Kopervik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 553 redigeringer
VisuellWikitekst
Ingen redigeringsforklaring
 
m Én sideversjon ble importert
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
| preposisjon = i
| preposisjon = i
}}
}}
'''Kopervik''' er en [[liste over norske byer|by]] og administrasjonssenter i [[Karmøy]] kommune i [[Rogaland]] fylke. Byen ligger øst på øyen [[Karmøy (øy)|Karmøy]] på [[Haugalandet]] og var en egen kommune fra 1866 til 1964. Det er den største av de tre byene i Karmøy kommune, målt i både areal og folketall.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Karmøy|url=https://snl.no/Karm%C3%B8y|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-11-20|besøksdato=2025-12-11|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref> De to andre byene er [[Åkrehamn]] og [[Skudeneshavn]].
'''Kopervik''' er en [[liste over norske byer|by]] og administrasjonssenter i [[Karmøy]] kommune i [[Rogaland]] fylke. Byen ligger på østkysten til øyen [[Karmøy (øy)|Karmøy]] på [[Haugalandet]], og var en egen bykommune fra 1866 til 1964. Det er den største av de tre byene i Karmøy kommune, målt i både areal og folketall.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Karmøy|url=https://snl.no/Karm%C3%B8y|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-11-20|besøksdato=2025-12-11|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref> De to andre byene er [[Åkrehamn]] og [[Skudeneshavn]].
 
[[Fil:Kopervik 05.2010 - panoramio (3).jpg|miniatyr|Et nabolag i Kopervik. {{Byline|Mark Voigt (2010)}}]]


Tettstedet Kopervik har et areal på 7,82 kvadratkilometer og {{formatnum:12006}} innbyggere (2025), med en [[befolkningstetthet]] på {{formatnum:1535}} innbyggere per kvadratkilometer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=14216: Areal og befolkning i tettsteder (K) (T) 2000–2025. Statistikkbanken|besøksdato=2025-12-03|dato=2025-10-27|språk=no|verk=Statistisk sentralbyrå}}</ref> Byen fungerer som et transportknutepunkt, med båtforbindelser til [[Bergen]] i nord og [[Stavanger]] i syd.
Tettstedet Kopervik har et areal på 7,82 kvadratkilometer og {{formatnum:12006}} innbyggere (2025), med en [[befolkningstetthet]] på {{formatnum:1535}} innbyggere per kvadratkilometer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=14216: Areal og befolkning i tettsteder (K) (T) 2000–2025. Statistikkbanken|besøksdato=2025-12-03|dato=2025-10-27|språk=no|verk=Statistisk sentralbyrå}}</ref> Byen fungerer som et transportknutepunkt, med båtforbindelser til [[Bergen]] i nord og [[Stavanger]] i syd.


== Beliggenhet og transport ==
== Historie og utvikling ==
[[Fil:Strømsund bru, Kopervik 05.2010.jpg|miniatyr|[[Strømsund bru]] i Kopervik sentrum. {{Byline|Mark Voigt (2010)}}]]
=== Middelalder og tidlig by- og næringsutvikling ===
Kopervik vokste frem i [[middelalderen]] omkring en naturlig havn mellom Vågen og Stangelandsvågen. Den eldste delen av byen, [[Treborg]], ligger på høyden over havnen. Navnet viser til en borg av tre og torv som ifølge tradisjonen skal ha vært oppført der under kong [[Sverre Sigurdsson|Sverres]] tid.


Kopervik ligger sentralt i Karmøy kommune, med kort avstand til både nabobyer og regionale transportknutepunkter. Det tar omtrent 10 minutter med bil til [[Åkrehamn]], 15 minutter til [[Skudeneshavn]] og 15–20 minutter til [[Haugesund]]. [[Haugesund lufthavn, Karmøy]], ligger rundt 15 minutter unna og har ruter til blant annet [[Oslo]], [[Bergen]], [[Polen]] og [[Spania]].
Byen gjennomgikk betydelig vekst på 1500- og 1600-tallet, da flere gjestgivere og vertshus ble etablert. Blant disse var gjestgiveren [[David Davidsen]]. I 1861 ble [[Kopervik kirke (1861–2010)|Kopervik kirke]] oppført som byens første kirkebygg.


