Dette er en god artikkel.

Alfred Filbert

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Alfred Filbert

Alfred Karl Wilhelm Filbert (1905–1990) var en tysk jurist og Schutzstaffel-offiser (SS) som under andre verdenskrig medvirket til holocaust. Han ledet Einsatzkommando 9 (en drapsskvadron underlagt Einsatzgruppe B) som drepte minst 18 000 sivile, hovedsakelig jøder, bak østfronten.[1][2]

Den britiske historikeren Alex J. Kay har skrevet biografien The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990 (2016).[3] Kay konkluderte med at Filbert var en ekte nazist og ideologisk drevet drapsmann; Filberts medvirkning til folkemord og etnisk rensing var ifølge Kay motivert av rasistisk nasjonalisme samt karriereambisjoner og et narsisstisk ønske om anerkjennelse.[4] Filbert tilhørte generasjonen født 1900-1910, «krigsungdommen», som var preget av først verdenskrigen og turbulens etterpå, de avviste borgerlig moral og liberalisme til fordel for tøffe løsninger på Tysklands problemer.[5][6] Ifølge Kay var Filbert del av en liten krets på omkring 10 personer som var kjent med nazistenes planer for jødene etter erobring av Sovjetunionen.[5] Studien av Filbert viser at flere faktorer motiverte gjerningsmenn under holocaust.[7]

Bakgrunn

Alfred Karl Wilhelm Filbert ble født i 8. september 1905 i Darmstadt, i delstaten Hessen.[3] Faren var yrkesoffiser i hæren. Alfred Filbert tok først utdanning for arbeid i bank[8] og utdannet seg derettter til jurist (Universitetet i Giessen, 1933) med doktorgrad innenfor konkursrett. Han omtales til dels som dr. Filbert.[9][10] I Giessen var han medlem av studentforeningen Alemannia, et såkalt Burschenschaft, der han fikk arr etter fektekamp.[3] Før han begynte jusstudiene gikk han i lære i banker i Mannheim og Worms. Worms lå innenfor Rhinland som var under fransk administrasjon i henhold til Versaillestraktaten.[3]

Filbert sluttet seg til SS og NSDAP i 1932. I 1935 ble han ansatt i Sicherheitsdienst under Reinhard Heydrich. Broren Otto (som hadde vært 12 år i USA) ble i 1939 dømt til fire års fengsel for å ha beklaget at Georg Elsers attentat ikke lykkes i å drepe Hitler og Alfred Filbert ble deretter ikke forfremmet flere ganger.[8]

Filbert døde i Vest-Berlin 1. august 1990. Hans kone Käthe døde i 2003.[3]

Andre verdenskrig

Filbert meldte seg våren 1941 frivillig til å delta i Einsatzgruppene.[8] I møte med Reinhard Heydrich, Streckenbach, Heinrich Müller og Arthur Nebe i april 1941 var han den eneste under generals rang og fikk der kjennskap til den planlagte invasjonen av Sovjetunionen.[11] Han ledet Einsatzkommando 9 (en drapsskvadron underlagt Einsatzgruppe B) som massakrerte sivile, hovedsakelig jøder, bak østfronten etter invasjonen av Sovjetunionen.[1][2] Filberts kommando virket særlig i områdene Litauen og Belarus.[7] Han deltok selv i drap ved skyting.[2] Filberts enhet nådde Vitebsk sommeren1941 og likviderte gettoen der. Offisielt henrettet de partisaner. I denne fasen gikk Einsatzgruppene over fra å drepe bare menn til også å drepe kvinner og barn, noe som innebar overgang til rent folkemord.[12] Instruksene var vage noe som ga Filbert spillerom for personlige initiativ blant annet med hensyn til metode for og omfang av massakrene.[5] Ifølge Kay var Filberts kommando den første som begynte å drepe alle jøder, inkludert barn.[2] Filbert og hans Einsatzkommando medvirket ved massedrapene i Vilnius.[13] Filbert var kjent som en streng og energisk leder av drapskommandoen.[9] Han kompenserte for den fallende moralen blant mannskapet med økende rasjoner vodka.[14]

Einsatzkommando 9 under Filberts ledelse drepte minst 18 000 sivile, hovedsakelig jøder.[1][2][8]

Rettsoppgjør

Etter krigen holdt han i seks år en lav profil under falskt navn («dr. Selbert») og fikk deretter under sitt virkelig navn arbeid i banken Braunschweig-Hannoversche Hypothekenbank i Hannover. I 1958 ble han sjef for filialen i Berlin. I 1958 ble Zentrale Stelle der Landesjustizverwaltungen zur Aufklärung nationalsozialistischer Verbrechen opprettet og gransking av Einsatzkommandoen ledet etterforskerne til Filbert som ble arrestert i 1959.[8][5]

