Dette er en god artikkel.

Sør-Fron kirke

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sør-Fron kirke
Byggeår1792
Kirkegårdved kirken
Arkitektur
Periodesenbarokk
ArkitektSvend Halvorsen Aspaas (byggmester)
TeknikkMur
ByggematerialeStein og tre
Kirkerommet
Plasser750[1]
Beliggenhet
Sør-Fron kirke på Commons
Bilde av Guds navn slik det er skrevet på Sør-Fron kirke.

Sør-Fron kirke, også omtalt som Gudbrandsdalsdomen,[2][3][4] beliggende på Hundorp i Sør-Fron i Gudbrandsdalen er en åttekantet kirke oppført i perioden 1786-1792. Kirken ble bygget som hovedkirke i Fron prestegjeld, men var fra 1864 kirke i Sør-Fron prestegjeld i Hamar bispedømme. Kirken er den eneste sognekirken i prestegjeldet og i tillegg er det en fjellkirke i Espedalen. Kirken rommer 750 personer[5][6] og er oppført i stein og treverk. Kirken ligger i en slak dalside der den hvite bygningen med den grønne takrytteren er et kjent landemerke og synlig på lang avstand.[7]

Kunsthistoriker Aton W. Brøgger omtalte den som «århundrets store byggverk» i Gudbrandsdalen,[8] og Sigurd Muri beskriver interiøret som «heilstøypt».[9] Kunsthistoriker Kåre Hosar beskrev bygget som ruvende og svært avansert i en norsk målestokk, og den eneste i sitt slag i Norge.[5] Harry Fett beskrev den som et «grasiøst anlegg» og mente den er påvirket både av Røros kirke og av treskurd i Gudbrandsdalen.[10] På den tiden var det ønskelig å få hele kirkerommet i samme stil og lite ble flyttet over fra den forrige kirken. Sør-Fron kirkes interiør har en mer organisk helhet enn de eldre kirkene. Prekestolen ble skåret til og malt om.[5]

Ifølge Kåre Hosar, som gjorde magisteravhandling om bygget, satte Sør-Fron kirke lite preg på etterfølgende kirkebygging i Gudbrandsdalen, kanskje fordi den store perioden med kirkebygging var over. Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde: Tømmerkirken på Veblungsnes i Romsdal er noe enklere utformet ved at åttekanten er likesidet, kuppelens trekonstruksjon er synlig fra kirkerommet, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.[5] En perspektivtegning av kirken ble sendt til Mandal i forbindelse med ny kirke der.[11]

Bakgrunn

Sør-Fron kirke avvek fra byggeskikken i Gudbrandsdalen både i form og i materiale. Byggmester Aspaas kom fra Røros der den nye kirken var oppført et par år før.[12] Aspaas var også involvert i Vang kirke som har likhetstrekk med Røros kirke, men med mindre utpreget langstrakt form.[13]

Inspirasjon og forbilder

Opplysningspresten Hugo Friderich Hiorthøy kan ha vært en viktig pådriver for utforming av Sør-Fron-kirken etter nye prinsipper. Ifølge Skrondal deltok froninger i krigen om Slesvig-Holstein (omkring 1760) og ved militærleiren i Fron var det trolig offiserer ved med tysk bakgrunn.[12] Fogden for Gudbrandsdalen bodde i Sør-Fron til omkring 1770 og tidvis holdt også sorenskriveren til der. Ifølge Kåre Hosar hadde vanlige bønder kontakt ut av distriktet ved at de solge overskudd av korn på Røros, i Trondheim eller på Romsdalsmarkedet.[5]

Den forrige sognepresten i Sør-Fron, David Schiøth, var pensjonert og bosatt i Frederiksberg i København, og kan ha formidlet ideer tilbake til Gudbrandsdalen. Frederiksberg kirke (1734) var da den eneste åttekantede kirken i Danmark etter reformasjonen.[7]

Hosar antok at ideer og tegninger kan ha blitt hentet fra ulike steder satt sammen til et hele. Hosar konkluderte med at ideene til de ulike elementene i Sør-Fron kirke er hentet utenfra, men at sammenstillingen til et helhetlig bygg har skjedd lokalt. Hosar antok at det forøvrig er umulig å vite hvem som har formgitt bygget. Klæbu kirke ble oppført i tømmer 1789–1790 og ifølge Hosar på grunnlag av inngående kunnskap om Røros og Sør-Fron kirker.[13]

Lorentz Dietrichson oppgir i sin bok om kirkebygg fra middelalderen og nyere tid at «Søndre Frons (Listad) Kirke» og år 1787 som byggeår, med 700 sitteplasser.[14]

