Uforutsett konsekvens

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fil:Rabbit-erosion.jpg
En erosjonskløft i Australia forårsaket av kaniner er en uforutsett konsekvens av deres introduksjon som viltdyr

En uforutsett konsekvens eller utilsiktet konsekvens, noen ganger også kalt ringvirkning, er et utfall av en målrettet handling som ikke var tiltenkt eller forutsett. Begrepet ble popularisert på 1900-tallet av den amerikanske sosiologen Robert King Merton.

Utilsiktede konsekvenser kan deles inn i tre grupper:

  • Uventet fordel: En positiv uventet fordel, også kalt flaks, serendipitet eller windfall
  • Uventet ulempe: En uventet skade som oppstår i tillegg til den ønskede effekten (for eksempel kan vanning til landbruk også gi økt fare for vannbårne sykdommer som sneglefeber, hvilket har negative helseeffekter)
  • Perverst resultat: En pervers effekt gir et resultat som står i motsetning til det som opprinnelig var ment (en tenkt løsning på et problem gjør problemet verre)

Årsaker

Mulige årsaker til utilsiktede konsekvenser inkluderer kompleksitet (ulike deler av et system kan reagere ulikt på endringer i miljøet), perverse insentiver, menneskelig dumhet, selvbedrag, manglende evne til å ta hensyn til menneskets natur eller andre kognitive eller emosjonelle skjevheter. Som en underkomponent av kompleksitet (i vitenskapelig forstand) gjelder universets kaotiske natur, og spesielt at små og tilsynelatende ubetydelige endringer kan ha vidtrekkende effekter (se for eksempel sommerfugleffekten).

I 1936 listet Robert K. Merton opp fem mulige årsaker til uforutsette konsekvenser:[1]

  • Uvitenhet gjør det vanskelig å forutse alt, hvilket fører til ufullstendig analyse.
  • Feil i analysen av problemet eller å følge vaner som fungerte tidligere, men som kanskje ikke gjelder i dagens situasjon.
  • Umiddelbare interesser overskygger langsiktige interesser.
  • Grunnleggende verdier som kan kreve eller forby visse handlinger selv om det langsiktige resultatet kan være ugunstig (disse langsiktige konsekvensene kan til slutt føre til endringer i grunnleggende verdier).
  • Selvdestruktiv profeti, frykten for en konsekvens driver folk til å finne løsninger før problemet oppstår, og dermed forventes ikke problemets manglende forekomst.

I tillegg til Mertons årsaker har psykolog Stuart Vyse bemerket at gruppetenkning, beskrevet av Irving Janis, har blitt beskyldt for noen avgjørelser som resulterer i utilsiktede konsekvenser.[2]

Typer

Uventede fordeler

Opprettelsen av «ingenmannsland» under den kalde krigen, på steder som grensen mellom Øst- og Vest-Europa og den koreanske demilitariserte sonen, har ført til store naturlige habitater.[3][4][5]

Fil:Oriskany July 2008 -57.jpg
Sjøliv på vraket av det sunkne hangarskipet USS Oriskany

Senkingen av skip i grunt vann i krigstid har skapt mange kunstige korallrev som kan være vitenskapelig verdifulle og har blitt en attraksjon for fritidsdykkere. Dette har ført til bevisst senking av pensjonerte skip for å erstatte korallrev som har gått tapt på grunn av global oppvarming og andre faktorer.[6][7][8][9][10]

Innen medisin har de fleste legemidler utilsiktede konsekvenser («bivirkninger») forbundet med bruken. Noen er imidlertid gunstige. For eksempel er det smertestillende middelet aspirin også et antikoagulantmiddel som kan bidra til å hindre hjerteinfarkt og redusere alvorlighetsgraden og skaden fra trombotisk hjerneslag.[11] Gunstige bivirkninger fører også til off-label bruk, som vil si at et legemiddel brukes til noe annet enn det godkjente formålet. Det er kjent at legemiddelet Viagra ble utviklet for å senke blodtrykket, og bruken av det for behandling av erektil dysfunksjon ble oppdaget som en bivirkning i kliniske studier.

