ble overført til Skram skole i Måløy.[20]

I Tytingvåg ble det reist skolehus i 1926. Skolehuset samlet grendene Krabbestig og Tytingvåg og fungerte også som lokalt samlingshus for ungdomslag, skyttarlag, sangkor, basarer og andre bygdearrangement. Skolen ble nedlagt i 1982.[21]

Husevåg fikk poståpneri fra 1. januar 1935. Fjordenes Tidende meldte i 1934 at navnet skulle være Husevåg poståpneri, at lærer Sigurd Husevåg var ansatt som poståpner, og at det skulle settes i gang postrute mellom Husevåg og Måløy to ganger i uken.[22] Arbeidet med fast telefonforbindelse var også et lokalt spørsmål. I 1932 behandlet Davik herredsstyre sak om rikstelefon til Husevåg, etter skriv fra Telegrafstyret samme høst.[23]

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig etablerte den tyske okkupasjonsmakten observasjonsposter på Husevågøy. Den første lå på vestsiden av Rønelden/Kletten, mens en senere post ble lagt ved Hovdeneset fyrlykt på nordsiden av øya. Herfra kunne skipstrafikken i innløpet til Nordfjorden overvåkes.

Observasjonsposten ved Hovdeneset fikk betydning under Måløyraidet 27. desember 1941. I boka Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord blir raidet skildret fra Husevåg gjennom minnefortellingen etter Astrid Husevåg Oppedal, som som barn så de britiske skipene gå inn fjordmunningen denne morgenen.[24]

Måløyraidet fikk også følger for flere unge menn fra Husevåg. I samme bok omtales Johan Husevåg, som sammen med andre fra bygda kom seg over til britiske fartøy etter raidet og senere ble del av krigsinnsatsen utenfor Norge.[25] Skolehuset i Husevåg ble beslaglagt av tyske styrker som bolig og kvarter, og undervisningen måtte i perioder foregå i private hjem i bygda.[20]

Strandakarane-forliset

I oktober 1903 omkom Ingebrigt Jakobsen og sønnene Peder, Jakob og Johan etter at de hadde lagt ut fra Husevågøy på linefiske i en seksæring. Forliset er knyttet til farvannet ved Veststeinsundet, mellom Klovningen og Veststeinen utenfor Husevågøy, og er senere omtalt i lokalhistoriske kilder som en hendelse som satte spor i bygda.[26]

Friluftsliv

Husevågøy har flere merkede turstier til utsiktspunkter og kulturminner. UT.no beskriver blant annet turer til Trollehola og helleristningene ved Færeldemyra, Rauddalsegga og Kletten/Rønelden.[27][28][29]

  • Turen til Trollehola og helleristningene ved Færeldemyra går fra Husevåg over til vestsiden av øya. UT.no beskriver turen som en merket rundtur/tur-retur med kulturminner ved Færeldemyra og videre sti til Trollehola.[27]
  • Turen til Rauddalsegga går fra området ovenfor Husevåg via Blåfjellet til Rauddalsegga.[28]
  • Turen til Kletten går fra Husevåg til Rønelden, som UT.no oppgir til 321 moh. Toppen er lokalt omtalt som Kletten.[29]

I tillegg til fotturer og sykling brukes området rundt Husevågøy til sportsfiske, dykking og fugleobservasjon.

Administrativ tilknytning

Husevågøy hørte tidligere til Davik kommune. I 1964 ble Husevågøy og Gangsøy overført fra Davik til den nye Vågsøy kommune.[30] Fra 2020 ble området del av Kinn kommune, etter at Vågsøy og Flora ble slått sammen.[30]