Byen har også nærhet til flere av kommunens severdigheter, som [[Vikinggarden Avaldsnes]] og [[Åkrasanden]].
På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var Kopervik et viktig [[los]]sted på Karmøy. Losstasjonen var i en periode den største i Skandinavia, med omtrent 135 loser. Her mottok skip assistanse til navigasjon langs kysten og inn til havn. Losstasjonen er fremdeles i drift og er en av de få gjenværende i Norge.


== Historie ==
=== Ladested, bystatus og kommunal utvikling ===
I [[middelalderen]] var Kopervik en liten by med en naturlig havn mellom Vågen og Stangelandsvågen, som byen er bygget rundt. På høyden over havnen ligger byens gamle bydel, [[Treborg]], oppkalt etter en borg av tre og torv som ifølge tradisjonen skal ha blitt oppført på stedet under [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]]s tid.
Kopervik ble tildelt status som [[ladested]] den 16. august 1866 og samtidig utskilt fra [[Avaldsnes (tidligere kommune)|Avaldsnes kommune]] som egen bykommune, ettersom byer ikke kunne inngå i [[landkommune]]r. Ved opprettelsen hadde byen 737 innbyggere og et areal på 36 hektar.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/norgeslof/11/0181.html|tittel=XI Stavanger amt|besøksdato=2025-02-16|dato=1888|fornavn=Amund|etternavn=Helland|fornavn2=Anders Nicolai|etternavn2=Kiær|fornavn3=Johan Ludvig Nils Henrik|etternavn3=Vibe|fornavn4=Boye|etternavn4=Strøm|språk=no|verk=|forlag=H. Aschehoug & Co.}}</ref> Byen ble samme år tildelt handelsprivilegier. I regionen var det forøvrig kun [[Skudeneshavn]] og [[Haugesund]] som var tildelt tilsvarende privilegier. Samme år ble Haugesund utpekt som regionsenter, noe som reduserte Koperviks betydning som handelssted.


[[Fil:Kopervik - no-nb digifoto 20150317 00112 NB MIT FNR 10403 B.jpg|miniatyr|Utsikt over byen (før 1951). {{Byline|Nasjonalbibliotekets bildesamling}}]]
[[Fil:Kopervik - no-nb digifoto 20150317 00112 NB MIT FNR 10403 B.jpg|miniatyr|Utsikt over byen (før 1951). {{Byline|Nasjonalbibliotekets bildesamling}}]]


Byen vokste betydelig på 1500- og 1600-tallet, da flere gjestgivere og [[vertshus]] etablerte seg, blant dem gjestgiveren [[David Davidsen]]. [[Kopervik kirke (1861–2010)|Kopervik kirke]] ble oppført i 1861 som byens første kirke.
Den 1. januar 1965 ble Kopervik innlemmet i den nye [[Karmøy]] kommune sammen med [[Avaldsnes (tidligere kommune)|Avaldsnes]], [[Stangeland (Karmøy)|Stangeland]], [[Torvastad]], [[Skudenes (kommune)|Skudenes]], [[Åkra (kommune)|Åkra]] og [[Skudeneshavn]]. Før sammenslåingen hadde byen {{formatnum:1737}} innbyggere. Ved innlemmelsen mistet Kopervik sin bystatus. Den ble imidlertid gjeninnført i 1996.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|dato=1999|fornavn=Dag|etternavn=Jukvam|språk=no|forlag=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kopervik – tidligere kommune|url=https://snl.no/Kopervik_-_tidligere_kommune|oppslagsverk=[[Store norske leksikon]]|dato=2024-11-27|besøksdato=2025-02-16|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>


