Gulbrand Lunde

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gulbrand Lunde
Lunde i uniform som NS-minister
Nasjonalbibliotekets bildesamling
Norges kulturminister
1940–1942
RegjeringTerbovens kommissariske statsråder,
Quislings NS-regjering

Gulbrand Oscar Johan Lunde (1901–1942)[1] var en norsk kjemiker og politiker for Nasjonal Samling.

Lunde var direktør ved Hermetikkindustriens Laboratorium i Stavanger fra 1929 og «kulturminister» i Quislings tyskstøttede okkupasjonsregjering i 1942. Han omkom sammen med sin kone da bilen deres havnet i vannet under en ferjereise. Etterforskningen konkluderte med at det var en ulykke, til tross for rykter om attentat.

Familie

Lunde var født og oppvokst i Bergen som sønn av arkitekt Sigurd Lunde (1874–1936) og Inga Grue (1870–1948). Han giftet seg 6. mars 1929 med Marie Honoria Halling Wulfsberg (1907–1942).[2]

Utdanning og karriere

Lunde studerte ved Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) i Zürich og ved universitetet i Freiburg. Han tok i 1925 doktorgrad i kjemi i Tyskland. I 1927 var han ansatt på kjemisk institutt ved universitetet i Oslo. Han var direktør ved Hermetikkindustriens laboratorium i Stavanger fra 1929 og skrev flere avhandlinger i biokjemi og om vitaminer. Lunde sto sentralt i utviklingen av norsk hermetikkindustri. Han takket nei til to professorater og ledet i stedet hermetikklaboratoriet i Stavanger.[3]

Kong Haakon var interessert i Lundes vitenskapelige foredrag og besøkte den unge direktøren på hermetikklaboratoriet.[4] I USA ble det lagt merke til hans banebrytende forskning om struma, der han la vekt på den forebyggende virkning av jod.[5]

Nasjonal Samling

Lundes politiske engasjement synes å ha oppstått plutselig i 1933 da han ble kjent med folk fra Fedrelandslaget. Han var enig med Johan Bernhard Hjort, en av de ledende i bevegelsen, i at fageksperter burde erstatte partipolitikere. Lunde tilhørte den kristne fløyen i NS selv om han ikke var personlig kristen - men innså at en kristen profil kom vel med i Stavanger. Som politiker kan Lunde virke kompromissløs og nærmest fanatisk, men han fremstår taktisk når han anså at det tjente saken best. Stavanger NS var i 1934 et masseparti med 2 500 velgere, tilsvarende nærmere 6 000 med dagens innbyggertall.[6]

Gulbrand Lunde markerte seg som en ivrig støttespiller for Vidkun Quisling og var et av de første medlemmene av Nasjonal Samling. Han deltok i etableringen av NS i Stavanger 1933 og var aktiv i valgkampen samme høst. Han var en av NS' fremste talere og en effektiv administrator.[7] I 1934 ble han innvalgt som kommunestyrerepresentant i Stavanger da partiet fikk 12 prosent av stemmene.[3] Fra 1935 var han propagandasjef i NS og forfattet flere skrifter og publikasjoner. Men NS gjorde et dårlig valg i 1936, og Lunde la da bort politikken.[7]

Lunde gikk inn med kapital da NS-avisen Vestlandets Avis[8] begynte å utgis i Stavanger i 1934. Med sin kone Marie som sekretær skrev han det meste av det politiske stoffet, selv om Valdemar Hansteen formelt var redaktør. I 1935 begynte Lunde å utgi NS-meddelelser, interne meldinger beregnet på tillitsvalgte. Her vurderte han andre partiers partiprogrammer og gjennomgikk organisasjonssaker og retningslinjer for propaganda. Etter at dagsavisen Vestlandets Avis gikk inn, drev Lunde ukeavisen Norges Vei fra sin private bolig i Welhavens gate 3 på Eiganes i Stavanger.[9]

Hans politiske prosjekt var å bygge «Norges München» i Stavanger. Byen skulle være fascismens hovedstad i Norge, die Hauptstadt der Bewegung («bevegelsens hovedstad»).[10] Men da han var uenig i utviklingen i NS sentralt i mai 1937, lot han være å heise NS-flagget. Ellers heiste Lunde både det norske flagget og NS-flagget foran huset sitt hver søndag.[11]

Andre verdenskrig

Lunde lengst til venstre i første rad, ved siden av Albert Viljam Hagelin og Vidkun Quisling, på ærestribunen under hirdoppmarsjen under «8. riksmøte», NS' landsmøte i Oslo i september 1942. Nest ytterst til høyre står Olga Bjoner, landsleder for NS Kvinneorganisasjon.
Foto: Riksarkivet
Quisling med ministre under «Statsakten» på Akershus festning 1. februar 1942 da Reichskommisar Josef Terboven utnevnte Quisling til ministerpresident. Lunde sitter to plasser bak Føreren.
Foto: Riksarkivet

Lunde ble 9. april 1940 utnevnt til sosialminister i Quislings kuppregjering, men takket nei. Fra 25. september 1940 fungerte han som konstituert leder for Kultur- og folkeopplysningsdepartementet, og fra 1942 til sin død samme høst var han kulturminister i Quislings regjering. Tyske toppledere ser ut til å ha respektert Lunde; Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels kalte ham «den beste hest i stallen».[12]

Som kommissarisk statsråd for Kulturdepartementet oppnevnt av rikskommissær Terboven, forsøkte Lunde å skaffe seg kontroll over åndslivet i Norge. I taler og foredrag stod Lunde for en norsk-nasjonal orientering, og tok avstand fra pangermanismens samrøre med tyske forhold. I tysk etterretnings Meldungen aus Norwegen 1940–1945, utgitt i 2008, bemerkes i mai 1942 at Lunde reserverte begrepet «norrøn» for omtale av nordmenn og islendinger.[13]

For Lunde ga NS et håp om å «gjenreise landet vårt», som han uttrykker det i en tale i Kristiansand i mars 1942.[14]

Det ble opprettet et «kulturting» og direktorater for presse, film, teater, folkedans og målstrev, stedsnavnsforskning og en ukentlig filmavis; denne fikk levetid lenge etter krigen. I årene 1941-1963 var filmavisen en dokumentasjon av norsk samtid i «levende bilder»; deretter overtok fjernsynet.[15]

I september 1942 inviterte Lunde og hirdsjef Jim Johannessen den jødiske fiolinisten Ernst Glaser til et møte. De tilbød Glaser transport til Sverige for å unngå at noe skulle tilstøte ham.[16] Ernst Glaser fortalte senere Ragnar Ulstein om dette: «Lunde var meget hyggelig. Han var i grunnen en kultivert mann, og han ønsket meg velkommen til Norge etter krigen når de var herrer i sitt eget hus igjen.»[17] Lunde ønsket ingen tyske overherrer; etter fredsavtale med tyskerne skulle det arbeides for norsk selvstendighet, i strid med pangermanistenes ønske om fellesskap. I Meldungen aus Norwegen 1940–1945 het det i mai 1942 at Lunde avviste å forby jødisk litteratur, selv om dette var påbudt av Terbovens rikskommissariat.[18]

Dødsfall

Etter at Lunde og kona omkom ved drukning 25. oktober 1942, ble det arrangert en storslagen statsbegravelse med seremoni i Trefoldighetskirken i Oslo. Bildet viser Quisling som tar imot Terboven ved kirken, mens Førergarden holder æresvakt.
Foto: Riksarkivet

Gulbrand Lunde omkom sammen med sin kone da bilen de satt i havnet i sjøen ved ferjestedet Våge ved Romsdalsfjorden på vei over til Eidsbygda og videre til Åndalsnes. De satt da sovende i baksetet, i påvente av at fergen skulle gå. Fergen var bevoktet av to tyske offiserer. Lunde og hans kone Marie druknet, mens Christian Astrup (fylkesfører for Bergen-Hordaland) kom seg ut av bilen og opp til overflaten.[19]

NTBs melding beskrev hendelsen slik:

«Bilen med minister Lunde og fylkesfører Astrup reiste fra Ålesund søndag kl. 20.30. Bilen kom til ferjestedet Våge i Veøy i Romsdal ca. kl 22 og ferjen lå klar og ventet. Bilen kjørte frem til ferjelemmen som førte over til båten. Sjåføren gikk ut av bilen. Imens ble motoren på ferjen satt i gang for å bakke ferjen litt nærmere inn til kaien, men i stedet for å bakke gikk båten ut fra land og bilen kom i drift forover lemmen. Bilen stupte i dypet med minister Lunde og frue og fylkesfører Astrup.[20]»

