Eyvind Mehle
| Eyvind Mehle |
|---|
Eyvind Mehle (født 13. september 1895 i Stavanger, død 15. juli 1945 i Sverige) var en norsk journalist, dramatiker, kringkastingsmann, nazikolloboratør og NS-ideolog. Han var døpt Eyvind Mæhle, men endret etternavnet i 1930. Fra september 1940 til desember 1943 var han programdirektør i Norsk rikskringkasting (NRK). En periode var han NRKs øverste sjef.
Liv og arbeid
[rediger | rediger kilde]Han var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[1]Eyvind Mehle ble ansatt i Kringkastingsselskapet A/S i 1925.[2] Én av hans spesialiteter var halvtimelange foredrag i form av reiseskildringer.[3] Mehle ble medlem av Nasjonal Samling i 1933 og virket som partiets pressetalsmann i noen år.[2]
9. april 1940 invaderte det nazistiske Tyskland Norge og en tysk okkupasjon fulgte. 28. september 1940 ble han utnevnt til direktør for verbalsendingene i NRK.[2] Som én av to programdirektører (den andre var Edvard Sylou-Kreutz) ble Mehle betraktet som etterfølgeren til førkrigstidens riksprogramsjef Olav Midttun, til tross for at han var underordnet riksfullmektig Wilhelm Frimann Koren Christie.[4]
Kommandolinjen fungerte ikke godt. Selv om det var en viss rivalisering mellom Mehle og Sylou-Kreutz,[5] var den sterkeste rivaliseringen mellom Mehle og Christie. I starten måtte Mehle gi Christie tiltredelsestalen, fordi han hadde begrenset kjennskap til NRK. I en bredere sammenheng var Mehle en germanofil Hitler-tilhenger, mens Christie var en norsk-nasjonalistisk Quisling-tilhenger. I tillegg vakte Christies frimureri harme. Mehle intrigerte ved å sette Christie opp mot Abteilung Rundfunk («avdeling radio» )i Reichskommissariat Norwegens avdeling for folkeopplysning og propaganda. Han behandlet også sine underordnede dårlig og truet de ansatte både med pistol og represalier fra sine venner i det tyske militæret. Mehle viste tegn på paranoia og generell mental ustabilitet.[5]
Våren 1941 ble Mehle fører for NS-partigruppen ved NRK.[5] Etter en stund førte Mehles personlige motvilje ham til å søke en annen stilling. Mehle ble utnevnt til professor i pressevitenskap ved det nazistyrte universitetet i Oslo i 1944, men undervisningen var stengt fra november året før.[2] 1. juli 1944 skrev han brev til Quisling og meldte seg ut av partiet.
Ved krigens slutt, i mai 1945, flyktet Mehle til Sverige der han etter hvert ble internert i Hälsingmo leir. 15. juli samme år druknet han seg i en innsjø der.[6]
I 1995 laget Magne Lindholm radiodokumentaren Quislings herold om Mehle.[7]
Bøker og hefter
[rediger | rediger kilde]- 1922: Mennesker og metoder i Moskva, utgitt på Gyldendal, Kristiania [8]
- 1930: Korset fra pem : skuespill i tre akter, Gyldendal[9]
- 1941: Den nye tid, artikler og taler av Mehle, Jonas Lie, Steinar Klevar, Olav Kringlebotn og Olga Bjoner, J.M. Stenersen, Oslo [10]
- 1942: Et folk finner sin fører, med Harald Sunding, hørespill utgitt som bok på Blix forlag i forbindelse med Quislings 55-årsdag[11]
- 1944: Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad, med Torbjørn Eggen og Torleif Vik, Centralforlaget, Oslo[12][13]
Hørespill
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Stavanger Aftenblad: "Åjo, det var tider det ---", 24. juni 1961 s.8.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Dahl, Hans Fredrik: Eyvind Mehle[død lenke] i Norsk Krigsleksikon 1940-45
- ↑ Dahl Hans Fredrik (1991): NRK i fred og krig. Kringkastingen i Norge 1920-1945, Oslo: Universitetsforlaget, s. 35 ISBN 82-00-02785-6
- ↑ Dahl, 1991: s. 203
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Dahl, 1991: s. 205
- ↑ Terje Valestrand (7. juni 2024). «Norske nazister ble plassert i hemmelige konsentrasjonsleirer i Sverige». Aftenposten. Besøkt 9. juni 2024. «Da krigen sluttet i mai 1945, rømte han til Sverige. Han havnet i Hälsingmo fangeleir. Men tanken på det som kunne skje med ham hjemme i Norge, ble for tung å bære. 15. juli druknet han seg i Florsjön, like ved leiren.»
- ↑ Om radiodokumentaren Quislings herold
- ↑ Mehle, Eyvind (1922). Mennesker og metoder i Moskva. Kristiania: Gyldendal.
- ↑ Mehle, Eyvind (1930). Korset fra pem: skuespill i tre akter. Oslo: Gyldendal.
- ↑ Den Nye tid. Oslo: (J.M. Stenersen). 1941.
- ↑ Mehle, Eyvind (1942). Et folk finner sin fører. Oslo: Blix.
- ↑ Mehle, Eyvind (1944). Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad. Oslo: Centralforl.
- ↑ [https://archive.org/details/Olavstanken Olavstanken fra Stiklestad til Stiklestad (nedlastbar)
- ↑ Skiljemerka mellom folk. Noregs forskingsråd. 1993. s. 60. ISBN 8212001156.
- ↑ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (1:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29.
- ↑ Et folk finner sin fører. En radioberetning om Vidkun Quisling og hans kamp. Av Eyvind Mehle (2:2). NRK (the Norwegian Broadcasting Corporation). 1942-03-29.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata