Det internasjonale fotgjengerforbundet

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det internasjonale fotgjengerforbundet

Det internasjonale fotgjengerforbundet (International Federation of Pedestrians, IFP) er en internasjonal organisasjon som fremmer og forsvarer gange som en form for bærekraftig mobilitet over hele verden.[1][2]

Historie

IFP ble grunnlagt i 1963, og fikk FN-akkreditering i 1971.[3]

I Norge har organisasjonen «La oss ta fortauene tilbake» vært medlem siden 2021[4][5] inntil den ble lagt ned[trenger referanse] i 2025.[6] På besøk til Oslo i 2022 uttalte president i IFP Geert van Waeg at «det er galskap at det er lov å sykle blant fortgjengere» i Norge.[7]

Se også

  • Bilfri by, tettsted som hovedsakelig er avhengig av kollektivtransport, gange og sykkel for reiser
  • Byplanlegging, styring av utviklingen i byer
  • Fotgjengerdagen, dag som setter fokus påfotgjengeres utfordringer
  • Fotgjengerstrøk, kompakt nabolag eller bydel primært utformet med tanke på fotgjengere
  • Gangbarhet, fremkommelig, tilgjengelig og velkommende for fotgjengere
  • Gangbarhetsrevisjon, inspeksjon hvor man vurderer gangbarheten eller tilgangen for fotgjengere i et miljø
  • Gangbar by, byplanlegging optimert for fotgjengere
  • Gågate, gate for gående
  • Miljøplanlegging, arealutvikling med hensyn til naturmiljøet
  • Mobilitetsomstilling, endring i trafikkplanlegging og transportpolitikk
  • Nyurbanisme, retning innen byplanlegging
  • Omvendt trafikkpyramide, hierarki av transportformer som prioriterer sårbare og bærekraftige transportformer
  • Permeabilitet, i hvilken grad utformingen av det urbane gjør det mulig for mennesker eller kjøretøy å bevege seg i forskjellige retninger
  • Personskadeforbundet LTN, norsk interesseorganisasjon for mennesker med alle typer skader og deres pårørende
  • Prinsipper for intelligent urbanisme, teorier om urban planlegging
  • Sambruksområde, tilnærming til byplanlegging som bevisst blander sammen ulike typer trafikanter på samme flate for å skape større usikkerhet, og dermed redusere antallet ulykker i trafikken
  • Ta tilbake gatene, endring av gater fra å fokusere på bilbruk til annen bruk
  • Trafikkplanlegging, politikk og planlegging for fremtidige behov for transport av mennesker og varer
  • Transittorientert utvikling, byutvikling som maksimerer mengden bolig-, nærings- og fritidsareal innen gangavstand fra offentlig transport
  • Urban renessanse, repopularisering av bysentre
  • Urban resiliens, tettsted sin evne til å fungere etter en krise
  • Urban vitalitet, når rom i tettsteder tiltrekker ulike grupper mennesker for varierte aktiviteter til hyppige og varierte tider

Referanser

  1. Laker, Laura (12. september 2017). «Where is the world's most walkable city?». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. oktober 2017. 
  2. «Do Pedestrians Have Any Rights? Here's What Every Indian Must Know!». The Better India (på English). 12. mai 2017. Besøkt 8. oktober 2017. 
  3. «United Nations Civil Society Participation – Advanced Search». 
  4. «HØRINGSSVAR Saksnr. 21/194155 - forslag om nye regler for små elektriske kjøretøy» (PDF). 
  5. Publisert 11.03.2021 (11. mars 2021). «En styrkelse i kampen for fotgjengerfortauet». Samferdsel (på norsk). Besøkt 29. mai 2025. 
  6. «LA OSS TA FORTAUENE TILBAKE - Virksomhetsopplysninger - Brønnøysundregistrene». virksomhet.brreg.no. Besøkt 29. mai 2025. 
  7. «NRK Stor-Oslo ettermiddag - Distriktsprogram - Stor-Oslo». NRK Radio (på norsk). Besøkt 29. mai 2025.