Vernesko
 | Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet.
|
Vernesko er beskyttende skotøy som ofte brukes i det fysiske arbeidslivet. Vernesko beskytter tærne mot skade fra tunge eller spisse objekter.
Slike sko består av en ordinær sko med noen spesielle endringer, avhengig av om det dreier seg om for eksempel sveisesko, sko til snekkere, eller bakkesko.
Sveisesko er laget for ikke å ta raskt fyr ved sveising, i tillegg til å være tette slik at sveisesprut eller glør ikke kommer inn i skoen.
Vanlige vernesko er laget for å tåle å bli truffet av tunge ting, men kan også være laget med en plate på undersiden for ikke at ikke skarpe gjenstander skal trenge gjennom sålen.
Bakkesko er litt lettere pansrede sko, som skal tåle bakker fra dreiemaskiner.
Vernesko finnes vanligvis som både vernestøvler, skoletter (halvhøye støvler), sko og vernesandaler. Vernesandaler kan ha mesh-panel i siden for ventilering i særlig varme omgivelser. Vernestøvler finnes ofte med og uten vinterfôr, og alle modeller finnes ofte i både vanntette og ikke-vanntette materialer.[1]
Vernesko finnes med flere lukkemekanismer. For eksempel har vernesko tilpasset sveising ofte en borrelås-beskyttelse over knyttingen for ekstra beskyttelse mot sveisesprut, mens vernesko tilpasset rørlegger eller tømrere, ofte har Freelock-lukking som gjør det enkelt å ta skoene av og på når man går inn og ut hos en kunde.[1]
Vernesko kommer med flere typer sikkerhetsklassifiseringer, for eksempel er de fleste vernesko solgt i Norge sertifisert som antistatiske.[trenger referanse] Det finnes også sertifiseringer for hva skoen skal tåle, Den mest vanlige standarden å vurdere vernesko etter i Europa, er EN ISO 20345.[2]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 «Vernesko-guide: Slik velger du riktige arbeidssko | Blåkläder». www.blaklader.no. Besøkt 15. desember 2025.
- ↑ «ANTISTATISKE EGENSKAPER OG ESD - Blåkläder». www.blaklader.no. Besøkt 15. desember 2025.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata