1. mai

Denne artikkelen omhandler kalenderdagen. For demonstrasjonsdagen, se Arbeidernes internasjonale kampdag. For avisa, se 1ste Mai.

1. mai er den første kalenderdagen i mai måned. Det er den 121. dagen i året i den gregorianske kalenderen, den 122. i skuddår. Det er 244 dager igjen av året. Arbeidernes internasjonale kampdag, som i sin tid ble fastlagt til 1. mai, er en dag arbeidere og deres organisasjoner bruker for å fremme sine interesser som arbeidsfolk.

Navnedag

Filip, Valborg

Historie

• 524 – Clodomer, konge i Paris, dreper kong Sigismund av Burgund og hans sønner Gisald og Gondebaud.
• 1776 – Professor i kirkerett, Adam Weishaupt, stifter den hemmelige orden Illuminati.
• 1778 – Britene beseirer amerikanerne i slaget ved Crooked Billet i den amerikanske uavhengighetskrigen.
• 1827 – Georg Simon Ohm utgir boken Die galvanische Kette, mathematisch bearbeitet («Den galvanisk krets undersøkt matematisk», inneholdet er nå bedre kjent som Ohms lov.
• 1873 – Verdensutstillingen i Wien åpner.
• 1884 – Kravet om åtte timers arbeidsdag erklæres i USA.
• 1886 – Begynnelsen på en generalstreik som resulterer i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.
• 1889 – Den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris for å stifte Den andre internasjonalen. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.
• 1945 – Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn.
• 1960 – U2-affæren: Sovjetunionen skyter ned et amerikansk U-2 spionfly på vei fra Pakistan til Bodø, og piloten Francis Gary Powers dømmes senere til ti års fengsel for spionasje.
• 1967 – Elvis Presley og Priscilla Ann Beaulieu gifter seg.
• 1978 – Japanske Naomi Uemura blir den første personen som når Nordpolen alene.
• 1979 – Grønland får indre selvstyre.
• 1982 – Falklandskrigen: Britiske fly bomber flyplassen ved Port Stanley.
• 2003 – Den amerikanske presidenten George W. Bush erklærer at de største kampoperasjonene i Irak er avsluttet.
• 2004 – Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn slutter seg til Den europeiske union (EU).
• 2006 – Bolivia nasjonaliserer sine olje- og gassfelt, da president Evo Morales gir hæren ordre om å okkupere feltene.
• 2008 – Terrorangrepene i Baladrouz, Irak tar livet av minst 35 mennesker.
• 2008 – Et amerikansk flyangrep i Somalia tar livet av to somaliske al-Qaida-ledere og minst 9 personer til.

Norsk historie

• 1921 – Norges vassdrag- og elektrisitetsvesen ble offisielt opprettet etter omorganisering av Vassdragsvesenet.
• 1940 – Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen ankommer Tromsø.
• 1940 – De britiske styrkene trekker seg ut av Midt-Norge.
• 1940 – Hurtigruteskipet DS «Dronning Maud», som benyttes som hospitalskip, senkes av tyske bombefly ved Foldvik i Gratangen. 18 personer omkommer.
• 1945 – Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon.
• 1947 – Stortinget anerkjenner 1. mai som offentlig høytidsdag.
• 1979 – Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo.
• 2012 – 50-øringen opphører å være gyldig betalingsmiddel i Norge.

Fødsler

Se flere som er født 1. mai i Kategori:Fødsler 1. mai.