Kopervik ble erklært som [[ladested]] 16. august 1866 og skilt ut fra [[Avaldsnes (tidligere kommune)|Avaldsnes]] kommune som en egen bykommune, siden byer ikke kunne være en del av en [[landkommune]]. Ved opprettelsen hadde Kopervik 737 innbyggere og et areal på 36 hektar.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/norgeslof/11/0181.html|tittel=XI Stavanger amt|besøksdato=2025-02-16|dato=1888|fornavn=Amund|etternavn=Helland|fornavn2=Anders Nicolai|etternavn2=Kiær|fornavn3=Johan Ludvig Nils Henrik|etternavn3=Vibe|fornavn4=Boye|etternavn4=Strøm|språk=no|verk=|forlag=H. Aschehoug & Co.}}</ref> Byen fikk handelsprivilegier, noe som kun [[Skudeneshavn]] og [[Haugesund]] også hadde i regionen. Samme år ble Haugesund utnevnt til hovedby i regionen gjennom et politisk vedtak, noe som reduserte Koperviks rolle som handelssted.
== Administrasjon ==
[[Fil:Karmøy rådhus.jpg|miniatyr|Karmøy rådhus i Kopervik. {{Byline|Jan-Tore Egge (2018)}}]]


Kopervik var også et viktig [[los]]sted på Karmøy. I en periode var losstasjonen den største i Skandinavia, med rundt 135 loser. Her fikk skip assistanse til å navigere trygt inn til havn eller videre langs Vestlandskysten. Losstasjonen er fremdeles i drift og er en av de få gjenværende i Norge.
Kopervik er administrasjonssenter i Karmøy kommune og huser kommunens rådhus. Byen omfatter blant annet områdene Kalvatre/Stangeland, Stokkestrand, Østrem/Bygnes, Skår/Sund og Eide/Brekke.


Den 1. januar 1965 ble Kopervik slått sammen med [[Avaldsnes (tidligere kommune)|Avaldsnes]], [[Stangeland (Karmøy)|Stangaland]], [[Torvastad]], [[Skudenes (kommune)|Skudenes]], [[Åkra (kommune)|Åkra]] og byen Skudeneshavn som en del av de nasjonale kommunesammenslåingene initiert av [[Schei-komiteen]]. Den nye kommunen fikk navnet [[Karmøy]]. Før sammenslåingen hadde Kopervik {{formatnum:1737}} innbyggere.
Byen har en tradisjonell bystruktur med bypark, gågate og regulert gatesystem. [[Treborg]] utgjorde byens opprinnelige sentrum, mens det nåværende sentrumsområdet ligger sydvest for Treborg.


Ved innlemmelsen i Karmøy kommune mistet Kopervik sin [[bystatus]], men den ble gjeninnført i 1996 etter endringer i lovverket.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf|tittel=Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen|dato=1999|fornavn=Dag|etternavn=Jukvam|språk=no|forlag=[[Statistisk sentralbyrå]]}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kopervik – tidligere kommune|url=https://snl.no/Kopervik_-_tidligere_kommune|oppslagsverk=[[Store norske leksikon]]|dato=2024-11-27|besøksdato=2025-02-16|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>
== Næringsliv ==
Næringslivet er preget av handel, industri og tjenesteyting. [[Hydro Karmøy]] er den største arbeidsplassen i området. Andre større virksomheter omfatter blant annet [[Espira Gruppen]], Vassbakk & Stol, [[Gassco]], Karmøy Winch og Kopervik Shipping. [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]] har i tillegg et lokalkontor i Kopervik sentrum.


== Bystruktur og administrasjon ==
Foreningen «Byen vår Kopervik» ble etablert i 1997 for å fremme byens utvikling innen handel, service og kultur. Organisasjonen består av representanter fra næringsliv, lag, organisasjoner og innbyggere.
Kopervik omfatter, i tillegg til sentrum, områdene Kalvatre/Stangeland, Stokkastrand, Østrem/Bygnes, Skår/Sund og Eide/Brekke.


[[Fil:Kopervik 05.2010 - panoramio (3).jpg|miniatyr|Et nabolag i Kopervik. {{Byline|Mark Voigt (2010)}}]]
== Utdanning ==
[[Fil:Kopervik videregående skole, september 2025.jpg|miniatyr|Kopervik videregående skole, tidligere kjent som Karmøy gymnas.]]


Byen har en klassisk bystruktur med bypark, gågate og et definert gatesystem. Den gamle bydelen [[Treborg]] var byens opprinnelige sentrum, mens dagens mest aktive sentrumsområde ligger sydvest for Treborg, innen kort gangavstand.
Kopervik har to kommunale barneskoler og en kommunal ungdomsskole. I tillegg ligger det én studieforberedende videregående skole og ett voksenopplæringssenter i byen.


