Vasspepper
| Vasspepper | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Persicaria hydropiper (L.) og Spach[1][2] eller Delarbre[3] | |||
| Synonymi | |||
| Polygonum hydropiper | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planteriket | ||
| Divisjon | dekkfrøede planter | ||
| Klasse | tofrøbladete blomsterplanter | ||
| Orden | nellikordenen | ||
| Familie | slireknefamilien | ||
| Slekt | hønsegrasslekta | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[4] | |||
LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste:[5] | |||
LC — Livskraftig | |||
Vasspepper (Persicaria hydropiper også tidligere kjent som Polygonum hydropiper) er en urt i en slekt med navn hønsegrasslekta, som ble først beskrevet av Carl von Linné i 1753 som Polygonum hydropiper.[6][7][2][3] Men slekta Polygonum er senere blitt delt opp, så nå er Polygonum forbeholdt tungrasslekta. Men hønsegrasslekta fikk da det vitenskapelige navnet Persicaria.[1]
Kjennetegn
Vasspepper er normalt 20–60 cm høy ettårig plante.[1] Stengelen er opprett, men lite forgreinet.[1] Stengelen er oppdelt i ledd, der leddene har slirer.[1] Disse slirene har korte hår i kanten, men de er eller snaue.[1]
Aks, blomsterstilker, blomsterdekke og noen ganger på bladene har store gule kjertler, som er innsunket. Nøttene har en mattbrun farge, og de har en lengde på ca. 3 mm.[1] Vasspepper blomstrer fra midtsommer til sensommer. Om en studerer vasspepper i mikroskop, kan en se at diploide kromosomtallet er 20 eller 22.[1]
Vasspepper vokser på våte steder, gjerne ute i vann og med leirebunn,[1] som gjerne er næringsrik.[8] Vasspepper kan vokse som ugress i vassjuke åkre.[1] Vasspepper er nokså vanlig på Østlandet nord til Elverum i øst for Mjøsa, og Nord-Fron på vestsiden av Mjøsa.[1] Vasspepper er vanlig langs kysten litt nord for Bergen, men vokser også her og der langs kysten, nord til og med Trøndelag.[9] Men det er to enkle funn av vasspepper gjort ved Mosjøen på tyvetallet.[9] Det høyeste stedet vasspepper er funnet, er på 410 m over havnivå noen i noen lunde nærhet av Sørsetra i Lier).[9]
Etymologi
«Persicaria» har sitt opphav fra det latinske ordet «persicum», og «persikon» på gresk, og disse ordene er fersken på norsk.[10] Dette navnet ble brukt på hønsegras av Leonard Fuchs i 1542.[10]
«hydropiper» har sitt opphav fra det greske ordet «hydor», som betyr vann.[11] Dette ordet er sammenslått med det greske ordet «piper», som betyr pepper.[11] «Hydropiper» ble brukt av Leonard Fuchs på vasspepper også i 1542.[11]
Det tidligere slektsnavnet «Polygonum» kommer fra de greske ordene «polys» som betyr mange.[12] Sammen med «gonu» som betyr kne. Altså sammensatt blir det en «med mange knær» Navnet ble brukt av Scribonius Largus i år 40 og av Dioskorides ca. år 70.[12]
Innhold og bruk
Vasspepper har en skarp smak, som også er grunnen til dens navn. Denne pepperaktige smaken kommer av seskviterpen-aldehyden polygodiol.[13][14] Men vasspepper inneholder også flavanoidene quercetin, hyperin, persicarin, ramnazin og en kaliumbisulfatester av ramnazin.[14] Vasspepper inneholder også noen garvestoffer. Garvestoffene her kan kanskje tenkes til virke blodstillende,[14] men en kan lett finne bedre og tryggere kilder til garvestoffer. Som for eksempel eikebark og tepperot. Det er også funnet fenolen polygonolid, som har en antiflammatorisk virkning.[15] Sammen med stoffet confertifolin, som også er bioaktive stoffer i vasspepper.[16]
-
Polygodiol som er det stoffet som gir den skarpe smaken.
-
Quercetin som er den ene av garvestoffene i vasspepper.
-
Persicarin som er den ene av garvestoffene i vasspepper.
-
Rhamnazin som er den ene av garvestoffene i vasspepper.
Galleri
-
knopper
-
blomster
-
blad
-
røtter
-
frø
-
voksested
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 208.
- ↑ 2,0 2,1 «GBIF - Persicaria hydropiper (L.) Spach». GBIF. Besøkt 31. juli 2022.
- ↑ 3,0 3,1 «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. Besøkt 31. juli 2022.
- ↑ Lansdown, R.V. (2014). «Persicaria hydropiper. The IUCN Red List of Threatened Species 2014». Artsdatabanken. Besøkt 1. juli 2022.
- ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av vasspepper Persicaria hydropiper for Norge.». Artsdatabanken. Besøkt 31. juli 2022.
- ↑ «Species plantarum : exhibentes plantas rite cognitas ad genera relatas, cum diferentiis specificis, nominibus trivialibus, synonymis selectis, locis natalibus, secundum systema sexuale digestas». BHL (Biodiversity Heritage Library). Besøkt 31. juli 2022.
- ↑ Lid, Lid og Elven (2005_2) & s. 208.
- ↑ Stenberg og Mossberg (2018) & s, 598.
- ↑ 9,0 9,1 9,2 «Artsdatabankens artskart». Artsdatabanken. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 1. desember 2021.
- ↑ 10,0 10,1 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1152.
- ↑ 11,0 11,1 11,2 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1142.
- ↑ 12,0 12,1 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1154.
- ↑ Hardborne et al (1999) & s. 648} nr. 2452.
- ↑ 14,0 14,1 14,2 Høeg, Christophersen Wyller, Faarlund, Lauritzen, Løkken, Røssberg, Salvesen og Sævre (1984) & s. 285.
- ↑ Hardborne et al (1999) & s. 600 nr. 2271.
- ↑ Hardborne et al (1999) & s. 665 nr. 2517.
Litteratur
- Lid, Johannes; Lid Tande, Dagny (2013). Elven, Reidar, red. Norsk flora (på Nynorsk) (7 utg.). Det norske samlaget. ISBN 978-82-521-6029-1.
- Stenberg, Lennart; Mossberg, Bo (2018). Gyldendals store nordiske flora (på norsk) (2 utg.). Gyldendal norsk forlag. ISBN 978-82-05-51139-2.
- Hardborne, Jeffry B.; Baxter, Herbert; Moss, Gerard P. (1999). Phytochemical dictionary: A handbook of bioactive compounds from plants (på Engelsk) (2 utg.). Taylor and Francis group LLC. ISBN 978-0-7484-0620-3.
- Høeg, Ove Arbo; Christophersen Wyller, Anne Sofie; Faarlund, Torbjørn; Lauritzen, Eva Mæhre; Løkken, Sverre; Røssberg, Bjørn Olav; Salvesen, Per H.; Sævre, Rune (1984). Våre medisinske planter trollskap, tradisjon og legekunst (på norsk). Oslo Norge: Det beste. ISBN 82-7010-156-7.
- Wink, Michael; van Wyk, Ben-Erik (2008). Mind-altering and poisonus plants of the world (på Engelsk). Oregon USA: Timber Press Inc. ISBN 978-0-88192-952-2.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler vasspepper som FEIL: denne sidens pageid er ikke registrert i malen.
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