Fotogalleri

Referanser

  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 Bjørn Eide; Svein Askheim (26. november 2024). «Husevågøy – Nordfjord». Store norske leksikon. Besøkt 14. juni 2026. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 14. juni 2026. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «Husevågøy». Kartverket. Besøkt 14. juni 2026. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Kystverket/Fiskeridirektoratet: Kartlegging av statlige fiskerihavner 2011 – fase 1. 2011. Oppføring nr. 895, Husevåg, Vågsøy.
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 «Trekker utsleppsløyve for å beskytte ein unik korallførekomst». Statsforvaltaren i Vestland. 9. september 2019. Besøkt 14. juni 2026. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 «Forskrift om vern av Klovningen naturreservat, Vågsøy kommune, Sogn og Fjordane». Lovdata. Besøkt 14. juni 2026. 
  7. ↑ Oluf Rygh. «Norske Gaardnavne. Tolvte bind: Nordre Bergenhus amt». Projekt Runeberg. s. 421. Besøkt 14. juni 2026. 
  8. ↑ Matricull for Søe-Etatens Lægder i Aggerhuus Stift. 1777. Oppslag for Rogsunds sogn i Davigs skibrede, «Huusevog», matrikkelnummer 93.
  9. ↑ «Storsildfisket», Tromsøposten, nr. 103, 25. årgang, torsdag 10. desember 1896.
  10. ↑ «Husevåg», Gula Tidend, 31. mars 1917.
  11. ↑ «Måløy - Oldeide – Fjord1 AS». Fjord Norway. Besøkt 14. juni 2026. 
  12. ↑ «Oldeide–Måløy». Fjord1. Besøkt 14. juni 2026. 
  13. ↑ 13,0 13,1 «Fetts fk. nr. 1 – Trollholet, Bosetning-aktivitetsområde». Kulturminnesøk / Riksantikvaren. Besøkt 14. juni 2026. 
  14. ↑ 14,0 14,1 «Krabbestig – Fetts fk.nr. 1 og 2 Færeldemyra, Bergkunst». Kulturminnesøk / Riksantikvaren. Besøkt 14. juni 2026. 
  15. ↑ Sognnes, Kalle (1972). «Klebersteinsbrudd på bergbildefelt». Nicolay: arkeologisk tidsskrift. Nr. 11. s. 8–9.
  16. ↑ «Fetts fk. nr. 1 Raudesteinbakken, Steinbrudd». Kulturminnesøk / Riksantikvaren. Besøkt 14. juni 2026. 
  17. ↑ «Tytingvåg 1, Bosetning-aktivitetsområde». Kulturminnesøk / Riksantikvaren. Besøkt 14. juni 2026. 
  18. ↑ Tytingvåg, Ingrid. «Gravplassen», i jubileumsskrift for Rugsund kyrkje, 1962.
  19. ↑ «Handelsstaden Vågsberget». Kringom. Besøkt 14. juni 2026. 
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 Husevåg, Kjellaug: «Husevåg skule», i Skulen i Vågsøy i 100 år. Vågsøy Lærarlag, 1966.
  21. ↑ Nordvik, Karin: «Krabbestig og Tytingvåg», lokalhistorisk tekst om bygdene på sørsiden av Husevågøy.
  22. ↑ «Poståpneri i Husevåg», Fjordenes Tidende, nr. 90, 25. årgang, torsdag 15. november 1934.
  23. ↑ «Om rikstelefon til Husevåg», Fjordenes Tidende, nr. 85, 23. årgang, mandag 31. oktober 1932.
  24. ↑ «Astrid Husevåg Oppedal – “Vi ropte hurra 3. juledag i 1941”», i Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord. Selja Forlag, Førde, 2024, ISBN 978-82-8240-202-6, s. 168–173.
  25. ↑ «Johan Husevåg – “Trist å kome heim att til fedrelandet”», i Folk før IV. Tjueni historier frå Nordfjord. Selja Forlag, Førde, 2024, ISBN 978-82-8240-202-6, s. 111–120.
  26. ↑ «Ei mastr – tre enkjer», Fjordenes Tidende, julenummer 1996.
  27. ↑ 27,0 27,1 «Fottur til Trollehola og helleristninger på Husevågøy». UT.no. Besøkt 14. juni 2026. 
  28. ↑ 28,0 28,1 «Fottur til Rauddalsegga på Husevågøy». UT.no. Besøkt 14. juni 2026. 
  29. ↑ 29,0 29,1 «Fottur til Kletten på Husevågøy». UT.no. Besøkt 14. juni 2026. 
  30. ↑ 30,0 30,1 Bjørn Eide; Svein Askheim; Eirik Helleve (21. april 2022). «Vågsøy – tidlegare kommune». Store norske leksikon. Besøkt 14. juni 2026. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Husevågøy&oldid=239855»