Viggo Ullmann

Viggo Ullmann

Johan Christian Viggo Ullmann (1848–1910) var en norsk folkehøgskoleleder og Venstrepolitiker. Han var stortingsrepresentant i 15 år, stortingspresident i 7 år og amtmann i Bratsberg/Telemark i 8 år.

Familie

Han var sønn av forfatterinnen Vilhelmine Ullmann og bror av kvinnesakskvinnen Ragna Nielsen. Han var far til barna Halfdan, Vilhelm, Signe og Ragnar, og oldefar til Liv Ullmann.

Folkehøgskole

Han oppnådde filologisk embedseksamen (cand.phil) i 1875, hvorpå han arbeidet som lærer ved folkehøgskolene i Nedenes (Skjulestad, Østre Moland og Landvik), Bratsberg, Drangedal, Gjerpen, Vinje. Den frisinnede folkehøgskolen i Seljord (Seljord Folkehøgskule) var hans verk (1880), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget Det Norske Samlaget, samt redaktør for avisen Varden. Hans pedagogikk var preget av Grundtvigs idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra Henry George.

Ullmann var en populær foredragsholder på Vraa Gymnasiums høstmøter i 30 år. I Stenum (i danske Brønderslev kommune) var ikke forelesningssalen så stor, og folk satt så tett at Ullmann måtte gå inn via vinduet. Ullmanns rykte spredte seg over hele Danmark. Elevene ved Askov Gymnasium ville også høre ham, men han var for kontroversiell for skolens ledelse, så de nektet ham adgang.

Politisk karriere

Han var leder av partiet Venstre (1893–1894 og 1898–1900), stortingsrepresentant for Bratsberg i perioden 1885–1900, Venstres parlamentariske leder 189–1894 og stortingspresident 1892–1894, 1897 og 1898–1900. Fra 1902 til sin død var han amtmann i Bratsberg amt.

I 1884 var han medstifter av Norsk Kvinnesaksforening. Videre hjalp han Kvindestemmeretsforeningen (ledet av hans søster, Ragna Nielsen) med utformingen av forslag til grunnlovsendring, noe som brakte ham i konflikt med enkelte religiøse samfunn.^{[trenger referanse]}

Sammen med Wollert Konow var han sentral i Norges Fredslag, grunnlagt 1885, og stod senere for etableringen av Stortingets Fredsforening (1890), samt Fredsbrevet til Kongen (1890). Han var første varamedlem i Den norske Nobelkomite fra 7. august 1897 til 5. juni 1900.

Han var opptatt av georgismen, Henry Georges økonomiske ideer.

Litteratur

Ullman foresto også en del bokutgivelser,

• Plutarks levnetsbeskrivelser, 2 bind 1876-1877, oversettelse;
• Ammianus Marcellinus’s 25 aar av Roms historie i 3 bind 1877-1881, oversettelse; og
• Haandbok i verdenshistorien i 4 bind, 1899-1905.

Ullmann var i sine gutteår modell for Viggo Viking i Jørgen Moes barnebok «I Brønden og i Tjærnet» (1855).^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Jan Kløvstad: 'Ild, begeistring og varme'. Ivar Fløistad, Viggo Ullmann og Følkehøgskolen i Austre Moland 1873–1875. Tvedestrand boktrykkeri, 2000. ISBN 8291267049
• Østvedt, Einar: «Viggo Ullmann» i Årbok for Telemark 1968

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
• (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Viggo Ullmann
• Viggo Ullmanns dødsfall i kirkebok for Vestre Aker

Autoritetsdata