Hjalmar Andersen

Fra wikisida.no
Sideversjon per 2. mar. 2026 kl. 16:30 av nb>Migrant (→Etter karrieren: kronologi og utvider/presiserer om frimerkeutgivelsen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjalmar Andersen
Klubb(er)Spk Ørn (1936/37–1944/45)
Spk Falken (1945/46–1958/59)
Nasjonale titlerAllround 1950, 1951, 1952, 1954
Vinneren av norgesmesterskap 1954.

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (1923–2013[1][2]) var en norsk skøyteløper som representerte Trondheimsklubben Falken, og er mest kjent som vinner av tre gull under vinter-OL i Oslo 1952.

Biografi

Andersen var født i Rødøy kommune i Nordland som sønn av Bjarne Johan Andersen (1899–1972) fra Hammerfest, skipper på Helgelandskysten, og Anne Matilde Kristensen (1898–1967) fra Trondheim. Dit flyttet familien tidlig, og Hjalmar Andersen vokste opp i enkle kår på Lademoen. Han giftet seg i 1945 med Gerd Aune (14. august 1921–8. april 2004). De fikk en sønn og to døtre.[3]

Hjalmar Andersen debuterte på skøyter i 1946, og ble juniormester i 1947 (juniorklassen var frem til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder). Han var med kun som reserve i OL i 1948, og det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt (bak Sverre Farstad) og verdensrekord på 10 000 m i EM 1949. For sitt rekordløp mottok han Morgenbladets gullmedalje.

«Hjallis» vant NM, EM og VM i 1950, 1951 og 1952, og tok gull på 1 500, 5 000 og 10 000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5 000 og 10 000 m, siste gang med 16.32,6 på Hamar i forkant av OL 1952 (en rekord som ble regnet som «uslåelig» frem til 1960).[4] Han vant over 50 seire på rad på 5 000 m.

Andersen var norsk flaggbærer under vinter-OL 1952 i Oslo. Etter et hvileår gjorde han comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett, spesielt roing, utover 1960-årene.

Andersen var også en dyktig sykkelrytter, og ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951.[4] For sine prestasjoner under OL på hjemmebane i 1952 ble han den første mottaker av Fearnleys olympiske ærespris,[5] som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med lekene i Oslo. I 1976 ble han tildelt Olavstatuetten.[4]

Hjalmar Andersen trente de svenske skøyteløperne før OL 1960.

Til sin 75-årsdag i 1998 mottok Andersen Kongens fortjenestemedalje i gull. Statsminister Kjell Bondevik deltok på festmiddagen - etter å ha meldt forfall til kong Haralds gallamiddag. Fire statuer er reist av Hjalmar Andersen: Utenfor Bislett stadion i Oslo, utenfor vikingskipet på Hamar og i Kongens gate i Trondheim, og på Rødøy[6] i Solparken.[7]

Under den årvisse idrettsgallaen på Hamar i januar 2013 ble Andersen tildelt den prestisjetunge æresprisen sammen med sin gode venn og kollega Knut Johannesen.[8]

Etter karrieren

I 1961 flyttet Andersen til Tønsberg. I 30 år var han ansatt i handelsflåten og ble svært populær blant norske sjøfolk. Han ga også ut 11 bøker.[9] To titler er Harde løp (1951) og Siste runde (1952).

I 1984 mottok han Trondheim kommunes kulturpris.[10]

I 1990 ble Hjalmar Andersen avbildet på frimerke, utgitt den 5. oktober 1990 med valør 4,00 kr. Det er flerfarget og kom ut i et opplag på 764 947 (NK 1102). Frimerket var en del av et miniatyrark med 4 norske OL-vinnere på. De andre OL-vinnerne på miniatyrarket var Thorleif Haug, Sonja Henie og Ivar Ballangrud, og det kunstneriske verket ble gjort av Knut Løkke-Sørensen.[11]

Andersens dattersønn Fredrik van der Horst er en tidligere skøyteløper som deltok i vinter-OL 2010, og ble blant annet norgesmester på enkeltdistanse på 10 000 meter i 2014.

