Wessels gate (Oslo)
| Wessels gate | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Wessels gate (1–16) | ||
| Strøk | Meyerløkka | ||
| Bydel | St. Hanshaugen | ||
| Kommune | Oslo | ||
| Kommunenr | 0301 | ||
| Navnebakgrunn | Dikteren Johan Herman Wessel | ||
| Tilstøtende | St. Hanshaugen, Ullevålsveien, Zetlitz' gate, Bidenkaps gate, Langes gate, Pilestredet park | ||
|
| |||
- Se pekerside for flere forekomster av Wessels gate.
Wessels gate (1-15, 2-16)[1] på Meyerløkka i Oslo går fra Ullevålsveien til Langes gate.
[rediger | rediger kilde]
Gaten ble i 1864 oppkalt etter dikteren Johan Herman Wessel (1742–1785). Wessel kom fra Latinskolen i Christiania og fortsatte ved Københavns Universitet i 1761. Han tok aldri noen eksamen, men livnærte seg som litterat. Han var med og stiftet Det Norske Selskab i 1772. Wessel skrev parodien Kjærlighet uten strømper, som første gang ble spilt i 1772 og som har vært spilt ved utallige scener helt opp til våre dager. Han har også blant annet skrevet Herremannen, Hundemordet, Smeden og Bageren, Gaffelen og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med oder til søvnen og nøysomheten. Nest etter Ludvig Holberg og Thomas Kingo er Johan Herman Wessel ett av våre største navn i felleslitteraturen.
På 100-årsdagen for Wessels død, 29. desember 1885, ble det avduket en bronsebyste av ham på Wessels plass bak Stortinget. Denne er utført av Carl Ludvig Jacobsen og er en gave fra Det Norske selskab.
Wessels gate 15 til Norsk Folkemuseum[rediger | rediger kilde]
OBOS-gården i Wessels gate 15 ble tatt ned i 1999 og gjenoppført på Norsk Folkemuseum i 2001.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (W)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Knut Are Tvedt, red. (2010). «Wessels gate». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 631. ISBN 978-82-573-1760-7.
- Arild Svensgam (1999). «Wessels gate». De er døde - men lever fortsatt i Oslo! Gateskiltene i Oslo oppkalt etter avdøde personer (2. utg.). Oslo: Galehuset forlag. s. 222. ISBN 82-992894-2-4. [Versjon på Bokhylla.no, tilgjengelig for norske IP-adresser]