Uventede ulemper

Implementeringen av et bannefilter av internettleverandøren AOL i 1996 hadde den utilsiktede konsekvensen at innbyggere i Scunthorpe i North Lincolnshire, England, ble blokkert fra å opprette kontoer på grunn av en falsk positiv.[12] Utilsiktet sensur av uskyldig språk, kjent som Scunthorpe-problemet, har hendt flere ganger i ettertid og er veldokumentert.[13][14][15]

I 1990 gjorde den australske delstaten Victoria sykkelhjelm obligatorisk for alle syklister. Selv om det ga en reduksjon i antall hodeskader førte det også til en utilsiktet reduksjon i antall unge syklister (færre syklister fører åpenbart til færre skader, alt annet likt). Risikoen for død og alvorlig skade per syklist ser derimot til å ha økt, muligens på grunn av risikokompensasjon[16] (motsatt av effekten trygghet gjennom antall).

Forskning utført av Vulcan med kolleger fant at reduksjonen i antall unge syklister skyldtes at ungdommene anså det som umote å bruke sykkelhjelm.[17] En modell utviklet ved Macquarie University i Sydney antyder at selv om hjelmbruk reduserer risikoen for hode- eller hjerneskade med omtrent to tredjedeler eller mer, så fører hjelmlover til reduksjonen av sykling som netto er kontraproduktivt for folkehelsen.

Forbudstiden i USA i 1920-årene ble opprinnelig vedtatt for å hindre alkoholsalg, men drev mange små alkoholleverandører ut av markedet og førte til illegal alkoholindustri og storstilt organisert kriminalitet. Siden alkohol fortsatt var populær fikk kriminelle organisasjoner som produserte alkohol god finansiering, og økte dermed også sine andre aktiviteter. På samme måte hadde krigen mot narkotika til hensikt å undertrykke den illegale narkotikahandelen, men økte i stedet makten og lønnsomheten til voldelige narkotikakarteller ettersom disse ble den primære kilden til produktene.[18][19]

I CIA-sjargong beskriver «blowback» de utilsiktede, uønskede konsekvensene av hemmelige operasjoner. Et eksempel er finansieringen av den afghanske mujahedinen og destabiliseringen av Afghanistan som bidro til fremveksten av Taliban og al-Qaida.[20][21][22]

Introduksjon av eksotiske dyr og planter til mat, dekorative formål eller for å kontrollere uønskede arter fører ofte til mer skade enn gagn. Noen eksempler er:

  • Innføringen av kaniner i Australia og New Zealand for mat ble etterfulgt av en eksplosiv vekst i kaninbestanden, og kaniner er i dag ville skadedyr i disse landene.[23][24]
  • Agapadder ble introdusert i Australia for å bekjempe skadedyr, men var mislykkede og har blitt et skadedyr i seg selv.
  • Kudzu ble introdusert til USA som prydplante i 1876 og ble senere brukt for å forhindre erosjon i jordvoller, men har blitt et stort problem i det sørøstlige USA. Kudzu har fortrengt stedegne planter, og er en innvaderende arti i betydelige deler av landet.[25][26]

Beskyttelsen av stålindustrien i USA førte til redusert stålproduksjon i USA, økte kostnader for brukerne og økt arbeidsledighet i tilknyttede industrier.[27][28]

Perverse resultater

I 2003 saksøkte Barbra Streisand uten hell Kenneth Adelman og Pictopia.com for å ha lagt ut et fotografi av hjemmet hennes på nettet.[29] Før søksmålet ble anlagt hadde bare seks personer lastet ned filen, hvorav to av dem var Streisands advokater. Søksmålet trakk oppmerksomhet til bildet, og resulterte i at 420 000 personer besøkte nettstedet.[30] Streisand-effekten ble oppkalt etter denne hendelsen, og beskriver når et forsøk på å sensurere eller fjerne en viss informasjon i stedet retter oppmerksomhet mot at materialet blir undertrykt, som igjen resulterer i at materialet i stedet blir allment kjent, rapportert om og distribuert.[31]

