Dette er en god artikkel.

Vang kirke (Ridabu): Forskjell mellom sideversjoner

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Wikisida (diskusjon | bidrag)
Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Administratorer
1 364 redigeringer
Lenke fornyet
 
m Én sideversjon ble importert
 
(Ingen forskjell)

Siste sideversjon per 15. apr. 2026 kl. 12:33

Vang kirke
BispedømmeHamar
ProstiHamar domprosti
FellesrådHamar
SognVang
Viet tilSt. Clemens
KirkegårdJa
Arkitektur
PeriodeEmpire, nyklassisk
ArkitektAbraham Pihl
TeknikkMur
ByggematerialeStein
TårnI vest
Kirkerommet
PrekestolAnthon Røvik e. tegninger av Arnstein Arneberg
DøpefontAnthon Røvik
AlterEilif Peterssen (1879)
Beliggenhet

Vang kirke er en åttekantet kirke fra 1810 i Hamar kommune, Innlandet fylke. Vang kirke er fredet og er et av Norges største kirkerom. Stilen omtales som empire. Den omtales dels som «Hedmarkskatedralen» eller «Hedmarksdomen» på grunn av sin størrelse og «Abrahams minde» etter presten som tegnet og fikk den oppført.[1][2][3] Vang kirke var forbilde for tre kirker vest for Mjøsa: Gamle Hunn, Åmot og Jevnaker.[4]

Helge Karset omtaler den som Norges mektigste, mest monumentale og vakreste bygdekirke; Carl Schnitler omtaler den som ett av de flotteste kirkebygg i sitt slag.[5]

«Vang kirke ble det banebrytende og fornemste, ja praktisk talt eneste kirkelige monument som den nyklassiske stil satte seg på Hedmark.»

Anders Bugge[6]

Kirken ble innviet av biskop Bech 30. november 1810. Det ble 25. februar 1814 holdt valg av valgmenn som skulle velge utsendinger fra Hedmarkens amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll.[7]

Hamar ble kjøpstad i 1849, men hadde ikke egen kirke og innbyggerne sognet til Vang. Avstanden til Ridau ble ansett som lang og det ble holdt gudstjenester i leide lokaler i den nye byen. Hamar betalte bidrag til Vang kirke for 3-4 benkerader som fortsatt ble brukt av innbyggere i Hamar inntil kjøpstaden fikk egen kirke i 1866.[8]

Ingrid Bjerkås, første kvinnelige prest i den norske kirke, ble 1961 ordinert i Vang kirke. Mari Silje og Håkon Samuelsen har siden 2004 arrangert klassisk julekonsert i Vang kirke, som har blitt vist på NRK og i andre land. Arne Skouen spilte inn Herren og hans tjenere (1959) på stedet.[9][3][10]

Utforming

Byggverket er en murbygning av kalkpusset naturstein og har med 1000 plasser et av landets største kirkerom. Det fritthengende taket er 25 meter langt og 21 meter bredt, noe som utgjør 540 m2.[5][3]

Fotografi før restaurering og ombygging i 1877.

Kirken var i sin tid modell for byggingen av kirkene på Hunn, Åmot i Torpa og Jevnaker.[4] Rasmussen (1993) oppgir Abraham Pihl som arkitekt også for Jevnaker kirke, selv om Jevnaker kirke ble bygget over 10 år etter at Pihl var død.[11] Pihl blir også oppgitt som arkitekt for Åmot kirke (Nordre Land).[12] Den svenske studenten Sven Nilsson besøkte Vang i 1816 og beskrevet bygget som en "stor korskirke", 40 alen lang og 36 alen bred der den "minste list og vinkel er symmetrisk og dannet etter matematiske regler".[13]

Kirken hadde opprinnelig prekestolalter der prekestolen var plassert rett over alteret, men er senere endret flere ganger. Opprinnelig sto prekestolen høyt over alteret under en baldakin som ble båret av fire store søyler. Kirkerommet fremstår stort og lyst, hadde opprinnelig ikke markert kor. Kirken hadde pulpiturer (innelukkede gallerier) i to etasjer på nordsiden og sørsiden av skipet. Utvendig preges bygget av et stort mansardtak med brutte flater og spisse vindusarker.[6]

I 1877 ble kirken restaurert og ombygget under ledelse av arkitekt Paul Due. Prekestolalteret og pulpiturene ble tatt ned. I østveggen der prekestolalteret hadde stått ble det laget en åpning mot et tilbygg med nytt, stort kor. Åpningen ble gjort spissbuet med profileringer. Prekestolen ble satt på hjørnet av koråpningen og tilgjengelig med trapp fra sakristiet.[6] Jevnaker, Gamle Hunn og Åmot kirker fikk alle prekestolsalter med baldakin tilsvarende Vang kirkes opprinnelige.[14]

I 1877 ble tårnet med den flate hjelmen revet, også galleri og sakristi ble revet - kor, nytt sakristi, barnedåpsrom, nye galleri og nytt tårn med spir kom opp.[15] Paul Due sto for arbeidet ferdig i 1877.[16] Peter Frederik Wergmanns litografi fra 1836 viser kirken i opprinnelig form. Restaureringen fullført i 1954 ble ledet av Arnstein Arneberg.[17]