Dødsfallene ble etterforsket som mistenkelige, men etterforskningen konkluderte med at intet talte for annet enn en ulykke. Det verserte mange rykter om at det var drap.[19] Sjåføren, hirdmann Rolf Brennford, sto utenfor. I boken om Lunde, Triumf og tragedie (utgitt 2012), konkluderes det med at det var et attentat iscenesatt av tyskerne som ønsket å bli kvitt en brysom minister.[19] Lunde var venn med en annen kjemiker, universitetets eneste jødiske professor, Victor Goldschmidt, og hadde tilbudt å hjelpe ham[21] slik han ville hjelpe Ernst Glaser. Massearrestasjonen av alle jødiske menn over 15 år tok til 26. oktober 1942;[22] Lunde omkom - eller ble skaffet av veie - bare få timer tidligere.

En bauta for de omkomne ble reist ved Våge i august 1943, men knust av en pansergranat i juni 1945, avfyrt av hjemmevernsfolk fra Sunnmøre. Et solkorsskjold av kobber kom siden til Ålesund museum. Folk i Romsdal mislikte sunnmøringenes inngripen, ettersom de selv hadde tenkt å sprenge bautaen til sankthans.[23]

Ekteparets urner ble satt ned ved Hopperstad stavkirke, Vik i Sogn.[24]

Hendelsen på Våge ferjekai førte til pålegg om bom på ferjelemmene.[25]

Det amerikanske tidsskriftet Time skrev 9. november 1943 om Lundes død, og kalte ham «lille Goebbels».[26]

Se også

Referanser

  1. ↑ Dahl, Hans Fredrik (28. september 2014). «Gulbrand Lunde». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 2. september 2019. 
  2. ↑ Dahl, Hans Fredrik (27. januar 2023). «Gulbrand Lunde». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 15. november 2023. 
  3. ↑ 3,0 3,1 Morgenbladet, 26. oktober 2012, s.10.
  4. ↑ Jan Magne Arntsen: «Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42», Stavangeren 2015 (s. 25)
  5. ↑ [1] Teknisk Ukeblad, 18. mai 1928
  6. ↑ Jan Magne Arntsen: «Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42», Stavangeren 2015 (s. 28-29)
  7. ↑ 7,0 7,1 Dahl, Hans Fredrik (12. november 2025). «Gulbrand Lunde». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 15. juni 2026. 
  8. ↑ Vestlandets Avis Nasjonalbiblioteket
  9. ↑ Silje Nygaard: «Vitenskapsmannen som ble NS-minister», 4. juli 2016, voxpublica.no
  10. ↑ Jan Magne Arntsen: «Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42», Stavangeren 2015 (s. 25)
  11. ↑ Jan Magne Arntsen: «Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42», Stavangeren 2015 (s. 32)
  12. ↑ Jan Magne Arntsen: «Gulbrand Lunde og Stavanger 1929-42», Stavangeren 2015 (s. 25)
  13. ↑ [2] Gunnar Skirbekk: «Gulbrand Lunde»,Morgenbladet 2. november 2012
  14. ↑ Lundes tale i Kristiansand, 25. mars 1942
  15. ↑ «Filmavisen 1941-1963», Nasjonalbiblioteket
  16. ↑ Jødar på flukt. Samlaget. 1995. s. 74. ISBN 8252145817. 
  17. ↑ Ernst Glaser, scandinavianjewish.blogspot.com
  18. ↑ Gunnar Skirbekk: «Gulbrand Lunde», Morgenbladet 2. november 2012
  19. ↑ 19,0 19,1 19,2 Morgenbladet 19. oktober 2012, s.10.
  20. ↑ NTBs melding (slutten av oktober 1942) gjengitt i Morgenbladet 19. oktober 2012.
  21. ↑ Silje Nygaard: «Vitenskapsmannen som ble NS-minister», 4. juli 2016, voxpublica.no
  22. ↑ Utdrag av Likvidasjonen; gyldendal.no
  23. ↑ Hermund Kleppa: «Minnesmerke over Gulbrand Lunde», kringom.no
  24. ↑ Gulbrand Lunde, findagrave.com
  25. ↑ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  26. ↑ NORWAY: Lille Goebbels, 9. november 1943, Time

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Gulbrand_Lunde&oldid=245436»