Kollisjonsputer på passasjersiden i biler var ment som en sikkerhetsfunksjon, men førte til en økning i dødsfall blant barn på midten av 1990-årene, fordi små barn ble truffet av kollisjonsputer som utløstes automatisk under kollisjoner. Den vanlige løsningen på dette problemet ble å flytte barnesetet til baksetene i kjøretøyet, som igjen førte til en økning i antall barn som ble glemt i kjøretøy, hvorav noen døde under ekstreme temperaturforhold.[32]

Risikokompensasjon (justering av atferd som svar på opplevd risikonivå) oppstår etter implementering av sikkerhetstiltak som har som mål å redusere skade eller død (for eksempel sykkelhjelmer, sikkerhetsbelter, og så videre). Folk kan føle seg tryggere enn de egentlig er og ta større risiko enn de ville gjort uten sikkerhetstiltakene. Dette kan føre til ingen forbedring eller til og med forverring av antall skader og dødsfall, snarere enn en reduksjonen som var tiltenkt.

Ifølge en anekdote tilbød britiske myndigheter i Delhi dusør for hver døde kobra grunnet bekymring over antallet giftige kobraslanger. I starten skal dette ha vært en vellykket strategi, ettersom et stort antall slanger ble drept for å tjene penger. Etterhvert begynte derimot driftige mennesker å avle kobraer for å tjene penger. Da myndighetene ble klar over dette skrotet de belønningsprogrammet, hvilket skal ha ført til at kobraoppdretterne slapp løs de nå verdiløse slangene. Som et resultat økte den ville kobrabestanden, slik at den tilsynelatende løsningen forverret situasjonen enda mer (også kjent som «kobraeffekten»).

Perverse konsekvenser av miljøinngrep

Nesten alle miljøproblemer, fra kjemisk forurensning til global oppvarming, er uventede konsekvenser av bruken av moderne teknologi. Trafikkbelastning, dødsfall og skader fra bilulykker, luftforurensning og global oppvarming er utilsiktede konsekvenser av oppfinnelsen av bilen og den storstilte bilismen og motonormativiteten. Sykehusinfeksjoner er uventede bivirkninger av antibiotikaresistens, og til og med befolkningsvekst som fører til miljøforringelse er en bivirkning av ulike teknologiske revolusjoner (jordbruks- og industrirevolusjoner).[33]

På grunn av økosystemers kompleksitet vil bevisste endringer i et økosystem eller andre miljøinngrep ofte ha (vanligvis negative) utilsiktede konsekvenser. Noen ganger forårsaker disse effektene permanente irreversible endringer . Eksempler inkluderer:

Fil:Everybody Comes to Beat Sparrows.jpg
Kinesisk plakat som oppfordrer barn til å angripe spurver.
  • Under «De fire plagers kampanje beordret det maoistiske Kina drap på spurver, samt rotter, fluer og mygg. Kampanjen lyktes med å redusere spurvebestanden. I deres fravær vokste imidlertid gresshoppebestander som tidligere ble holdt i sjakk av spurv, som gjorde at gresshoppene kom ut av kontroll og begynte å angripe avlinger. Risavlingene ble betydelig redusert, og kampanjen var en av årsakene til den store kinesiske hungersnøden.[34][35][36]
  • Under den store pesten i London 1665 ble det beordret avliving av hunder og katter. Hvis de ikke hadde blitt berørt ville de hjulpet med å betydelig redusere rottebestanden som bar på loppene som overførte sykdommen.
  • Installasjon av skorsteiner for å redusere forurensning i lokale områder resulterte i spredning av forurensning i større høyder og sur nedbør på internasjonal skala.[37]
  • Etter rundt 1900 begynte amerikanske myndigheter å bekjempe skogbranner i den amerikanske vesten ved å sette av land som nasjonalskoger og parker for å beskytte dem mot branner. Politikken førte til færre branner, men også bedre vekstforhold slik at når branner oppsto var disse mye større og mer skadelige. Moderne forskning tyder på at denne politikken var et feilskjær, og at et visst nivå av skogbranner er en naturlig og viktig del av skogers økologi.[38]
  • Bivirkninger av klimateknikk for å motvirke global oppvarming kan innebære enda ytterligere oppvarming som en konsekvens av refleksjonsreduserende skogplanting eller redusert avlingsavkastning og rebound-effekter etter soldempende tiltak, og kan føre til enda raskere oppvarming.[39][40]