Død

Etter et fall i hjemmet sitt i Tønsberg 25. mars 2013, døde han natt til 27. mars på Ullevål universitetssykehus.[1][2]

Hjalmar Andersen ble vist en siste ære fra Norge ved å bli begravet på statens bekostning,[12][13] med statsminister Jens Stoltenberg til stede. Statsbegravelse for sportsfolk er ellers tildelt Birger Ruud (1998) og Grete Waitz (2011).[14]

Først i forbindelse med begravelsen ble det kjent at han hadde et fjerde barn, født i 1961 etter et kort utenomekteskapelig forhold. Andersen vedkjente seg farskapet og holdt kontakt med sin yngste sønn, som deltok da faren feiret sin 75-årsdag, men ikke ga seg til kjenne for andre enn sidemannen. Han hilste på sine halvsøsken første gang da faren skulle begraves.[15]

Mesterskapsmedaljer

De olympiske ringer Olympiske leker
Medalje Øvelse År Sted
Gull 1 500 m 1952 Norges flagg Oslo
Gull 5 000 m 1952 Norges flagg Oslo
Gull 10 000 m 1952 Norges flagg Oslo
Skøyter hurtigløp Verdensmesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Gull Allround 1950 Sveriges flagg Eskilstuna
Gull Allround 1951 Sveits’ flagg Davos
Gull Allround 1952 Norges flagg Hamar
Skøyter hurtigløp Europamesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Sølv Allround 1949 Sveits’ flagg Davos
Gull Allround 1950 Finlands flagg Helsingfors
Gull Allround 1951 Norges flagg Oslo
Gull Allround 1952 Sveriges flagg Östersund
Sølv Allround 1954 Sveits’ flagg Davos

Personlige rekorder

Distanse Tid Dato Sted Bane
500 m 43,7 13. januar 1951 Norges flagg Trondheim Øya stadion
1 000 m 1.30,6 2. februar 1954 Sveits’ flagg Davos Davos Eisstadion
1 500 m 2.16,4 6. februar 1949 Sveits’ flagg Davos Davos Eisstadion
3 000 m 4.49,6 30. januar 1954 Sveits’ flagg Davos Davos Eisstadion
5 000 m 8.06,5 29. januar 1956 Italias flagg Cortina d'Ampezzo Misurinasjøen
10 000 m 16.32,6 10. februar 1952 Norges flagg Hamar Hamar stadion

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «Hjallis er død». Aftenposten. 27. mars 2013. Arkivert fra originalen 30. mars 2013. Besøkt 27. mars 2013. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «Hjalmar Andersen er død», VG Nett, 27. mars 2013
  3. ↑ Minneord for Hjalmar Andersen, idrettsveteraner.com
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 nrk.no (8. februar 2006). «Hjalmar Andersen». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  5. ↑ «Fearnleys olympiske ærespris». www.idrettsforbundet.no. Besøkt 6. mai 2024. 
  6. ↑ Minneord for Hjalmar Andersen, idrettsveteraner.com
  7. ↑ Solpark i havgapet, Ranablad 24.06.2011
  8. ↑ Bentsen, Anders Rove (12. januar 2013). «Priser på Idrettsgallaen 2013». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  9. ↑ Minneord for Hjalmar Andersen, idrettsveteraner.com
  10. ↑ Danielsen, Terje Roll (22. mai 1984). «Kulturpris til Voigt og Hjallis». Adresseavisen. s. 3. «Avdelingsstyret [...] vedtok mandag kveld å gi Trondheim kommunes kulturpris for 1984 til Jan Voigt og Hjalmar Andersen» 
  11. ↑ «Norske frimerker utgitt i 1990 : Norske OL-vinnere II.». examente.com. Besøkt 2. mars 2026. 
  12. ↑ Solveig Ruud, Olav Eggesvik (28. mars 2013). «Hjalmar Andersen begraves på statens bekostning». Aftenposten. Besøkt 28. mars 2013. 
  13. ↑ «Hjallis» gravlegges på statens bekostning
  14. ↑ Minneord for Hjalmar Andersen, idrettsveteraner.com
  15. ↑ Reidar Sollie: «Dette er også OL», Dagsavisen, 7. februar 2026

Litteratur

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Thor Thorvaldsen 		Morgenbladets gullmedalje
 Neste mottaker:
Martin Stokken
Forrige mottaker:
Egil Lærum 		Egebergs Ærespris
 Neste mottaker:
Hallgeir Brenden
Forrige mottaker:
Første tildeling i 1952 		Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Erling Kongshaug
 Neste mottaker:
Hallgeir Brenden
Forrige mottaker:
Stein Eriksen 		Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Sverre Strandli
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hjalmar_Andersen&oldid=65609»