[[Fil:Karmøy rådhus.jpg|miniatyr|Karmøy rådhus i Kopervik. {{Byline|Jan-Tore Egge (2018)}}]]
=== Barneskoler ===
* Kopervik skole
* [[Stangaland skole]]


Byen er administrasjonssenter for Karmøys {{formatnum:43577}} innbyggere (2024) og huser rådhus, [[Karmøy kommunale kino|kino]], NAV, folkebibliotek og andre offentlige tjenester, samt butikker og private næringstilbud.
=== Ungdomsskoler ===
* [[Stangeland ungdomsskole]]


Kopervik har turmuligheter i [[skog]], [[mark (grenseområde)|mark]] og [[lynghei]], samt en 2,4 kilometer lang lysløype i Stangelandsmarka.
=== Videregående skoler ===
* [[Kopervik videregående skole]]


== Næringsliv og handel ==
=== Voksenopplæring ===
Tidlig på 1900-tallet var [[skipsfart]], [[fiske]] og [[hermetikk]]industri de viktigste næringene i Kopervik. Flere hermetikkfabrikker lå langs vågene, med over 800 ansatte på det meste.
* Karmøy voksenopplæringssenter
 
Tidligere var skipsfart, fiske og hermetikkindustri dominerende næringer, mens dagens økonomi preges av handel og industri. Byen har handelssentre, butikker i sentrum og næringsområder utenfor bykjernen. Hovedgaten er handelssentrum, der deler av gaten er gågate. Nord for sentrum ligger Kopervik Næringspark, som huser større [[detaljhandel]]sbedrifter, [[håndverk]]sbedrifter og bilforhandlere.
 
Den største arbeidsgiveren i området er [[Hydro Karmøy]], etablert i 1960-årene, som har hatt stor innvirkning på byens utvikling. Andre større bedrifter inkluderer Vassbakk & Stol, Kopervik Shipping, [[Espira]], Karmøy Winch og [[Gassco]], som administrerer gasstransport fra norsk sokkel. [[Fiskeridirektoratet (Norge)|Fiskeridirektoratet]] har også et lokalkontor i Kopervik sentrum.
 
Foreningen «Byen vår Kopervik» ble etablert i 1997 for å fremme byens utvikling innen handel, service og kultur. Organisasjonen består av representanter fra næringsliv, lag, organisasjoner og innbyggere.
 
== Se også ==
* [[Kopervik Idrettslag]]
* [[Kopervik Musikkorps]]
* [[Kopervik kirke]]
* [[Kopervik prestegjeld]]
* [[Kopervik videregående skole]]


== Referanser ==
== Referanser ==

Siste sideversjon per 25. apr. 2026 kl. 05:01

LandNorges flagg Norge
FylkeRogaland
Innbyggernavnkoperviksbu
Postnummer4250, 4291 og 4294
Areal7,82 km²
Befolkning12 006[a] (2025)
Bef.tetthet1 535,3 innb./km²
Preposisjoni
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Kopervik er en by og administrasjonssenter i Karmøy kommune i Rogaland fylke. Byen ligger på østkysten til øyen Karmøy på Haugalandet, og var en egen bykommune fra 1866 til 1964. Det er den største av de tre byene i Karmøy kommune, målt i både areal og folketall.[1] De to andre byene er Åkrehamn og Skudeneshavn.

Et nabolag i Kopervik.
Foto: Mark Voigt (2010)

Tettstedet Kopervik har et areal på 7,82 kvadratkilometer og 12 006 innbyggere (2025), med en befolkningstetthet på 1 535 innbyggere per kvadratkilometer.[2] Byen fungerer som et transportknutepunkt, med båtforbindelser til Bergen i nord og Stavanger i syd.

Historie og utvikling

Middelalder og tidlig by- og næringsutvikling

Kopervik vokste frem i middelalderen omkring en naturlig havn mellom Vågen og Stangelandsvågen. Den eldste delen av byen, Treborg, ligger på høyden over havnen. Navnet viser til en borg av tre og torv som ifølge tradisjonen skal ha vært oppført der under kong Sverres tid.