• 1811 – Harald Titus Alexis Wergeland, bror til Henrik Wergeland og Camilla Collett (d. 1893)
• 1821 – Henry Ayers, australsk politiker (d. 1897)
• 1824 – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (d. 1900)
• 1825 – Johann Balmer, sveitsisk matematiker og fysiker (d. 1898)
• 1829 – Frederick Sandys, britisk maler og illustratør (d. 1904)
• 1830 – Guido Gezelle, nederlandsk forfatter (d. 1899)
• 1909 – Giannis Ritsos, gresk forfatter (d. 1990)
• 1915 – Hanns-Martin Schleyer, tysk jurist, industrileder og terroroffer (d. 1977)
• 1915 – Archie Williams, amerikansk friidrettsutøver (d. 1993)
• 1916 – Glenn Ford, amerikansk skuespiller (d. 2006)
• 1918 – Leif B. Lillegaard, norsk journalist og forfatter (d. 1994)
• 1918 – Jack Paar, amerikansk komiker og programleder for radio og tv (d. 2004)
• 1923 – Anders Aune, norsk politiker (d. 2011)
• 1925 – Bergljot Hobæk Haff, norsk forfatter (d. 2016)
• 1925 – Scott Carpenter, amerikansk astronaut (d. 2013)
• 1929 – Ralf Dahrendorf, tysk–britisk politiker, sosiolog og filosof (d. 2009)
• 1929 – Jan Smedslund, norsk professor i psykologi
• 1934 – Shirley Horn, amerikansk jazzpianist og jazzsanger (d. 2005)
• 1934 – Mette Janson, norsk journalist (d. 2004)
• 1935 – Arve Berg, norsk politiker
• 1941 – Magne Thomassen, norsk skøyteløper
• 1946 – Joanna Lumley, britisk skuespiller
• 1948 – Bård Tønder, norsk høyesterettsdommer
• 1964 – Yvonne van Gennip, nederlandsk skøyteløper
• 1965 – Marianne Dahlmo, norsk langrennsløper
• 1966 – Olaf Thon, tysk fotballspiller
• 1967 – Tim McGraw, amerikansk countrysanger, skuespiller og forfatter
• 1968 – D'Arcy Wretzky, amerikansk musiker
• 1968 – Oliver Bierhoff, tysk fotballspiller
• 1969 – Tommy Gjølga, norsk friidrettsutøver
• 1971 – Stuart Appleby, australsk golfspiller
• 1972 – Steinar Nilsen, norsk fotballspiller og trener
• 1973 – Chris Couch, amerikansk golfspiller
• 1975 – Marc-Vivien Foé, kamerunsk fotballspiller (d. 2003)
• 1975 – Henrik Dahl, svensk fotballspiller
• 1979 – Lars Berger, norsk skiskytter
• 1981 – Alexandr Hleb, belarusisk fotballspiller
• 1982 – Darijo Srna, kroatisk fotballspiller
• 1990 – Diego Contento, tysk-italiensk fotballspiller
• 1991 – Ryan Donaldson, engelsk fotballspiller
• 1991 – Abdisalam Ibrahim, norsk fotballspiller

Dødsfall

Se flere som døde 1. mai i Kategori:Dødsfall 1. mai.

• 1255 – Walter de Gray, erkebiskop av York
• 1893 – Ludvig Daae, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1829)
• 1896 – Naser ad-Din Shah Qajar, iransk sjah (f. 1831)
• 1899 – Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner, tysk filosof og fysiolog (f. 1824)
• 1904 – Antonín Dvořák, tsjekkisk komponist (f. 1841)
• 1906 – Ole Peter Hansen Balling, norsk maler (f. 1823)
• 1945 – Joseph Goebbels, tysk nazipolitiker (f. 1897)
• 1973 – Asger Jorn, dansk kunstner (f. 1914)
• 1989 – Gjermund Muruåsen, Norsk skiløper (f. 1904)
• 1993 – Pierre Bérégovoy, fransk statsminister (f. 1925)
• 1993 – Zeno Colò, italiensk alpinist (f. 1920)
• 1994 – Ayrton Senna, brasiliansk formel 1-kjører (f. 1960)
• 2004 – Ejler Bille, dansk kunstmaler (f. 1910)
• 2004 – Gaute Kraft Grimsrud, norsk skuespiller (f. 1963)
• 2006 – Raúl Francisco Primatesta, argentinsk kardinal (f. 1919)
• 2008 – Philipp von Boeselager, tysk offiser og motstandsmann mot Hitler (f. 1917)
• 2008 – Anthony Mamo, maltesisk president (f. 1909)
• 2009 – Torstein Grythe, dirigent og stifter av guttekoret Sølvguttene (f. 1918)
• 2011 – Henry Cooper, britisk tungvektsbokser (f. 1934)
• 2012 – Siri Myrvoll, norsk arkeolog (f. 1944)
• 2021 – Olympia Dukakis. US-amerikansk skuespillerinne (f. 1931)

Historikk

1. mai ble kalt gauksmesse eller gaukdagen i norsk tradisjon, et navn som kanskje er tatt etter den første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, som den blir kalt i Den yngre Edda av Snorre Sturlason. Enkelte primstaver har en fugl som merke, og det refererer nok til navnet. Andre har et dobbelt kors; på norrønt ble dagen kalt Tveggja postola messa um várit, og i kirkekalenderen var det minnedagen for apostlene Filip og Jakob den yngre. En sjelden gang møter vi navnet Valborgsnatten – som i Danmark og Sverige, der det heter «Valborgsmesse» – etter den hellige Walpurgis. På sørskandinavisk område og på kontinentet er natten til gauksmesse knyttet til tradisjon om hekseferd og heksesabbat, slik at walpurgisnatten spiller samme rolle der som jonsoknatten i Norge. Gauksmesse kalles også vesle gangdagen.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata

Autoritetsdata