Stortingsvalget 1900
| 20. august 1900 - 19. april 1901 | |||
|---|---|---|---|
| 114 mandater på valg, 58 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 57,28 % av 416 593 stemmeberettigede | ||
_(13753644713)_(cropped).jpg) |
.jpg) |
 |
|
| Partileder | Lars Holst | Francis Hagerup | Aasmund Halvorsen Vinje |
| Parti | V | H | Moderate Venstre |
| Mandater | 77
 2 |
31
 6 |
6
4 |
 |
|||
| Partileder | Christian Holtermann Knudsen | ||
| Parti | Ap | ||
| Mandater | 0
|
||
| Sittende regjering | Steen II | ||
| Ny regjering | Steen II | ||
Stortingsvalget 1900 ble avholdt i Norge i 1900 som indirekte valg til det 50., 51., og 52. ordentlige Storting.
Valgordning[rediger | rediger kilde]
Dette var det første valget i Norge etter at allmenn stemmerett for menn var innført, og nest siste stortingsvalg med indirekte valg. I hvert formannskapsdistrikt hadde lensmannen eller formannskapet ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de atten amtene valgmannsting, og utpekte 2-5 av 75 stortingsrepresentanter. Kjøpstedenes valgmannsting utpekte én, to eller fire av 39 stortingsrepresentanter.
Valgtingene ble holdt i perioden 20. august til 10. september 1900. 431 valgting i landdistriktene utpekte totalt 3 582 valgmenn. 39 valgting i byene utpekte totalt 2 015 valgmenn. Valgmannstingene ble holdt i perioden 27. august til 22. oktober 1900. Valgmannstingene i Smaalenenes amt og Søndre Bergenhus amt ble underkjent, og nye valgmannsting ble avholdt henholdsvis 1. november 1900 og 19. april 1901.[2] Stortinget ble konstituert 11. oktober 1900.[3]
Politikk[rediger | rediger kilde]
Programmer:
- Venstres valgprogram[4]
- Høires Program[5]
- Det moderate Partis program[6]
- "Det norske arbeiderpartis" (socialisternes) program og
De forenede arbeidersamfunds (de radikale Arbeideres) program[7]
Valget endte med rent flertall til Venstre.
I Haugesund ble det for andre gang gjennomført valgstreik i protest mot Bondeparagrafens konsekvens.
Resultat[rediger | rediger kilde]
 | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
| Venstre | 127 142 | 54.01 | 77 | –2 | |
| Høyre | 96 092 | 40.82 | 31 | +6 | |
| Moderate Venstre | 6 | –4 | |||
| Arbeiderpartiet | 7 013 | 2.98 | 0 | 0 | |
| Andre partier | 5 163 | 2.19 | 0 | – | |
| Totalt | 235 410 | 100.00 | 114 | 0 | |
| Gyldige stemmer | 235 410 | 98.66 | |||
| Ugyldige/blanke stemmer | 3 207 | 1.34 | |||
| Totalt antall stemmer | 238 617 | 100.00 | |||
| Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 416 593 | 57.28 | |||
| Kilde: Nohlen & Stöver | |||||
Valgmennenes partitilknytning[rediger | rediger kilde]
Kilde: Stortinget og statsraadet[8]
| Valgmandsting | Høire | Venstre | Upolitisk | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 41 19
|
6 6
|
47 25
| |
| Arendal og Grimstad | 25 10
|
25 10
| ||
| Bergen | 256 151
|
256 151
| ||
| Brevik | 5
|
8 8
|
8 3
| |
| Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger | 803 790
|
11 349
|
814 454
| |
| Kristiansand | 51 23
|
51 23
| ||
| Kristiansund | 1 10
|
44 33
|
45 34
| |
| Drammen | 83 44
|
83 44
| ||
| Flekkefjord | 8 3
|
8 3
| ||
| Fredrikhald | 34 15
|
34 15
| ||
| Fredrikstad | 47 26
|
47 26
| ||
| Hamar, Lillehammer og Gjøvik | 6 6
|
35 12
|
41 18
| |
| Hammerfest, Vardø og Vadsø | 11
|
24 16
|
24 5
| |
| Holmestrand | 8 4
|
8 4
| ||
| Kongsberg | 21 9
|
21 9
| ||
| Kragerø | 20 8
|
20 8
| ||
| Larvik og Sandefjord | 8
|
39 19
|
39 11
| |
| Moss og Drøbak | 4 1
|
33 19
|
37 20
| |
| Porsgrund | 8
|
17 17
|
17 9
| |
| Sarpsborg | 7
|
19 19
|
19 12
| |
| Skien | 39 18
|
39 18
| ||
| Stavanger og Haugesund | 107 40
|
107 40
| ||
| Tromsø og Bodø | 41 24
|
41 24
| ||
| Trondhjem og Levanger | 144 74
|
144 74
| ||
| Tønsberg | 28 16
|
1
|
28 15
| |
| Østerrisør | 12 4
|
12 4
| ||
| Sum byene | 1051 | 958 | 6 | 2015 1035
|
| Andel i byene | 52,2% | 47,5% | 0,3% | 100% |
| Valgmandsting | Høire | Høire og moderate | Venstre | Antall valgmenn |
|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 135 76
|
97 48
|
232 124
| |
| Nordre Bergenhus amt | 98 41
|
103 66
|
201 107
| |
| Søndre Bergenhus amt | 146 77
|
144 73
|
290 150
| |
| Bratsberg amt | 16
|
170 97
|
170 71
| |
| Buskeruds amt | 117 80
|
64 8
|
181 82
| |
| Kristians amt | 13 31
|
234 176
|
247 145
| |
| Finmarkens amt | 30 14
|
28 8
|
58 22
| |
| Hedemarkens amt | 19 5
|
217 117
|
236 112
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 96 41
|
72 27
|
168 68
| |
| Lister og Mandals amt | 51 29
|
98 38
|
149 67
| |
| Nedenes amt | 37 1
|
117 73
|
154 74
| |
| Nordlands amt | 16 3
|
292 215
|
308 218
| |
| Romsdals amt | 27 14
|
228 121
|
255 135
| |
| Smaalenenes amt | 90 26
|
93 53
|
183 79
| |
| Stavanger amt | 107 38
|
90 61
|
197 99
| |
| Tromsø amt | 1 5
|
140 96
|
141 91
| |
| Nordre Trondhjems amt | 13 11
|
181 111
|
194 122
| |
| Søndre Trondhjems amt | 34 24
|
184 96
|
218 120
| |
| Sum amtene | 322 | 708 | 2553 | 3582 1887
|
| Andel i amtene | 9,0% | 18,8% | 71,3% | 100% |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ↑ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ↑ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 561.
- ↑ «Venstres Valgprogram». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ↑ «Høires Program». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ↑ «Det moderate Partis Program». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ↑ «Det norske arbeiderparts program». Arkivert fra originalen 23. oktober 2017. Besøkt 23. oktober 2017.
- ↑ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 561.