Oppføring av kirken ble utsatt på grunn av flommen i 1786, kalt Storofsen. Gårdene i området fikk store skader etter mange jordskred utløst av flomvannet.[15]

Tidligere kirker i Sør-Fron

Altertavlen fra den tidligere kirken i Sør-Fron, Listadkirken, er nå i Folldal kirke.[5] På Listad sto trolig en stavkirke til 1617 da den ble erstattet av nybygg i reisverk[16] eller stavkirken ble vesentlig ombygget til en korskirke med tverarrmer. Ved søknad i 1770-årene om oppføring av ny kirke heter det at Frons hovedkirke er en gammel bygning i reisverk og den står på et meget sumpigt sted med "ubekvem" grunn. Flere kilder på 1700-tallet omtaler den gamle kirken som oppført med staver eller reisverk.[15]

Ifølge blant andre Gerhard Schøning som reiste gjennom Gudbrandsdalen i 1775 var det en gammeldags stavkirke ombygget til korsform. Schøning roste prekestolen som «prægtig» og nevnte forgyllingen utført i 1706. En rapport fra 1748 viser at kirken hadde spir, sakristi og våpenhus, og bredt med tjære. Den var sognekirke for Sør-Fron fra middelalderen av. I tillegg sto det kapeller på Steig og Kjorstad, og disse sto til nedfalls på 1500-tallet. En kirke på Alme ved Hundorp er nevnt i 1509 og kirkebygget forsvant trolig på 1500-tallet, og det er funnet sikre spor etter gravplass fra rundt år 1000.[17]

Lorentz Dietrichson nevnte et kapell på Steig ved Hundorp. Ifølge Dietrichson ble stavkirken på Listad (Hlidsstaðum) omtalt i år 1270.[18] Dietrichson antok at stavkirken etter reformasjonen ble utvidet med korsarmer.[19] Sør-Fron skal ha hatt flest kirker i Gudbrandsdalen, det kan ha vært opptil åtte kirker samtidig i katolsk tid, trolig var flere private høgendeskirker.[4] Stavkirken hadde trolig svalgang omtalt i skriftlige kilder (1380) som «utskot».[19]

Gravplassen på det forrige kirkestedet på Listad ble avdekket under en flom våren 2013.[20] En arkeologisk undersøkelse i 1982 påviste en kirkegård på området som kalles kyrkjeåkeren på Listad. Kirkestedet var trolig rett ved tunet på Listadgårdene[15]

Kristen Listad skar i 1760 prekestol til Sødorp kirke som en kopi av daværende prekestol i Sør-Fron der han var klokker.[5]

Plan og konstruksjon

Den er bygget som en bredkirke, det vil si en kirke som er bredere enn den er lang til. Alteret står på den ene langveggen med hovedinngangen på motsatt side. Vinklene mellom langveggene og hjørneveggene er 145°, mens de andre vinklene er 125°, og mellom veggene er det spenn på 19 og 26 meter. Bygget er oppført i lokal gråstein som lett sprekker opp i rettvinklede blokker. Bare til dekorative detaljer er det brukt kleberstein. Til muring og pussing er det brukt kalk blandet med leire. Taket er valmet og har en liten karakteristisk knekk mellom øvre og nedre del. Det store spennet krevde store dimensjoner slik at takkonstruksjonen har et innviklet system av bjelker. Fire vertikale søyler i kirkerommet støtter opp takkonstuksjonen. Den oktogonale grunnformen blir bare brutt av et sakristi oppført som et utbygg av bindingsverk.[13] Koret er ikke i et eget utbygg, men integrert med skipet.[5]

Eksteriør

Kirken er en åttekantet steinkirke i senbarokk og louis seize-stil. Den har firkantet sentraltårn (takrytter), knekket tak og hjørnestilte pilastre. Utvendig er kirken hvitkalket med blå pilastre og grønt tårn. Kirken er en av Norges flotteste 1700-tallskirker. Svend Aspaas fra Røros var kirkens byggmester, men neppe det som kalles arkitekt. Det finnes ingen direkte forbilder i Norge, men på tysk kulturområde finnes paralleller. Sør-Fron kirke var en moderne og formfullendt kirke for sin tid med inspirasjon fra i tysk og dansk kirkearkitektur,[21] blant annet Frederiksberg kirke i Danmark.[22] Røros kirke har samme takform utvendig, men konstruksjonen som bærer taket er ulik.[5] Røros kirke har åttekantet grunnplan orientert som en langkirke, mens Sør-Fron er en bredkirke.[7]

