Haugesund: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
220 redigeringer
m Tilbakestilte endringer av ~2026-63670-0 (bidrag) til siste versjon av ThusGawk
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 8. feb. 2026 kl. 19:33

LandNorges flagg Norge
Statuskommune
Høyeste toppKlauv 246 moh.
Haugesund på Commons

Haugesund er en by og kommune helt nord i Rogaland fylke, på Haugalandet. Kommunen grenser i syd og sydøst til Karmøy, i nordøst til Tysvær, og i nord til Sveio i Vestland fylke, mens den i vest strekker seg ut i havet og omfatter øygruppen Røvær.[3] Høyeste punkt er fjellet Klauv (246 moh.), beliggende nordøst i kommunen nær fylkesgrensen.

Per 2. kvartal 2025 hadde kommunen 38 565 innbyggere.[4] Tettstedet Haugesund har imidlertid 47 020 innbyggere,[5] hvorav 9 351 er bosatt i de nordlige delene av Karmøy.[6] Haugesund er dermed Norges tolvte største tettsted. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt for Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen omtrent 110 000 innbyggere.

Haugesund var opprinnelig en del av Torvastad formannskapsdistrikt, men fikk i 1854 status som ladested og ble skilt ut som egen kommune i 1855. Bakgrunnen var de rike sildeforekomstene utenfor kysten, som bidro til sterk vekst fra midten av 1800-tallet. Haugesund fikk kjøpstadsrettigheter i 1866.

Etter at sildefisket avtok, har byen videreført sin maritime tilknytning gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet har hatt hovedsete i Haugesund siden 2006.[7] På 2000-tallet dominerer handel og service i næringslivet, og i 2014 hadde byen landets åttende høyeste detaljhandelsomsetning per innbygger.[8]

Byen

Haugesund er en kommune på 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmsundet (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 47 346 innbyggere per 1. januar 2025[9], og 9 733 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet.

Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.

Fil:Tettsted 4532 Haugesund 2020.png
Tettstedet Haugesund, slik SSB avgrenser det, gulfarget, i 2020.
Fil:Kart over Haugesund 1902 - No-nb krt 01246.jpg
Blad 1 av N. S. Krums kart over Haugesund fra 1902.
Fil:Kart over Haugesund 1902 - No-nb krt 01248.jpg
Blad 2 av N. S. Krums kart over Haugesund fra 1902.

Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ved byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater.

Byen har et variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter.

Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1987 har Haugesund vært fast vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er Sildajazzen. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.

Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall).

Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.[10]

Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn.[11]

Historie

Fil:Sjøbuer Vibrandsøy.jpg
Sjøhus på Vibrandsøy.
Foto: Tor-Egil Farestveit

Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854 og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866 og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.

Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter. Stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger. Det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888. Streikene gjentok seg i 1902. Samme år vedtok Stortinget en grunnlovsendring som gjorde Haugesund til en egen kjøpstadskrets fra stortingsvalget 1903. Haugesund fikk sin første stortingsrepresentant (Hakon Magne Wrangell) i 1904.

Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til da det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.

Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.

Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker».

Fil:Haugesund 1934.jpg
Smedasundet i Haugesund i mars 1934.
Foto: Anders Beer Wilse

Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen. I 1970-, 1980- og 1990-årene ble det også bygd ut store områder nordover. Blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune.

Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.

Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjorde at en vakker, eldre trehusbebyggelse fortsatt er intakt.

Fil:Haugesund byvåpen gammelt.jpg
Haugesunds første byvåpen

Haugesund og Haugsund

På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten.

Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker.[12]

Politikk

Kommunestyrevalget 2023

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 30,4 +2,5 5 407 +579 15 +1 3
Arbeiderpartiet 22,7 −8,4 4 033 −1 349 11 −4 3
Fremskrittspartiet 14,0 +1,4 2 495 +113 7 +1 2
Sosialistisk Venstreparti 7,0 +1,7 1 253 +331 4 +1 1
Industri- og Næringspartiet 6,0 +6,0 1 063 +1 063 3 +3
Venstre 3,9 +1,0 700 +185 2 +1
Kristelig Folkeparti 3,5 −0,1 619 −7 2 1
Pensjonistpartiet 3,0 −0,3 542 −34 2 1
Rødt 2,7 +0,7 483 +130 1
Miljøpartiet De Grønne 2,5 −2,6 449 −435 1 −2
Senterpartiet 1,9 −3,2 335 −541 1 −1
Norgesdemokratene 1,1 +1,1 196 +196
Konservativt 0,8 +0,2 150 +36
Liberalistene 0,4 −0,1 71 −12
Valgdeltakelse/Total 59,9 % 17 948 49 11
Ordfører: Nils Konrad Bua (H) Varaordfører: Gunn Margot Bendiksen (Frp)
Merknader: Kilde:[13][14]

Næringsliv

Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU.[15]

Fil:Varehandel.jpg
Varehandelen i Sør-Norge. Kilde: SSB
Kommune Omsetning per innbygger
0235 Ullensaker 182 163
0542 Nord-Aurdal 136 662
1432 Førde 129 445
1106 Haugesund 126 443
0617 Gol 119 820
Gjennomsnitt Norge 51 992
Gjennomsnitt Rogaland 51 076

Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner).[16]

Kommunikasjon

Fil:Btd karmsundbrua.jpg
Karmsundbrua, Karmøy.
Fil:Haugesund turistbiler, Dodge L-9162 (1950).jpg
En veteranbuss brukt av haugesund turistbiler. Dodge L-9162 fra 1950.

