William Prince
| William Prince | |||
|---|---|---|---|
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Country, folk, gospel, Americana | ||
| Aktive år | 2012–dagens | ||
| Plateselskap | Six Shooter Records, Glassnote Records | ||
William Prince (født 1986 i Selkirk) er en canadisk singer-songwriter fra Peguis First Nation i Manitoba. Han har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin dype baritonrøst og en musikkstil som forener country, folk og gospel.[1] Prince har vunnet to Juno Awards og er kjent for å utfordre sjangerkonvensjoner gjennom sitt visuelle uttrykk og sin bakgrunn som urfolksartist.[2]
Bakgrunn
Prince vokste opp i reservatet Peguis First Nation i Manitoba og er direkte etterkommer av Chief Peguis, en historisk leder for saulteaux-folket.[3] Hans far, Ed Prince, var musiker og forkynner, og William lærte seg musikkhåndverket gjennom gospel og salmer i lokalsamfunnet.[4] Før han startet sin solokarriere, var han medlem av gruppen Indian City, hvor han bidro til å fremme urfolksidentitet gjennom musikk.
Karriere
Prince debuterte som soloartist med albumet Earthly Days i 2015. Albumet inneholdt suksessen «Breathless», og ga ham hans første Juno Award i 2017.[2] Han fikk et betydelig internasjonalt gjennombrudd med albumet Reliever (2020), som av magasinet Rolling Stone ble beskrevet som en av årets mest «sjeleroligende» utgivelser.[5]
Samarbeidet med den Grammy-vinnende produsenten Dave Cobb på albumet Stand in the Joy (2023) befestet hans posisjon i det øverste sjiktet av moderne Americana. Tidsskriftet Variety karakteriserte utgivelsen som en «mesterklasse i musikalsk underdrivelse».[6] Hans femte album, Further from the Country (2025), ble hyllet av The Globe and Mail for å utforske urfolksidentitet og politiske temaer mer direkte enn tidligere utgivelser.[7]
William Prince i Norge
Prince har gjestet Norge ved flere anledninger, mest notabelt under festivalen Oslo Americana i juni 2022.[8] Han har mottatt gode skussmål fra det skandinaviske Americana-miljøet, der nettsteder som Rootsy og Dust of Daylight har trukket frem hans evne til å «eie stillheten» på scenen gjennom sin dype vokal og lune fortellerstil.
Stil og særpreg
Prince skiller seg fra mange tradisjonelle countryartister gjennom sitt vokale særpreg, ofte beskrevet som en «resonant bariton».[1] Britiske The Guardian har sammenlignet stemmen hans med et naturfenomen og bemerket hans evne til å fylle store kirkerom (som Union Chapel i London) med en lavmælt, men intens kraft.[9] Han har bevisst brukt sin plattform til å utvide rammene for hvem som kan representere country-sjangeren, og har uttalt at han ønsker å fjerne de visuelle og kulturelle fordommene knyttet til sjangeren.[10]
Samarbeidspartnere
Prince har samarbeidet med en rekke fremtredende artister:
- Serena Ryder: Paret har utgitt flere singler, inkludert «The Spark» og «River of Tears».
- Dave Cobb: Produserte albumet Stand in the Joy i Nashville.
- The War and Treaty og Yola: Prince har turnert internasjonalt med begge disse Grammy-nominerte artistene.[11]
Diskografi
- Earthly Days (2015)
- Reliever (2020)
- Gospel First Nation (2020)
- Stand in the Joy (2023)
- Further from the Country (2025)
Utmerkelser
- 2017: Juno Award – Contemporary Roots Album of the Year (for Earthly Days)
- 2020: Western Canadian Music Awards – Indigenous Artist of the Year
- 2024: Juno Award – Contemporary Roots Album of the Year (for Stand in the Joy)
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 NPR Music (18. mai 2020). «William Prince: Tiny Desk Concert». Besøkt 24. april 2026.
- ↑ 2,0 2,1 «Juno Awards Archive - William Prince». The Canadian Academy of Recording Arts and Sciences. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «Chief Peguis». The Canadian Encyclopedia. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ CBC Music (12. februar 2020). «How William Prince's community of Peguis First Nation shaped his music». Besøkt 24. april 2026.
- ↑ Rolling Stone (7. februar 2020). «William Prince's 'Reliever' is a Soul-Soothing Triumph». Besøkt 24. april 2026.
- ↑ Variety (14. april 2023). «William Prince's 'Stand in the Joy' is a Masterclass in Understatement». Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «William Prince moves further from the country and closer to the heart». The Globe and Mail. 20. oktober 2025.
- ↑ «Oslo Americana 2022 Lineup». JamBase. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «William Prince review – a voice like a natural phenomenon». The Guardian. 20. januar 2024. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «William Prince Challenges Country Norms». No Depression. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ Mal:Kilde magasin
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- William Prince hos NPR Tiny Desk