Byen gjennomgikk betydelig vekst på 1500- og 1600-tallet, da flere gjestgivere og vertshus ble etablert. Blant disse var gjestgiveren David Davidsen. I 1861 ble Kopervik kirke oppført som byens første kirkebygg.

På 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var Kopervik et viktig lossted på Karmøy. Losstasjonen var i en periode den største i Skandinavia, med omtrent 135 loser. Her mottok skip assistanse til navigasjon langs kysten og inn til havn. Losstasjonen er fremdeles i drift og er en av de få gjenværende i Norge.

Ladested, bystatus og kommunal utvikling

Kopervik ble tildelt status som ladested den 16. august 1866 og samtidig utskilt fra Avaldsnes kommune som egen bykommune, ettersom byer ikke kunne inngå i landkommuner. Ved opprettelsen hadde byen 737 innbyggere og et areal på 36 hektar.[3] Byen ble samme år tildelt handelsprivilegier. I regionen var det forøvrig kun Skudeneshavn og Haugesund som var tildelt tilsvarende privilegier. Samme år ble Haugesund utpekt som regionsenter, noe som reduserte Koperviks betydning som handelssted.

Utsikt over byen (før 1951).
Foto: Nasjonalbibliotekets bildesamling

Den 1. januar 1965 ble Kopervik innlemmet i den nye Karmøy kommune sammen med Avaldsnes, Stangeland, Torvastad, Skudenes, Åkra og Skudeneshavn. Før sammenslåingen hadde byen 1 737 innbyggere. Ved innlemmelsen mistet Kopervik sin bystatus. Den ble imidlertid gjeninnført i 1996.[4][5]

Administrasjon

Karmøy rådhus i Kopervik.
Foto: Jan-Tore Egge (2018)

Kopervik er administrasjonssenter i Karmøy kommune og huser kommunens rådhus. Byen omfatter blant annet områdene Kalvatre/Stangeland, Stokkestrand, Østrem/Bygnes, Skår/Sund og Eide/Brekke.

Byen har en tradisjonell bystruktur med bypark, gågate og regulert gatesystem. Treborg utgjorde byens opprinnelige sentrum, mens det nåværende sentrumsområdet ligger sydvest for Treborg.

Næringsliv

Næringslivet er preget av handel, industri og tjenesteyting. Hydro Karmøy er den største arbeidsplassen i området. Andre større virksomheter omfatter blant annet Espira Gruppen, Vassbakk & Stol, Gassco, Karmøy Winch og Kopervik Shipping. Fiskeridirektoratet har i tillegg et lokalkontor i Kopervik sentrum.

Foreningen «Byen vår Kopervik» ble etablert i 1997 for å fremme byens utvikling innen handel, service og kultur. Organisasjonen består av representanter fra næringsliv, lag, organisasjoner og innbyggere.

Utdanning

Kopervik videregående skole, tidligere kjent som Karmøy gymnas.

Kopervik har to kommunale barneskoler og en kommunal ungdomsskole. I tillegg ligger det én studieforberedende videregående skole og ett voksenopplæringssenter i byen.

Barneskoler

Ungdomsskoler

Videregående skoler

Voksenopplæring

  • Karmøy voksenopplæringssenter

Referanser

  1. ↑ Thorsnæs, Geir (20. november 2025). «Karmøy». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. desember 2025. 
  2. ↑ «14216: Areal og befolkning i tettsteder (K) (T) 2000–2025. Statistikkbanken». Statistisk sentralbyrå (på norsk). 27. oktober 2025. Besøkt 3. desember 2025. 
  3. ↑ Helland, Amund; Kiær, Anders Nicolai; Vibe, Johan Ludvig Nils Henrik; Strøm, Boye (1888). «XI Stavanger amt» (på norsk). H. Aschehoug & Co. Besøkt 16. februar 2025. 
  4. ↑ Jukvam, Dag (1999). «Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen» (PDF) (på norsk). Statistisk sentralbyrå. 
  5. ↑ Thorsnæs, Geir (27. november 2024). «Kopervik – tidligere kommune». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 16. februar 2025. 

Eksterne lenker


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Kopervik&oldid=176248»