Inventar

I kirken er portretter av 26 sogneprester etter reformasjonen.[3] Det er et malt portrett av Pihl (med Dannebrogsordenen på) utført av hans slektning Johannes Flintoe. Der finnes et portrett av presten Vincent Stoltenberg Bull, utført av hans nevø Matthias Stoltenberg. Det er portretter av sogneprestene Winsnes, Andersen, Hille, Saxe, Frich, Selmer, Stabell og Smith.[6] Mathias Stoltenberg malte også en altertavle (fjernet i 1876) som kopi av altertavlen i Søndeled kirke. Bildene forestilte Jesus i Getsemane og Jesus oppstandelsen. Stoltenberg ble gravlagt ved kirken.[18][17]

Orgelet til kirken ble laget av Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk i 1967[19] og ble restaurert i 2011.[20] Det opprinnelige prospektet er beholdt.

To korintiske kapitéler i våpenhuset fra eldre kirke. I våpenhuset står en gammel jernbeslått offerbøsse. En messehagel fra 1696 er bevart. Døpefat i sølv fra 1701 er fremdeles i bruk. To store gamle lysestaker og to sølvkanner til dåp og nattverd er bevart. Et gammelt alterbord av stein med relikviegjemme er bevart. Altertavlen fra 1879 er utført av Eilif Petersen.[17]

  • Koret ble tilføyd i 1877 og prekestolen ble da flyttet.
    Koret ble tilføyd i 1877 og prekestolen ble da flyttet.
  • Midtgang mot koret
    Midtgang mot koret
  • Kor med dekorert tønnevelvet tak
    Kor med dekorert tønnevelvet tak
  • Prekestolen har adgang via en trapp på baksiden.
    Prekestolen har adgang via en trapp på baksiden.
  • Takmaleri, taket er i ett spenn uten støttende søyler
    Takmaleri, taket er i ett spenn uten støttende søyler
  • Dør sett fra skipet
    Dør sett fra skipet
  • Orgel
    Orgel
  • Abraham Pihl er portrettert i kirken.
    Abraham Pihl er portrettert i kirken.
  • Ordinasjon av Ingrid Bjerkås i 1961
    Ordinasjon av Ingrid Bjerkås i 1961

Anlegg

Vang kirke og prestegård sett fra sørøst.
Foto: Widerøe Flyveselskap / Domkirkeodden, 1956

Byggearbeidet tok til i august 1805. Det var stedets sogneprest, Abraham Pihl, som tegnet kirken, og som delvis stod for byggeledelsen. Byggmester Svend Aspaas (da 70 år gammel) fra Røros overtok byggeledelsen i 1806 da Pihl var opptatt med å skjøtte sin oppgave som astronomisk observatør. Ifølge Imerslund er det ingen tvil om at Pihl sto for den arkitektoniske utformingen. Aspaas kan ha tatt viktige beslutninger om praktiske løsninger mens Pihl var på reise.[5]

Byggearbeidene ble forsinket av krigen med Sverige i 1808, og deretter samarbeidet Pihl og Aspaas om fullføringen. Ifølge Knut Imerslund må det ha vært en prestasjon å få til den store takkonstruksjonen, som i tillegg til å være over 500 m2 uten midtstøtte er så solid at det trolig kan bære det mangedobbelte av tyngden.[5] Ifølge Pihl selv utførte Aspaas arbeidet under Pihls veiledning.[13] Kirken hadde opprinnelig prekestolalter, men er senere ombygd i flere omganger.[6]

Tidligere kirkebygning

Tegning av kirken som brant i 1804

Den gamle kirken på Vang var også kjent som Klemenskirken siden den var viet til St. Clemens, sjøfarernes og handelsmennenes skytshelgen.[21] Det er uklart om den tidligere Hamar domkirke var sognekirke eller om de fastboende på Hamar sognet til Vang. Etter raseringen av Hamar og domkirken i 1567 under Den nordiske syvårskrig var kirken på Ridabu den nærmeste kirken til Hamar og ble hovedkirken i prestegjeldet.[22][23]

Den forrige kirken på stedet tok fyr da lynet slo ned i tårnet 8. juli 1804, to timer etter gudstjenesten. Bare murene og tårnfoten sto igjen etter tre timers brann, en del inventar (sølvkalk, oblateske i sølv, døpefat i sølv, sølvmugge, to messehagler, to alterduker, to døpehåndklær) og deler av orgelet ble reddet ut.[5] Ifølge Pihl var tårnet omkring 58 meter (90 alen) høyt og tekket med spon innsatt med tjære og bek, noe som gjorde at ilden fikk godt tak. Taket hadde opprinnelig spon som senere var dekket med teglstein og brannen trakk godt i spalten mellom gammel spon og teglstein. Den brennende tårnhjelmen falt ned over taket og tilskyndet brannen. Alt treverk brant opp, gravstedene under kirkegulvet ble ødelagt av varmen og kalken i murene ble svært skadet.[24] Det var en korskirke der den midterste delen sto i vest-øst-retningen. Sammen med tårnfoten var den midtre delen den eldste.[13]

