Hilmar M. Romstad

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hilmar M. Romstad

Hilmar Mathæus Romstad (1837–1930) var lærer, ordfører og lensmann i Bjugn i Trøndelag. Han var først ordfører i Bjugn i årene 1892–1895, og deretter, etter kommunedelingen i 1899, ordfører igjen i årene 1899–1905.[1]

Han var fra Bangdalen i Namsos,[2] og tok lærereksamen ved Klæbu seminar i 1876.[3] Han begynte som lærer i Bjugn det samme året.[3] Han arbeidet som lærer ved Botngård skole fra 1876 til 1906.[4] I tillegg til å være lærer, var han også organist og kordirigent.[5][2]

Hilmar giftet seg i 1887 med Ingeborg Anna Helland (1867-1949) fra Helland øst for Botngård. Hennes mor Malene (1837-1916) ble i sitt andre ekteskap gift med Johan Arnt Hegvik, som var gårdbruker, ordfører og styreformann i sparebanken.[6] Hilmar og Ingeborg eide også Helland fra 1889 til 1893.[6] Som lærer bodde han på Botngårdstranden. Fra 1904 til 1911 eide de gården Botngård, midt i dagens tettsted.[5] Etter at han ble lensmann bygget han i 1909 opp gården Fridheim (nå Romstad) på østsiden av Eidsvatnet, i daværende Stjørna kommune. Gården rommet også lensmannskontoret.[7] Romstad var kjent som birøkter.[5][2]

Romstad arbeidet som lensmann fra 1906 til han gikk av med pensjon i 1924.[8][9][10] Lensmannsdistriktet omfattet Bjugn, Nes og Stjørna kommuner.[11] Han ble i 1881 den første styreformannen i Bjugn Sparekasse, og var kasserer i Bjugn Sparebank fra banken ble opprettet i 1891 til 1909.[12]

Han var ordfører i årene før partiene fikk en rolle i norsk kommunepolitikk, men som valgmann ved stortingsvalget 1900 representerte han Venstre.[13]

Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i desember 1924.[14][15] Broren Halvdan Romstad var ordfører i Klinga kommune ved Namsos 1891–1907.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Fosen : natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag. 1993. s. 219. ISBN 8271640313. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 Mørkved, Arne (1966). Namdals-slekter  : Spillum-Strandslekten 1665-1935. s. 67, 69. 
  3. 3,0 3,1 Pederssen, K. (1884). Lærerkalender for den norske folkeskole. Dybwad. s. 170. 
  4. Eide, Gudmund (2001). Gårdshistorie for Furunes gnr. 26, Skavdal gnr. 27. Bjugn bygdatunlag. s. 10. ISBN 9788293238126. 
  5. 5,0 5,1 5,2 Eide, Hanne Kristin (2021). Folk og gårder i Bjugn : gnr. 20 Botngården og gnr. 21 Brekka fra 1520 til 1950. s. 87, 103. ISBN 9788230352458. 
  6. 6,0 6,1 Straume, Jan Olav (2008). En historisk oversikt over gårder og slekter rundt Solemsvatnet. Bjugn bygdatun Mølnargården. s. 90. 
  7. Eide, Gudmund (1995). Gårdshistorie Eide gnr. 33. Bjugn bygdatunlag. s. 93. 
  8. «Fosens Blad 1924.10.30». 1924. s. 1.  Oppsummerende avskjedsomtale
  9. Norges lensmenn i 1923. Hanche. 1923. s. 110. 
  10. Uttrøndelag politi : oversikt over politiets utvikling i Sør-Trøndelag fylkes landdistrikt : 1906-1966. Trondheim: Politidistriktet. 1966. s. 72. 
  11. «Namdalen 1930.10.27». 1930. s. 2.  Minneord
  12. «Nidaros 1930.10.25». 1930. s. 6.  Minneord
  13. Utheim, John (1901). Oversigt over valgtingene og valgmandstingene 1900. Kristiania: Steenske. s. 77. 
  14. Tildelinger av ordener og medaljer; kongehuset.no
  15. «Fosens Blad 1924.12.16». 1924. s. 1. 
Autoritetsdata