I 1776 ble det gitt kongelig tillatelse til å sett opp en «grundmuret» kirke på prestegårdens grunn tett ved kongeveien. Allmuen kjørte i årene etter frem egnet gråstein til byggingen, men dårlig økonomi gjorde at arbeidet ble utsatt. Folk i Fron var heller ikke fortrolig med slik murarkitektur og hentet da inn hjelp utenfra.[8] Befolkningen i Fron fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. Aspaas' kunnskap om muring av høye murer var trolig nyttig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas «for Froens Hovedkirkes hældige Bygning».[5][23]

Interiør

Orgel på galleriet

Kirken er en bredkirke, det vil si at kirkens bredde er større enn lengden. Alteret står på en av kirkens langvegger, rett overfor inngangen. Denne planformen gjør at hele menigheten ser godt prekestolen og alteret, og hører godt det som sies der. Kirken har prekestolalter, det vil si at prekestolen er innebygget i altertavlen over alteret.[24][5] Selve prekestolen ble i 1703 opprinnelig skåret til stavkirken.[7] Prekestolen i stavkirken hadde rød og grønn maling og fikk en lys gråblå farge i den nye kirken. Prekestolen i stavkirken var for stor til prekestolsalteret og deler av sidefeltene har blitt skåret bort ved tilpassing. Den gamle prekestolsoppgangen med dør var det ikke plass til.[5]

Den tradisjonelle orienteringen mot øst var ikke lenger enerådende på 1700-tallet, da kirker i større grad ble orientert etter landskap og veier.[7]

Over inngangsdørene er galleriet utvidet til innbygde pulpiturer. Kirken har gallerier rundt veggene. Det er få lukkede sitteplasser for rangspersoner, slik det er i Røros og Kongsberg kirker, som var mer klassedelte samfunn.[5]

Kirken er innvendig malt med marmorering som etterligning av carraramarmor. Trolig var det Peter Kastrud og sønnen Frederik Petersen som opprinnelig malte kirken. Den nåværende malingen er utført i 1860 av Even Knutsen Sulengshaugen.[5]

Tradisjonelt ble kongemonogram plassert på korskillet. Sør-Fron kirke har ikke korskille og monogrammet for Christian VII laget av Kristen Listad er plassert høyt opp på en bjelke.[17] Trolig laget Listad (sammen med broren Halvor Melgaard) søylenes kapiteler og Louis XVI-ornamentene. Listad laget døpefonten i samme stil mens prekestolen (laget i 1703 av Lars Borg) ble gjenbrukt fra stavkirken. Christian VII-monogrammet på en bjelke under taket er laget Listad og ligner mye på et tilsvarende i Fåvang kirke. Trolig syntes kirkebygger Svend Aspaas at monogrammet ikke passet til interiøret forøvrig og plassert det nesten ute av syne.[25]

Inventar

Prekestolsalteret

Selve prekestolen er en eldre prekestol, laget av Lars Jensen Borg i 1703. Altertavlens maleri er Kristus på korset, malt av Frederik Petersen i 1797.[26] Døpefonten og kongemonogram er utført av treskjæreren Kristen Listad, som var klokker i Fron. Den den ovale toppen av døpefonten ble i 1915 byttet med en rundere og litt større. Døpefonten i den forrige kirken var av kleberstein slik det var vanlig i middelalderen i Gudbrandsdalen, men ble ikke gjenbrukt i den nye.[27] I kirken finnes en alterkalk fra 1598, en oblateske fra 1648 og et døpefat fra 1915.[28]

Kirken hadde som den første kirken i Gudbrandsdalen orgel ved åpningen i 1792.[5] Dette stod på et eget galleri over nåværende orgelgalleri, rett overfor prekestolalteret. Det første orgelet ble erstattet i 1873.[5] I 1930 ble det satt inn et elektropneumatisk orgel fra Olsen og Jørgensen.[5] Orgelprospektet ble tegnet av arkitekt Fredrik Pettersen. Dette orgelprospektet er fortsatt brukt til det nåværende orgelet, som er fra 1992 og er et mekanisk orgel med 21 stemmer laget av Marcussen & søn, Danmark.[28][23]

Kirkegård

Kirkegården er innhegnet med gråsteinsmur som går inn til kirken på hver side av hovedinngangen, slik at det dannes en monumental kirkebakke.[23] På kirkegården er det bevart en rekke gravminner av kleberstein. I Fron var det utstrakt bruk av klebergravminner i perioden 1800 til omkring 1870, ofte med akantusdekor, symboler og figurscener og lange innskrifter, til dels med bruk av salmevers og bibelsitater.[5]