Haugesund lufthavn, Karmøy har flere innen- og utenriksdestinasjoner.

Fra Haugesund går det ferge til Utsira og rutebåt til Røvær og til Feøy.

Kystbussen og Haukeliekspressen har stoppested i byen. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus.

Idrett

Utvalg av idrettsforeninger:

Kultur

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt.

Debatt om når Haugesund ble grunnlagt – Sverre Melings Dag

Dette tilkjennegis ved debatten rundt byens fødselsdag som ble heftig diskutert; Sverre Meling mente at kjøpstadsrettigheter[17] må regnes som byens fødselsdato,[18] mens andre mente at ladestedsrettighetene symboliserer Haugesunds fødedag.[19] Argumentasjonen for ladested kom seirende ut, men bystyret innvilget siden likevel dagen for kjøpstadsrettighetene 3. mars som offentlig flaggdag på byens rådhus.[20]

De fykende måker

Ærestegnet «De fykende måker» er Haugesund kommunes hederstegn som siden 1931 har blitt delt ut til personer eller organisasjoner som har gjort en særlig verdifull innsats for kommunen.[21] Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn.

Kjente haugesundere

Band

Skoler i Haugesund

Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler.[22]

Barneskoler

Ungdomsskoler

Videregående skoler

Private skoler

Dialekt

  • Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn ikke nevnt
    Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn ikke nevnt
  • Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn nevnt
    Haugesund, kvinne 19 år: Stedsnavn nevnt
  • Haugesund, eldre kvinne: Stedsnavn ikke nevnt
    Haugesund, eldre kvinne: Stedsnavn ikke nevnt

Vennskapsbyer

Vennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel.

Galleri

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ↑ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ↑ Meling, Jarl Vidar (6. januar 2018). «Dette trekløveret fikk». Karmøynytt (på norsk). Arkivert fra originalen 9. august 2021. Besøkt 28. september 2025. 
  4. ↑ «Kommunefakta». SSB (på norsk). Besøkt 28. september 2025. 
  5. ↑ Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Haugesund – tettsted». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 28. september 2025. 
  6. ↑ Thorsnæs, Geir (1. august 2025). «Karmøy». Store norske leksikon (på norsk nynorsk). Besøkt 28. september 2025. «¹ Tettstaden Haugesund omfattar delar av kommunane Haugesund og Karmøy. Den delen av tettstaden Haugesund som ligg i Karmøy kommune omfattar 20 % av folketalet og 27 % av arealet i tettstaden.» 
  7. ↑ «Sjøfartsdirektoratet». Forvaltningsdatabasen. Arkivert fra originalen 10. juni 2015. Besøkt 7. september 2015. «Regjeringen foreslo i Stortingsmelding nr. 17 (2002–2003), "Om statlige tilsyn", å flytte Sjøfartsdirektoratets hovedadministrasjon fra Oslo til Haugesund.... 12. september 2005 blir det bestemt at hovedkontoret skal flyttes fra Oslo til Haugesund. | Sjøfartsdirektoratet er et av mange statlige tilsyn som flyttes fra Oslo til ulike landsdeler. 1. november 2006 åpnes dørene for det nye kontoret i Smedasundet 50.» 
  8. ↑ «Omsetning i varehandel, 2. termin 2015». Statistisk sentralbyrå. 2. september 2015. Besøkt 7. september 2015. 
  9. ↑ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025. Besøkt 23. november 2025. 
  10. ↑ ««Ni overdosedødsfall så langt i år» – Haugesunds avis». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 6. april 2019. 
  11. ↑ ««Trafikken "sprenger" telleapparatene» – Haugesunds avis». Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 6. april 2019. 
  12. ↑ Ek, Bent (1964-) (1998). Fabrikken ved Hellefossen: Borregaard Hellefos 1898–1998. Hokksund: Borregaard Hellefos. s. 29. 
  13. ↑ valgresulat.no
  14. ↑ «Møte i bystyret den 18.10.2023». Haugesund kommune. 
  15. ↑ «Åpnet internasjonalt informasjonssenter». Kystverket.no. 8. november 2010. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 30. september 2014. 
  16. ↑ «Varehandel». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 9. august 2021. 
  17. ↑ «HAUGESUNDS 25-ÅRS BYJUBILEUM». 
  18. ↑ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 7. september 2023. 
  19. ↑ Haugesund, Tor Inge Vormedal (4. februar 2016). «Melings «konfirmasjons-jubileum»». Haugesunds Avis (på norsk). Besøkt 7. september 2023. 
  20. ↑ «FLAGG OG BANNERPLAN FOR HAUGESUND KOMMUNE» (PDF). 
  21. ↑ De fykende måker – tildelinger – haugesund.kommune.no
  22. ↑ «Grunnskoler – Haugesund kommune». www.haugesund.kommune.no. Arkivert fra originalen 2. februar 2020. Besøkt 2. februar 2020. 
  23. ↑ «Haugesund har fått en ny venn». h-avis.no. 11. september 2009. Besøkt 11. september 2009. 

Eksterne lenker

Historie

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Haugesund&oldid=2897»