Ulf Styren
| Ulf Styren |
|---|
Ulf Styren (1890–1974) var en norsk næringslivsleder og Røde Kors-president.
Familie[rediger | rediger kilde]
Ulf Styren var sønn av hovedkasserer Olaf Martin Hansen Styren (1846 -1917) og Inga Othilie Johannessen (1866-1946). Han ble gift i 1916 med Laila Elisabeth Camilla Gulbranson (1894-1973), datter av major Hans Petter Jørgen Francis Gulbranson og mezzosopran Ellen Maria Elisabeth Gulbranson.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Styren var utdannet maskiningeniør. Han var bestyrer ved Drammen Glassverk 1915-1930, direktør ved Oxelösund Glasbruk i Sverige 1930-1933, og ble disponent ved Askim Gummivarefabrik i 1933. I 1937 ble han administrerende direktør samme sted, og samtidig leder for datterselskapene A/S Den norske Kalosje- og Gummivarefabrik, Mjøndalen og A/S Vestlandske Gummivarefabrik, Stavanger.[1]
Han ble administrerende direktør ved A/S Norsk Jernverk i 1947 og var generaldirektør samme sted 1955-58.
Styren var også styremedlem i en rekke forskjellige virksomheter, herunder industriselskap, forsikringsselskap og hotell. Han var dessuten president i Norges Røde Kors 1957-66, og ved avgangen derfra ble han æresmedlem.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Styren ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1958. Han var også kommandør av blant annet Finlands løves orden og den svenske Vasaordenen.[1]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Ulf Styren fylte 80 år 4. april 1970, og fikk denne omtalen i Aftenposten (utdrag)[2]:
«Som industrimann var Ulf Styren en ener. Vidtskuende, dynamisk og nytenkende. En rekke av våre store bedrifter kan takke ham for fast og sikker styring gjennom vanskelige år. Og norsk industris største utfordring, Jernverket, ble betrodd ham fra starten og inntil årene og aldersgrensen innhentet ham med sin retrettordre. ... En klar hjerne og et varmt hjerte er gaver å ta med enten man sitter som leder for en storbedrift eller en humanitær organisasjon. Ulf Styren har forvaltet dem begge med klokskap og generøsitet. Og når han dessuten eide det uhøytidelige lille glimtet bak glassbrillene, som røper sans for humor, ble han en elskverdig og behagelig leder.»
Han døde 12. desember 1974, og er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 «Hvem er hvem 1973». Project Runeberg. Besøkt 1. september 2025.
- ↑ Aftenposten. 4. april 1970.