Walter Rudolf Hess
Walter Rudolf Hess | |||
---|---|---|---|
Født | Frauenfeld, Sveits | ||
Død | 12. august 1973 (92 år) Muralto, Locarno, Sveits | ||
Nasjonalitet | Sveitsisk | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1949) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Zürich ETH Zürich | ||
Fagfelt | Fysiologi |
![]() |
Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949 |
Walter Rudolf Hess (1881–1973) var en sveitsisk forsker og fysiolog. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for sin kartlegging av de områdene i hjernen som er involvert i kontrollen av de indre organene. Hess delte prisen likt med portugiseren António Egas Moniz, som fikk prisen for sin oppdagelse av den terapeutiske verdien av lobotomi i visse psykoser.
Hess mottok sin Doctor medicinae fra Universitetet i Zürich i 1906, og praktiserte som kirurg og oftalmolog. I 1912 forlot han denne praksisen og begynte med forskning. Hans hovedinteresser var regulering av blodstrømmer og respirasjon. I forlengelsen av disse forskningsinteressene, begynte han å kartlegge den delen av diencephalon som kontrollerer de indre organene.
Under sine eksperimenter lyktes det ham å utløse emosjoner, for eksempel sinne, hos katter ved hjeklp av elektroder i hjernen..[1] Lignende eksperimenter som fulgte opp dette ble senere foretatt av Erich von Holst på høns og José Manuel Rodriguez Delgado (Yale University) på aper og mennesker.
Fra 1917 til 1951 virket han som professor og direktør ved avdelingen for fysiologisk institutt ved Universitetet i Zürich. Han døde i Locarno i Sveits i en alder av 92 år.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Wut auf Kommando». Der Spiegel. 13. juli 1965. Besøkt 22. november 2022.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949 hos Nobelprize.org
- (en) Walter Rudolf Hess hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1949