Se også

  • Allmenningens tragedie, uregulert overbelatning av resurser
  • Dominoeffekt, når en liten hendelse starter en kausal prosess med vidtrekkende konsekvenser
  • Eksternalitet, effekter på tredjepersoner som man ikke tar hensyn til når man tar sine valg
  • Hollandsk syke, økonomisk problem hvor økt økonomisk utvikling i en bestemt sektor forårsaker nedgang i andre sektorer
  • Knightiansk usikkerhet, mangel på kvantifiserbar kunnskap om en mulig hendelse som indikerer en grunnleggende grad av uvitenhet og uforutsigbarhet av fremtidige hendelser
  • Moralsk risiko, problem som kan oppstå idet to eller flere parter inngår en avtale
  • Murphys lov, som sier at "Alt som kan gå galt, vil gå galt"
  • Parkinsons lov, satirisk verk om administrasjon
  • Streisand-effekten, forsøk på sensur av noe, som i stedet fører til massiv oppmerksomhet rundt saken
  • Utilsiktet tap, tap som ikke er planlagt

Referanser

  1. ↑ Merton, Robert K. On Social Structure and Science. Heritage of Sociology Series. The University of Chicago Press. Besøkt 16. mai 2018. 
  2. ↑ https://www.csicop.org/specialarticles/show/can_anything_save_us_from_unintended_consequences. Besøkt 19. september 2018. 
  3. ↑ «From Iron Curtain to Green Belt: How new life came to the death strip». Independent.co.uk. 17. mai 2009. Besøkt 7. mai 2010. 
  4. ↑ Kate Connolly (4. juli 2009). «From Iron Curtain to Green Belt». Guardian. Besøkt 7. mai 2010. 
  5. ↑ «European Green Belt». European Green Belt. Arkivert fra originalen 29. januar 2010. Besøkt 7. mai 2010. 
  6. ↑ «Maryland Artificial Reef Initiative Celebrates 1 Year Anniversary». Dnr.maryland.gov. Besøkt 7. mai 2010. 
  7. ↑ «Sinking ships will boost tourism, group says – News – NBC News». Besøkt 7. mai 2010. 
  8. ↑ «Life after death on the ocean floor – The National Newspaper». Thenational.ae. Arkivert fra originalen 9. mai 2015. Besøkt 7. mai 2010. 
  9. ↑ «Sea Life Flourishing On Vandenberg Wreck Off Keys». cbs4.com. Arkivert fra originalen 27. desember 2009. Besøkt 7. mai 2010. 
  10. ↑ «CDNN: Diver Wants to Sink Old Navy Ships off California Coast». Cdnn.info. Besøkt 7. mai 2010. 
  11. ↑ «BBC 15 February 2001, Aspirin heart warning». BBC News. 15. februar 2001. Besøkt 7. mai 2010. 
  12. ↑ http://catless.ncl.ac.uk/Risks/18.07.html#subj3. 
  13. ↑ Cockburn, Craig. «BBC fail – my correct name is not permitted». blog.siliconglen.com. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 24. februar 2011. 
  14. ↑ Moore, Matthew (2. september 2008). «The Clbuttic Mistake: When obscenity filters go wrong». The Daily Telegraph. Besøkt 4. april 2010. 
  15. ↑ «F-Word Town's Name Gets Censored By Internet Filter». Besøkt 27. juli 2011. 
  16. ↑ «Evaluating Head Injuries and Helmet Laws in Australia and New Zealand». 
  17. ↑ Vulcan, A. Peter; Finch, Caroline F.; Newstead, Stuart V. PMID 8011045. doi:10.1016/0001-4575(94)90006-X. 
  18. ↑ Dominic Streatfeild. «Source Material for Cocaine: An Unauthorized Biography: Interview between Milton Friedman and Dominic Streatfeild». Dominicstratfeild. Arkivert fra originalen 13. november 2012. Besøkt 21. november 2012. 
  19. ↑ «An open letter». Prohibition Costs. Arkivert fra originalen 10. januar 2006. Besøkt 20. februar 2008. 
  20. ↑ «Bin Laden comes home to roost». Arkivert fra originalen 2. desember 1998. Besøkt 30. desember 2009. 