Filbert ble 15 år etter krigen stilt for retten ved Landgericht Berlin samtidig med Adolf Eichmann i Jerusalem tiltalt for minst 11.000 mord. Ved åpningen av rettssaken i 1962 klaget Filbert over at han levd et svært vanskelig liv. En straffesak med titusen drap var ukjent i tysk rettsvesen.[8] Filbert ble dømt til livstid i fengsel for medvirkning til minst 6 800 mord (juli til oktober 1941). Filbert hevdet i retten at det var en formildende omstendighet at broren Otto ble internert og døde i Buchenwald som fiende av riket. På grunn av behandlingen av broren klaget Alfred Filbert at han egentlig var et offer for nazi­regimet.[9][12][15][16][17]

Filbert forsvarte seg med at han lå under for skam og frykt da han massakrerte jøder på Østfronten, og mente han burde frikjennes. Han skal ha grått under rettssaken og uttrykt anger over ikke å ha nektet å gjennomføre drapene. Som bevis for sin uskyld hevdet Filbert at han også under krigen var nær nervøst sammenbrudd. Filbert argumenterte med at han bare gjorde sin plikt og videreformidlet ordre om å drepe jødene. Han innrømmet å ha vært nazist, men understreket at han var en anstendig mann som hadde gjort sin plikt fordi han var en ivrig patriot. Filbert innrømmet å ha vært en bøddel, men det var med «skjelvende hånd». Filbert mente han var et ordentlig moralsk menneske og denne åpenbare sannheten burde, mente han, være formildende.[12][9][16][15] I retten viste han liten forståelse for ofrenes lidelser[8] og viste at han fortsatt var antisemitt.[2] Ved rettsoppgjøret fremholdt Filbert at Worms, der han tilbragte ungdomstiden, hadde mange jødiske innbyggere og han selv og broren Otto pleide omgang med jødiske jevnaldrende og deres familier.[3]

Ifølge dommen var Filbert ivrig i tjenesten med å drepe så mange jøder som han fikk tak og behandlet ofrene på den mest inhumane måten. Arkivmaterialet viste at Filbert faktisk ble sendt tilbake til Berlin på grunn av nerveproblemer og depresjon fire måneder etter at massedrapene begynte.[13] Rettssaken avdekket at Filbert fortsatt var en antisemitt. Han ble sluppet ut av fengsel i 1975 av helsegrunner[18][19][20] og slo seg ned i Vest-Berlin.[3]

Film

Tidlig i 1980-årene inviterte Thomas Harlan Filbert til å spille hovedrollen som «Dr. S.» i filmen Wundkanal - Hinrichtung für vier Stimmen («Skuddskade - henrettelse for fire stemmer», 1984). Harlan ble fascinert av Filberts historie og rettssak. Filbert takket ja fordi han var imponert over familienavnet Harlan (Veit Harlan, Thomas Harlans far, var den ledende produsent av propaganda­filmer for nazistene). Wundkanal omhandler bortføringen av en industri­leder, tydelig inspirert av Røde Armé Fraksjons (RAF også kjent som Baader-Meinhof-banden) bortføring av Hanns-Martin Schleyer som også hadde vært SS-mann. Harlan var oppbragt over dødsfallene til RAF-medlemmene Andreas Baader, Jan-Carl Raspe og Gudrun Ensslin. «Wundkanal» (skuddsår eller sårkanal) er den kompliserte banen de dødelige kulene måtte ha gått. I Harlans film knyttes de påståtte drapene på RAF-terroristene sammen med den seiglivede arven etter nazitiden. Filmen ble ingen suksess og innspillingen var trolig bare et påskudd for å lage en happening der han ville utfordre Filberts nazifortid.[12][21] I forbindelse med filmen fremstilte Filbert seg fortsatt som offer for historiske omstendigheter og urettferdig behandling i rettsvesenet.[8]