Bilder

  • Foto før 1956 av Jac Brun
    Foto før 1956 av Jac Brun
  • Sett fra nord med kirkegården
    Sett fra nord med kirkegården
  • Hovedinngangen
    Hovedinngangen
  • Detaljer over hovedinngang
    Detaljer over hovedinngang
  • Galleri over inngang
    Galleri over inngang
  • Dekorasjoner i tak
    Dekorasjoner i tak

Referanser

  1. ↑ https://kirkesok.no/kirke/125
  2. ↑ Utgaard, Kari (6. mars 2018). «Livets lys i Gudbrandsdalsdomen». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  3. ↑ RØEN, OLE MAGNUS (10. januar 2021). «(+) Snart blir det klokkespill til 2,7 millioner ved Gudbrandsdalsdomen: - Vi er klare til å gønne på!». dolen.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Hovdhaugen, Einar (1981). Historisk guide for Midt-Gudbrandsdal. Reiselivslaget. 
  5. ↑ 5,00 5,01 5,02 5,03 5,04 5,05 5,06 5,07 5,08 5,09 5,10 5,11 5,12 5,13 5,14 5,15 5,16 5,17 Hosar, Kåre; Fauske, Arne (1992). Sør-Fron kyrkje 1792−1992. Sør-Fron sokneråd. ISBN 82-7275-064-3. 
  6. ↑ «Kirkesøk - Kirkebyggdatabasen». kirkesok.no (på norsk). Besøkt 8. desember 2025. 
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 7,3 7,4 Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Skjønnhetens århundre (serien Kirker i Norge). Oslo: Arfo. 
  8. ↑ 8,0 8,1 Brøgger, A.W. m.fl. (1932): Gudbrandsdalen: gård og kirke. Oslo: Aschehoug.
  9. ↑ Sigurd Muri: Norske kyrkjer. Oslo: Samlaget, 1971.
  10. ↑ Fett, Harry (1927). Norsk kunsthistorie. Oslo: Gyldendal. s. 52–54. 
  11. ↑ Hosar 1992, s. 10.
  12. ↑ 12,0 12,1 Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  13. ↑ 13,0 13,1 13,2 Hosar, Kåre (1988). Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Universitetet i Oslo.  [Magisteravhandling i kunsthistorie]
  14. ↑ Dietrichson, Lorentz (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Kristiania: Malling. s. 44. 
  15. ↑ 15,0 15,1 15,2 Lorvik, K. (2018). LISTAD KIRKESTED, LISTAD ØVRE GNR. 58, BNR. 1. SØR FRON K., OPPLAND FYLKE. Sikringstiltak ved flomskadet kirkegård. Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU Oppdragsrapport 98/2017. https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/handle/11250/2583821
  16. ↑ A.W. Brøgger (1932). Gudbrandsdalen. Norge: Aschehoug. s. 20. 
  17. ↑ 17,0 17,1 Hosar, Kåre (1992). Sør-Fron kyrkje. Sør-Fron sokneråd. ISBN 8272750643. 
  18. ↑ Dietrichson, Lorentz (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. 
  19. ↑ 19,0 19,1 Dietrichson, L. (Lorentz) (1892). De norske stavkirker. Cammermeyer. 
  20. ↑ Lofstad, Ralf (23. mai 2013). «Flommen har gravd fram hodeskaller og beinrester». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. januar 2023. 
  21. ↑ http://nbl.snl.no/Svend_Aspaas
  22. ↑ Skrondal, Silje (1999): Sør-Fron kirke. Et forsøk på å beskrive sammenhengen mellom protestantisk kirkearkitektur, teologi og liturgi. Hovedoppgave - Universitetet i Oslo, 1999
  23. ↑ 23,0 23,1 23,2 Sørmoen, Oddbjørn (2001). 1700-tallet. Oslo: ARFO. ISBN 8291399107. 
  24. ↑ DigitaltMuseum foto av prekestolsalteret 1909
  25. ↑ Hauglid, Roar (1950). Akantus, 2: mestrene i norsk treskurd. Norge: Riksantikvariatet. s. 253-267. 
  26. ↑ Hosar 1992, s. 24.
  27. ↑ Hosar 1992, s. 26.
  28. ↑ 28,0 28,1 Våre kirker. Kirkenær: Vanebo. 1993. ISBN 8275270227. 

Litteratur

  • Hosar, Kåre (1988). Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Universitetet i Oslo.  [Magisteravhandling i kunsthistorie]
  • Hosar, Kåre; Fauske, Arne (1992). Sør-Fron kyrkje 1792−1992. Sør-Fron sokneråd. ISBN 82-7275-064-3. 

Eksterne lenker

  • (no) «Sør-Fron kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Sør-Fron_kirke&oldid=147411»