  21. ↑ «Blowback – 96.05». Theatlantic.com. Arkivert fra originalen 14. mai 2008. Besøkt 21. november 2012. 
  22. ↑ Peter Beaumont (8. september 2002). «Why 'blowback' is the hidden danger of war | World news». The Guardian. The Observer. Besøkt 21. november 2012. 
  23. ↑ «The State Barrier Fence of Western Australia». The State Barrier Fence Project. Arkivert fra originalen 22. juli 2005. Besøkt 9. oktober 2009. 
  24. ↑ «Rabbits: Introduction into New Zealand». Christchurch City Libraries. Besøkt 9. oktober 2009. 
  25. ↑ Molly McElroy. «Fast-growing kudzu making inroads in Illinois, authorities warn». News Bureau, University of Illinois at Urbana-Champaign. Arkivert fra originalen 6. juli 2008. Besøkt 28. april 2008. 
  26. ↑ Richard J. Blaustein. «Kudzu's invasion into Southern United States life and culture» (PDF). United States Department of Agriculture. Arkivert (PDF) fra originalen 6. oktober 2006. Besøkt 20. august 2007. 
  27. ↑ http://www.gpo.gov/fdsys/pkg/CHRG-107hhrg81372/html/CHRG-107hhrg81372.htm. Besøkt 26. oktober 2014. 
  28. ↑ Francois, Dr. Joseph. «The Unintended Consequences of U.S. Steel Import Tariffs: A Quantification of the Impact During 2002» (PDF). CITAC Foundation/Trade Partnership Worldwide, LLC. Arkivert (PDF) fra originalen 3. april 2003. Besøkt 26. oktober 2014. 
  29. ↑ Parkinson, Justin (31. juli 2014). «The perils of the Streisand effect». BBC News. Besøkt 9. september 2015. 
  30. ↑ Rogers, Paul. «Photo of Streisand home becomes an Internet hit». Arkivert fra originalen 30. juli 2013. Besøkt 15. juni 2007 – via californiacoastline.org. 
  31. ↑ Canton, David. «Today's Business Law: Attempt to suppress can backfire». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 21. juli 2007. 
  32. ↑ Worland/Ridgefield, Justin (2. september 2014). Who's To Blame For Hot Car Deaths?. Time. 
  33. ↑ Huesemann, Michael H.; Joyce A. Huesemann. «Chapter 1, "The Inherent Unavoidability and Unpredictability of Unintended Consequences", and Chapter 2, "Some Unintended Consequences of Modern Technology"». Technofix: Why Technology Won't Save Us or the Environment. Gabriola Island, British Columbia, Canada: New Society Publishers. s. 464. ISBN 978-0-86571-704-6. 
  34. ↑ Dikotter, Frank. Mao's Great Famine. New York: Walker & Co. s. 188.  Parameteren |year= støttes ikke av malen. (hjelp)
  35. ↑ Carl, Seaver. «How Killing Sparrows Led to Great Famines in China». Besøkt 9. desember 2022. 
  36. ↑ Weston, Pheobe (22. november 2022). «What happens when humans meddle with nature?». The Guardian. Besøkt 9. desember 2022. 
  37. ↑ Wright, R. F.; Galloway, J. N.; Butler, T. J. Bibcode:1979SciAm.241d..43L. doi:10.1038/scientificamerican1079-43. 
  38. ↑ Joyce, Christopher. «How The Smokey Bear Effect Led To Raging Wildfires». Besøkt 27. august 2012. 
  39. ↑ Vidal, John. «Geoengineering side effects could be potentially disastrous, research shows». Besøkt 23. september 2019. 
  40. ↑ Dobbie, Steven; Ramirez-Villegas, Julian; Feng, Kuishuang; Challinor, Andrew J.; Chen, Bing; Gao, Yao; Lee, Lindsay; Yin, Yan. Bibcode:2016GeoRL..4311786Y. ISSN 0094-8276. PMC 5267972 Åpent tilgjengelig. PMID 28190903. doi:10.1002/2016gl071209 //www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5267972. 
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Uforutsett_konsekvens&oldid=281986»