Thomas Kingo

Thomas Kingo

Thomas Hansen Kingo (1634–1703) var en dansk biskop og salmedikter.

Oppvekst og skolegang

Thomas Kingos far, Hans Thomsen Kingo, kom som toåring fra Crail i Skottland til Danmark. Familien måtte da endre det skotske etternavnet sitt, Kinghorn, til Kingo. Thomas Kingos mor Karen Sørensdatter kom fra en gårdbrukerfamilie ved Slangerup. Kingos far var «tapetserer», dvs. en som vevde gobeliner, møbelstoff og stoff til finkjoler, regnet som et lønnsomt håndverk. Sønnen begynte på Slangerup latinskole, men ble forflyttet til Christian 4. nye latinskole i Hillerød da det ble oppdaget at 16-åringen hadde gjort en jente gravid. På den nye skolen i Hillerød utmerket han seg i fag som musikk, sang, dans og dansk. I 1654 ble han tatt opp ved Københavns universitet og avsluttet studiene med teologisk eksamen i 1658 som den yngste som har dimittert som cand.theol. på tross av en pestepidemi og den forferdelige, pågående svenskekrigen 1658–1560. Deretter ble han ansatt som huslærer på Frederiksborg slott i Hillerød, og fra 1659 var han på Vedbygård ved Tissø. I 1661 ble han ansatt som kapellan hos presten Peder Worm i Kirke Helsinge, og det er fra hans tid som kapellan at hans første dikt dukker opp.

Dikteren

Som huslærer på Vedbygård i svenskekrigenes tid huskes Kingo fordi han ble såret i kamp mot en svensk soldat. Hans diktning fra den tid var leilighetssanger og morsomme viser, slik som diktet Seeby-Gaards-koe-klage som han debuterte med i bokform i 1665. Fra da av ga han jevnlig ut diktsamlinger og skrev salmer. Mange av salmene hans ble skrevet til verdslige melodier, fordi han mente det var viktig at ikke bare overklassen sang salmer, men også alminnelige mennesker.

I 1674 utgav Kingo første del av sin andaktsbok Aandelige Siunge-Koor.

10 år senere ble han sogneprest i hjembyen Slangerup. Han klatret videre på karrierestigen og ble utnevnt til biskop i Odense i 1677.

Andre del av Aandelig sjungekor fulgte i 1681. Sangene er karakteristiske for barokken.

Kingo fikk i oppgave å lage en salmebok for hele riket, men på grunn av ryktespredning og misunnelse ble oppgaven gitt til andre. Et meklingsforslag resulterte likevel i 1699 at den såkalte Kingos salmebok ble utgitt. Den inneholdt ca. 300 salmer, og 86 av dem er skrevet av Kingo.

Kingos salmebok var i bruk til innpå 1960-tallet, da den ble endelig avskaffet i de siste kirkesognene mellom Horsens og Vejle; men i en enkelt luthersk frikirke nord for Herning holdt den seg fortsatt. Salmeboken fikk også stor utbredelse i Norge.

Ekteskap og familieliv

Kingos gravkapell i Fraugde kirke i Odense kommune.

Kingo var gift tre ganger. Som kapellan for Peder Worm overtok han både presteembetet og presteenken da Worm døde. Enken var den norskfødte Sille Lambertsdatter Balkenborg (ca 1625-70) med røtter i Sunndal. Faren hennes, Lambert Balkenborg, ble i 1618 utnevnt til lektor ved latinskolen i Oslo; i 1633 ble han magister, og familien flyttet til Sunndal der han var sogneprest. I 1641 ble hun og søsteren Anne sendt til København for å bo hos sin fars søster, Sille Balkenborg som var gift med biskop Jesper Brochmand.

Kingo tilegnet sin kone diktet Chrysillis, mit Hjeertes Guld. (Chrysillis ) De giftet seg i 1669, men dessverre døde Sille alt året etter, 4. juli 1670.

Henning Sommerro tolker diktet om Chrysillis slik at Sille beskrev Sunndalsfjellene for sin mann, for i 1674 skrev han dette verset:

Nå rinner solen opp

av østerlide,

forgyller fjellets topp

og bergets side.

Vær glad, min sjel, og la din stemme klinge,

stig opp fra jordens bo

og deg med takk og tro

til himlen svinge!

Prost Worm hadde vært gift tre ganger og etterlot seg mange barn. I ekteskapet med Sille Balkenborg fulgte hennes mange stebarn med. Men ekteskapet ga også Kingo den fordel at han ervervet noe formue; og han fikk kontakt med de høyere kretser i København, deriblant kongens rådgiver Peder Schumacher. Silles voksne stesønn, Jacob Worm (1642-93) fra Worms første ekteskap, ble i 1670 utnevnt til rektor ved latinskolen i Slangerup der Kingo en gang hadde vært elev. Jacob Worm var lektor i teologi, og mente derfor at han stod så høyt over stefaren i rang at denne burde ta av seg prestekalotten for ham, om de møttes på gaten. Det ville ikke Kingo, og Jacob skrev da en «Satyre over Kingos Kalot». Kingo svarte med et smededikt. Da truet Jacob sin stefar til taushet. Likevel var Kingo noen år senere blant dem som gikk i forbønn for Jacob Worm da denne ble dømt til døden for majestetsfornærmelse (satirer rettet mot kong Christian 5.) Dommen ble omgjort til deportasjon til den dansk-norske kolonien Trankebar i India.

Kingos andre kone Johanne Lauritsdatter Lund var også presteenke, men 16 år eldre enn ham. Henne giftet han seg med da sørgeåret var omme, så han fikk hjelp med alle Silles stebarn. Hans tredje og siste kone var en 30 år gammel kvinne, halvparten så gammel som ham da han som 60-åring giftet seg med henne i 1694.

Et annet kjent vers skriver seg fra 1689:

Som den gylne sol frembryter

gjennom den kullsorte sky

og sin stråleglans utskyter,

så at natt og mulm må fly,

så min Jesus av sin grav

og det dype dødens hav

oppstod ærefull av døde

imot påskemorgenrøde. Kingo kalles ofte «påskens salmedikter», ettersom Jesu lidelse, død og oppstandelse er tema i mange av hans salmer. I Landstads salmebok fantes hundre salmer av Kingo, mens N 2013 nøyer seg med 16.

Noen verker

• Seeby-Gaards-koe-klage (1665)
• Af Næfve-tuud og Knud-herud (1667)
• Aandelige Siunge-Koors Første Part (1674)
• Aandelige Siunge-Koors Anden Part (1681)
• Vinterparten (1689)

«Hver har sin Skæbne» fra Samlede digte er tatt opp i Kulturkanonens lyrikkantologi.

Piet Hein om Kingo

Piet Hein skrev ett av sine gruk til Kingos ære:

Mang en dikter her til lands

er en spurv i tranedans,

men salmisten Thomas Kingo

er blant spurver en flamingo.

Se også

• Petter Dass
• Dorothe Engelbretsdatter

Eksterne lenker

• Dikt, biografi og bibliografi www.kalliope.org
• Pietisme, artikkel hos Store norske leksikon
• Pietismen, artikkel hos Norgeshistorie.no

Autoritetsdata