Kirken ble i 1674 utvidet med et tilbygg mot nord og i 1693 mot sør slik at det ble en korskirke. Utvidelsen ble gjort for å plass til menigheten. Fløyen mot sør var 16 alen (10 meter) bred og 14 alen lang; det ble laget hull i muren på langveggen for å forbinde tverrskipet med hovedskipet. Våpenhuset i treverk ved hovedinngangen i vest ble erstattet av murverk. Prekestolen var i dårlig stand og ble i 1693 erstattet.[25] De brannskadete murene ble revet i 1805, mens tårnfoten ble gjenbrukt.[13] Gerhard Schøning laget en tegning av korskirken i 1775. Den opprinnelig langkirken fikk tilføyd en fløy på nordsiden i 1675 og en på sørsiden i 1693 - samtidig fikk kirken et våpenhus i mur til erstatning for det tidligere våpenhuset i treverk. Stein til utvidelse av kirken ble til dels hentet fra domkirkeruinene på Hamar. Biskop Herman Trulssons likstein fra domkirken skal ha blitt felt inn i veggen. Nes kirke ble kort tid etter utvidet på samme måte. Tidlig på 1700-tallet var Vang kirke i «usedvanlig» god stand.[26]

Prestegård

Vang prestegård ligger vis-à-vis kirken på nedsiden av riksvei 25. Den brukes ikke lenger som prestegård, men inngår i området til Toneheim folkehøgskole.[27]

Kirkegård

Blant personer gravlagt ved kirken:[28]

Galleri

Referanser

  1. ↑
  2. ↑ Øygarden, Bjarne (1993). Hedmark : vegviser til kultur og opplevelser. Hedmark fylkeskommune. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Rasmussen, Alf Henry (1993). «Vang kirke, Ridabu». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 639. ISBN 82-7527-022-7. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Vest-Oppland og Valdres. Oslo: Gyldendal. 1982. s. 383. ISBN 8205131937. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 6,3 6,4 Bugge, Anders: Kirkene på Hedmark. Hamar, 1957.
  7. ↑ «Arkivverket om valgene i 1814». Arkivert fra originalen 26. februar 2014. Besøkt 26. april 2014. 
  8. ↑ Hamar Menighetsråd (1991). Hamar domkirke 125 år. Hamar: Menighetsrådet. 
  9. ↑ Arve Henriken (23. november 2010): Kongelig julehilsen til 100 millioner amerikanere. Aftenposten.
  10. ↑ Hauge, Knut Ståle (1992). Kjære Hamar. Kristiansund: KOM forlag. ISBN 8290823193. 
  11. ↑ Imerslund, Knut (2005): To essays om Abraham Pihl. Rapport. Høgskolen i Hedmark.
  12. ↑ KA. «Åmot kirke, Nord-Torpa - Kirker i Norge | Kirkesøk». www.kirkesok.no. Besøkt 11. februar 2020. 
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 13,3 Krohn, Randi (1989). Hedemarkens geistelige antikviteter. Espa: Lokalhistorisk forlag. ISBN 82-7404-302-5 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  14. ↑ Østby, Leif (1986). Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere.. Universitetsforlaget. 
  15. ↑ Smith, Magna (1952): Vang kirke og Vang prestegård. Foredrag oktober 1951, trykt og utgitt av Vange Bondekvinnelag.
  16. ↑ Historia om Vangsbygda. Vang historielag. 2023. ISBN 9788290318470. 
  17. ↑ 17,0 17,1 17,2 Vang kirke, Hedmark. Vang: Vang menighetsråd. 1955. 
  18. ↑ Lange, Marit (1981). Menneske og natur i norsk kunst ved midten av 1800-årene: Peder Balke og Matthias Stoltenberg. Oslo: Kunst i skolen. 
  19. ↑ Stein Johannes Kolnes (1993). Norsk orgelregister 1328–1992. Førdesfjorden: Organum. s. 207. ISBN 8299295300. 
  20. ↑ Det norske orgelselskap
  21. ↑ Smith, Magna (1952). Vang kirke og Vang prestegård. Hamar: Vang bondekvinnelag. s. 4. 
  22. ↑ Sæther, Tor (1995). Hamar i middelalderen. Hamar: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden. 
  23. ↑ Narverud 2010, s. 37.
  24. ↑ Narverud 2010, s. 41.
  25. ↑ Narverud 2010, s. 37-38.
  26. ↑ Halvorsen, R.W. (1957). Hedmarks historie : første fellesbind. Hamar: Hedmarks historielag. 
  27. ↑ Gjerdåker, Brynjulv (1998). Stiftstad og bygdeby. Hamar: Hamar kommune. ISBN 8299490618. 
  28. ↑ Vang kirke, Hedmark. Vang: Vang menighetsråd. 1955. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Vang_kirke_(Ridabu)&oldid=149166»