Valentin Wiery

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Valentin Wiery

Valentin Wiery (1813–1880) var en østerrisk biskop av Gurk bispedømme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Valentin Wiery ble født i Lavanttal, som sønn av en mestermurer, og ble adoptert av en onkel på farssiden, som døde etter tre år. Han flyttet deretter til en onkel på morssiden i Klagenfurt og gikk på skole der. Wiery begynte deretter på Klagenfurt-seminaret og lærte seg slovensk.

Prest[rediger | rediger kilde]

Den 24. august 1835 ble han ordinert til prest av biskop Ignaz Franz Zimmermann av Lavant. Han tilbrakte de følgende tre årene ved St. Augustin-instituttet for sekulærprester i Wien. I 1838 tok han doktorgraden i teologi, ble deretter kapellan i St. Marein nær Cilli, og etter fire måneder ble han utnevnt til åndelig leder for Gurk-seminaret i Klagenfurt. Takket være språkkunnskapene kunne han også undervise slovenske teologer på morsmålet. I 1844 ble han konsistorierådsmedlem i Lavant bispedømme og ble medlem av domkapitlet samme år. I 1849 deltok han i den store bispeforsamlingen i Wien som spesialteolog. I 1851 utnevnte erkebiskopen av Salzburg ham til sitt domkapittel og utnevnte ham til direktør for Salzburgs seminar.

Biskop av Gurk[rediger | rediger kilde]

I 1858 ble han utnevnt til biskop av Gurk. Den pavelige bekreftelse kom den 20. november 1858. Han ble bispeviet den 21. november 1858 av erkebiskop Maximilian Joseph von Tarnóczy av Salzburg; medkonsekrerende var Anton Martin Slomšek biskop av Lavant; Ottokar Maria von Attems, biskop av Seckau; og Balthasar Schitter, titulærbiskop av Dulma.[1] Han ble innsatt i Klagenfurt domkirke den 21. desember 1858.

Det første året av hans regjeringstid var preget av en betydelig kirkehistorisk begivenhet for Kärnten: Lavant bispedømme, som også inkluderte hans fødested, ble forent med Gurk bispedømme den 1. juni 1859, og Kärntens statsgrenser falt fra da av sammen med bispedømmets grenser. Bispesetet St. Andrä im Lavanttal flyttet til Marburg an der Drau (Maribor).

I 1851 ble den slovenske St. Hermagoras-foreningen grunnlagt i Klagenfurt og omdannet til et kirkelig brorskap av biskop Wiery. I 1869 deltok biskop Wiery i Det første Vatikankonsil i Roma.[2] Under biskop Wiery ble en ny helligkåringsprosess av Hemma von Gurk igangsatt, men den ble ikke fullført under hans regjeringstid. Med den nye grunnloven av 1861 ble biskopen samtidig medlem av Overhuset og Kärntens statsparlament.

I november 1879 deltok han i bispekonferansen i Wien. Da han kom tilbake, fikk han diagnosen et alvorlig svulst på venstre fot. Under julefeiringen i Klagenfurt domkirke mottok han de siste riter, og døde 29. desember, etter å ha mottatt pavens velsignelse dagen før. Etter eget ønske ble biskop Wiery gravlagt i krypten under St. Frans Xavier-kapellet i Klagenfurt domkirke, noe som gjorde ham til den første biskopen av Gurk som fant sitt siste hvilested i Klagenfurt domkirke.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ Geistlicher Personalstand der Diözese Gurk: im Jahre 1861, p. 9. David M. Cheney, Catholic-hierarchy.org, Valentin Wiery.
  2. ↑ The Vatican Council from Its Opening to Its Prorogation, Parts 30-39 (London: Tablet Office 1871), s.179.
  3. ↑ catholic-hierarchy.org wiery, lest 17. juli 2025
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Valentin_Wiery&oldid=705363»