Fritz Katzmann

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fritz Katzmann

Fritz Katzmann, egentlig Friedrich Katzmann (født 6. mai 1906 i Langendreer, død 19. september 1957 i Darmstadt) var en tysk SS-general (Gruppenführer) tilknyttet Waffen-SS og Ordnungspolizei. Han spilte en betydelig rolle under holocaust i det tyskokkuperte Polen,[1][2] særlig i Galicja og byene Katowice, Radom, Lviv og Danzig. I en hemmelig rapport til Friedrich-Wilhelm Krüger, Katzmann-rapporten, oppsummerte han Aksjon Reinhard i Galicja og denne rapporten ble lagt frem som bevis i Nürnbergprosessen etter krigen. Katzmann regnes som organisator av holocaust i Galicja der over 400.000 mennesker ble drept.[3][4] Ved gjennomføring i Galicja var Karl Eberhard Schöngarth og Helmut Tanzmann hans nærmeste medarbeidere.[5]

Katzmann levde etter krigen under falsk identitet som «Bruno Albrecht» frem til sin død 19. september 1957 i Darmstadt.[5] Simon Wiesenthal forsøkte å spore opp Katzmann i årene etter krigen, men Katzmann døde før Wiesenthal fant ham.[2]

Bakgrunn

Fritz Katzmann ble født som Friedrich Katzmann 6. mai 1906 i Langendreer, i provinsen Westfalen.[3] Fritz Katzmann var sønn av en gruvearbeider,[3] tok folkeskolen og fullførte deretter utdannelse til tømrer. Fra 1928 til 1933 var han arbeidsledig.[3] Han ble medlem av SA fra tidlig desember 1927 og partimedlem i NSDAP i 1928, og i 1930 gikk han inn i SS.[3] Etter dette ble han mer og mer aktivt med i den nasjonalsosialistiske bevegelse. Han gikk på SS-skolen i Dachau etter maktovertakelsen.[4] Fra 1936 til 1942 var han medlem av Volksgerichtshof.[3]

Fil:Hitler and Himmler with SS members of the Reichsführerschule, Munich (cropped).jpg
SS-skolen i 1932. Katzmann fjerde fra høyre i andre rad forfra. Adolf Hitler i midten, Karl Wolff i bakerste rad til høyre for vannrøret, Adolf Egeberg jr. tredje fra høyre første rad (med norsk flagg på skjorten).[6]

Virke

Andre verdenskrig

Fil:Katzmann-Report-(1).jpg
Katzmann-rapporten av juni 1943 «angående løsning av jødespørsmålet i Galizien».

Den 1. september 1939 angrep Tyskland Polen og Katzmann anførte Selbstschutz-enheter som utførte massakrer i Breslau[7] og Katowice.[1]

Den 26. oktober 1939 ble Generalguvernementet innrettet; det var den del av Polen som ikke ble innlemmet verken i Det tyske rike eller i Sovjetunionen som hadde rykket inn fra øst. Fra 30. november 1939 til juli 1941 var Katzmann SS- og polisjef (HSSPF) i Radom med omland i Generalguvernementet.[3] Katzmann hadde som oppgave å tilse at byens 32.000 jøder ble innesperret i getto der de ble mishandlet og mange ble myrdet.[3]

Rett før angrepet på Sovjetunionen i juni 1941 ble han forfremet til SS-Brigadeführer. I juli 1941 ble han utnevnt til SS- og politisjef i distriktet Galizien med sete i Lemberg (Lviv i Polen), en stilling han hadde til april 1943.[3][4] Sammen med Hauptsturmführer Hans Krüger var Katzmann blant annet ansvarlig for massakrene i Nadwórna og Stanislawow.[8] I november 1941 sørget Katzmann for at 80.000 jøder ble stuet sammen i gettoen i Lviv.[3] I Stanislawow ble 20.000 stuet sammen i gettoen og i desember 1941 ble gettoen adskilt fra resten av Stanislawow med gjerde bevoktet av ukrainsk milits og tysk Schutzpolizei. Sult og sykdom tok livet av mange.[9]