Litteratur

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 «Making ss killer life colonel alfred filbert 19051990 | Twentieth century European history». Cambridge University Press (på English). Besøkt 20. mars 2020. «In this pioneering biography of a frontline Holocaust perpetrator, Alex J. Kay uncovers the life of SS Lieutenant Colonel Alfred Filbert, responsible as the first head of SS-Einsatzkommando 9, a mobile killing squad, for the murder of more than 18,000 Soviet Jews - men, women and children - on the Eastern Front. He reveals how Filbert, following the political imprisonment of his older brother, set out to prove his own ideological allegiance by displaying particular radicalism in implementing the orders issued by Hitler, Himmler and Heydrich. He also examines Filbert's post-war experiences, first in hiding and then being captured, tried and sentenced to life imprisonment. Released early, Filbert went on to feature in a controversial film in the lead role of an SS mass murderer. The book provides compelling new insights into the mindset and motivations of the men, like Filbert, who rose through the ranks of the Nazi regime.» 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Beorn, Waitman Wade (14. november 2017). «The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990». German History. 4 (på English). 35: 666–668. ISSN 0266-3554. doi:10.1093/gerhis/ghx030. Besøkt 20. mars 2020. «In The Making of an SS Killer, Alex Kay delves deeply into the life of Alfred Filbert, commander of Einsatzkommando 9 and responsible for the murder of over 18,000 Jews in the occupied Soviet Union. Kay rightfully points out that there have been quite a few prosopographies of this group of perpetrators (such as Michael Wildt’s seminal work A Uncompromising Generation). Yet there are few, if any, detailed studies of the individual men tasked with carrying out the mass murder of Jews in Eastern Europe which has come to be known as the Holocaust by Bullets. Kay astutely notes that, in the case of Filbert, his ‘anonymity…should not be understood as a synonym for unimportance’» 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 Alex J. Kay (2016): The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. Cambridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9781316550731
  4. ↑ Peter Black (2017). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990., The American Historical Review, 122(5), 1707–1709, https://doi.org/10.1093/ahr/122.5.1707
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Morello, John (15. mars 2017). «Profiling perpetrators: Putting faces to some of the names of Hitler's willing executioners». The International History Review. 39 (2): 370–374. ISSN 0707-5332. doi:10.1080/07075332.2016.1253600. Besøkt 1. august 2026. 
  6. ↑ Gerwarth, Robert (2011). Hitler's Hangman: The Life of Heydrich. Yale University Press. s. 292. ISBN 978-0-300-11575-8. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Richards Plavnieks (2019). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. Alex J. Kay, Holocaust and Genocide Studies, 33(1),125–127, https://doi.org/10.1093/hgs/dcz021
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 Dillon, C. (2017). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. By Alex J. Kay.. Central European History, 50(2), 280-282. doi:10.1017/S0008938917000498
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 9,3 Wildermuth, David (2013). «Who Killed Lida's Jewish Intelligentsia? A Case Study of Wehrmacht Involvement in the Holocaust's “First Hour”». academic.oup.com. doi:10.1093/hgs/dct011. Besøkt 4. februar 2022. 
  10. ↑ Echternkamp, J. (2018). Das Dritte Reich. Diktatur, Volksgemeinschaft. Walter de Gruyter
  11. ↑ Beorn, Waitman Wade (1. desember 2017). «The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990». German History. 4. 35: 666–668. ISSN 0266-3554. doi:10.1093/gerhis/ghx030. Besøkt 1. august 2026. 
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 12,3 Prager, Brad (9. august 2019). «Trial by documentary: the Harlans, between Jud Süss (1940) and Notre Nazi (1984)». Holocaust Studies. 0. 0: 1–22. ISSN 1750-4902. doi:10.1080/17504902.2019.1637496. Besøkt 20. mars 2020. «Veit Harlan had been twice tried and acquitted in Germany for having made Jud Süss, first for aiding the Nazis and then again, a year later, for crimes against humanity. Jud Süss had clearly left a singular impression; not even Leni Riefenstahl had been put on trial for filmmaking.» 
  13. ↑ 13,0 13,1 Lewy, G. (2017). Perpetrators: The world of the Holocaust killers. Oxford University Press.
  14. ↑ Russell, Nestar (2019). «Operation Barbarossa and the Holocaust by Bullets—Bottom-Up Forces». I Russell, Nestar. Understanding Willing Participants, Volume 2: Milgram’s Obedience Experiments and the Holocaust (på English). Springer International Publishing. s. 129–166. ISBN 978-3-319-97999-1. doi:10.1007/978-3-319-97999-1_5. Besøkt 4. februar 2022. 
  15. ↑ 15,0 15,1 «Immensee in Wilna». Der Spiegel (på Deutsch). 16. september 1984. ISSN 2195-1349. Besøkt 4. februar 2022. 
  16. ↑ 16,0 16,1 Tighe, Carl (1. mars 2007). «Six, Franz Alfred». Journal of European Studies. 1. 37: 5–50. ISSN 0047-2441. doi:10.1177/0047244107067481. Besøkt 4. februar 2022. 
  17. ↑ Times, Special to The New York (23. juni 1962). «Ex-Nazi Officer Is Given Life Sentence in Slayings». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. august 2026. 
  18. ↑ Kay, A. J. (2013). Transition to Genocide, July 1941: Einsatzkommando 9 and the Annihilation of Soviet Jewry. Holocaust and Genocide Studies, 27(3), 411-442.
  19. ↑ Beorn, W. W. (2017). The Making of an SS Killer: The Life of Colonel Alfred Filbert, 1905–1990. German History, Volume 35, Issue 4, Pages 666–668.
  20. ↑ Winkler, Willi (2010). «Was niemand wissen wollte». sueddeutsche.de (på Deutsch). ISSN 0174-4917. Besøkt 24. november 2018. 
  21. ↑ KNÖRRER, EKKEHARD (10. desember 2009). «DVDESKDer Täter im Spiegelkabinett». Die Tageszeitung: taz (på Deutsch). s. 17. ISSN 0931-9085. Besøkt 4. februar 2022. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Alfred_Filbert&oldid=324465»