Han rapporterte i juni 1943 at Galicja, som før krigen hadde en halv million jøder, var judenrein.[2][10][4] Katzmann skrev at 434.329 jøder var «evakuert» (drept) og hadde etterlatt seg blant annet 343.000 sigarettetuier av sølv, over 20.000 gullringer og 1257 armbåndsur av gull.[11] Katzmanns tall 434.329 var basert på rapporter som kan ha hatt for høye tall samtidig var en del drap ikke rapportert og Katzmanns totaltall gir et godt anslag. På slutten av tjenestiden i Lviv var det 21.156 jøder i liv, men tallet ble stadig redusert skrev han i rapporten.[12] Rapporten beskrev i detalj Katzmanns virksomhet i Galicja og jødenes motstandskamp.[3]

Fritz Katzmann lot innrette flere leirer for tvangsarbeid i østre Galizien, blant andre Janovska i utkanten av Lemberg. Trolig ble 35.000-40.000 drept i Janovska. Innen utgangen av 1941 kan opptil 60.000 ha blitt drept under Katzmanns ledelse. I 1942 sørget han for at 80.000 jøder ble deportert fra Galicja til Belzec. I første halvår av 1943 organiserte han drap på omkring 140.000 i Galicja.[13] Han sørget for leirer ved Drohobytsj-Boryslav og ved Durchgangsstraße IV, et enormt veiprosjekt fra Wroclaw via Lviv og gjennom det sentrale Ukraina til Kaukasus.[14][15]

I januar 1943 ble han forfremmet til SS-Gruppenführer og generalløytnant i politiet.[3] I juli 1944 ble han generalmajor i Waffen-SS og fikk i oppdrag i å avvikle ved fangelikvidering konsentrasjonsleiren Stutthof og alle dens underleirer, før den sovjetiske fremrykning trengte frem dit. Gassing med Zyklon B begynte allerede i juni. Frem tid det tidspunkt var fangene fra Stutthof blitt betraktet som vesentlige for den tyske rustningsindustri ved at de var med på produksjonen på Focke-Wulf-anlegg med flydeler. Stutthof hadde 105 underleirer, noen så langt unna som Thorn (Toruń) og Elbing (Elbląg).[16]

Den blodige søndagen i Stanislawow

Den 12. oktober 1941, den blodige søndagen, ble omkring 10 000 jøder drept i Stanislawow i løpet av noen timer.[8][9] I samråd med Helmut Tanzmann ville Katzmann løse mangel på plass og mat ved å drepe de «overflødige» jødene. Massakren i Stanislawow skjedde på den nye jødiske gravlunden under løvhyttefesten og i tilnærmet full offentlig. Mannskap fra sikkerhetspolitiet, enheter av Volksdeutsche, ukrainsk politi, reservepolitiets bataljon 133 og jernbanepolitiet tvang jødene ut av boligene og ble drevet til fots eller kjørt på lastebil til gravlunden. Da de nærmet seg massegraven måtte jødene gi fra seg verdisaker. På grunn av den store tilstrømmingen av ofre fant Hans Krüger ut at individuell henrettelse gikk for langsomt og de nyankomne måtte i stedet legge seg på toppen av de døde hvorpå de raskt ble skutt med maskingevær. Soldatene som sto for skytingen hadde ved siden av massegraven satt opp bord med pølser og alkohol. Medlemmer av Judenrat (jøderådet opprettet av okkupasjonsmakten) ble tvunget til å overvære massakren. Mange av soldatene skal drukket mens de holdt på og noen var for fulle til å sikte skikkelig. Skytingen pågikk fra midt på dagen til kvelden; Kreishauptmann (sivil administrator for byen) Heinz Albrecht kom i sekstiden og ga ordre om stanse drapene og sende de levende hjem. Krüger holdt på kvelden en fest for mannskapet. Massegravene ble tildekket dagen etter. Noen av de overlevende beskrev hendelsen i detalj.[5][9]

Etter krigen

Katzmann tilbragte krigsslutt på øya Fehmarn, skaffet seg falske identitetsdokumenter og levde under navnet «Bruno Albrecht».[17][3] Hans kone og fem barn hørte ikke noe fra ham.[5] Han fikk under de kommende årene hjelp og støtte av organisasjonen HIAG, som bestod av tidligere Waffen-SS-medlemmer.[trenger referanse] Katzmann planla å flykte til Argentina tidlig på 1950-tallet, men dette ble innstilt da han ble syk.[3] Han avslørte sin identitet til en sykehusprest kort tid før han døde 19. september 1957 i Darmstadt. Katzmann ble av en kollega omtalt som uvanlig ambisiøs og en fanatisk ideologisk soldat.[5] I 1955 arbeidet Katzmann ved ett treforedlingsselskap i Wächtersbach i Hessen.

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Claudia Koonz (2. november 2005). «SS Man Katzmann’s "Solution of the Jewish Question in the District of Galicia"» (PDF). The Raul Hilberg Lecture. University of Vermont: 2, 11, 16–18. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 30. januar 2015.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2015. Besøkt 9. august 2019. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Wiesenthal, Simon (1990). Morderne iblant oss. Oslo: Cappelen. ISBN 8202125340. 
  3. ↑ 3,00 3,01 3,02 3,03 3,04 3,05 3,06 3,07 3,08 3,09 3,10 3,11 3,12 3,13 Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). Perpetrating the Holocaust. Bloomsbury.
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Wylegała, Anna (4. desember 2020). «Operation Reinhard in District Galicia: Three Levels of Narrative about the Holocaust». Holocaust and Genocide Studies. 3. 34: 478–505. ISSN 8756-6583. doi:10.1093/hgs/dcaa058. Besøkt 21. august 2026. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Eisen, G. (2023). A Summer of Mass Murder: 1941 Rehearsal for the Hungarian Holocaust. Purdue University Press, s. 129, 145, 304. https://doi.org/10.2307/j.ctv2ckjq1z
  6. ↑ Ekle, Leif (30. november 2022). ««Detaljert om kaotisk nazi-historie»». NRK. Besøkt 21. august 2026. 
  7. ↑ Waldemar „Scypion” Sadaj (27. januar 2010). «Fritz Friedrich Katzmann profile». SS-Gruppenführer und Generalleutnant der Waffen-SS und Polizei. Allgemeine SS & Waffen-SS. Besøkt 31. januar 2015. 
  8. ↑ 8,0 8,1 Browning & Matthäus 2004, s. 349
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 «Stanislawów (now Ivano-Frankivsk)». Holocaust Encyclopedia (på English). Besøkt 23. august 2026. 
  10. ↑ Brandt, Willy (1946). Forbrytere og andre tyskere. Oslo: Aschehoug. 
  11. ↑ Sands, Philippe (2020). Skyggespillet. Løgn, kjærlighet og rettferdighet langs nazistenes fluktrute. Forlaget Press. ISBN 9788232803644. 
  12. ↑ Gellately, Robert (2008). Lenin, Stalin og Hitler. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 9788204128218. 
  13. ↑ «Janowska». Holocaust Encyclopedia (på English). Besøkt 21. august 2026. 
  14. ↑ Kollmann, Katja (3. september 2019). «Zwangsarbeit in Galizien: Jozef und seine Helfer». Die Tageszeitung: taz (på Deutsch). ISSN 0931-9085. Besøkt 22. august 2026. 
  15. ↑ Stone, Dan (10. april 2026). «Concentration Camps: A Global History: by Alan Kramer. Oxford: Oxford University Press, 2025, xx, 611 pp. + maps, illustrations, ISBN 9780198800620.». First World War Studies. 0. 0: 1–2. ISSN 1947-5020. doi:10.1080/19475020.2026.2653396. Besøkt 22. august 2026. 
  16. ↑ Holocaust Encyclopedia (20. juni 2014). «Stutthof». United States Holocaust Memorial Museum. Besøkt 2. februar 2015. 
  17. ↑ Klee 2007, s. 300

Litteratur

  • The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy, September 1939 - March 1942 (på engelsk). London: Heinemann. 2004. ISBN 0-434-01227-0. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tysk). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Nationalsozialistische Judenverfolgung in Ostgalizien 1941-1944: Organisation und Durchführung eines staatlichen Massenverbrechens (på tysk). München: Oldenbourg. 1996. ISBN 3-486-56233-9. 
  • "Endlösung" in Galizien: der Judenmord in Ostpolen und die Rettungsinitiativen von Berthold Beitz 1941–1944 (på tysk). Bonn: Dietz. 1996. ISBN 3-8012-5022-9. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Fritz_Katzmann&oldid=323999»