Trygve Braatøy
 | Språkvask: Fullstendige setninger |
| Trygve Braatøy |
|---|
Trygve Braatøy (født 13. november 1904 i Minneapolis, død 12. oktober 1953 i Oslo)[1] var sønn av presten Halfdan Nielsen (1868–1941).[2] Norsk lege med spesialisering i psykiatri. Examen artium fra Oslo katedralskole i 1922. Medisinsk embetseksamen i 1929. Doktorgrad 1936. Han var sønn av utvandrede nordmenn som vendte hjem igjen, og ble derfor født i Minneapolis i Minnesota. Braatøy var pasifist og hadde nær kontakt med Mot Dag-bevegelsen i mellomkrigstiden, blant annet gjennom sin nære kontakt med forfatteren Sigurd Hoel og psykiateren Nic Waal.
I sitt nokså korte liv ble Trygve Braatøy antakelig mest kjent for sin introduksjon av Sigmund Freuds tanker i norsk akademia, og ikke minst sin analyse av Knut Hamsuns forfatterskap, som han skrev mens han fortsatt studerte: 'Livets Cirkel' (1929) – en analyse av Hamsuns diktning basert på Freuds psykoanalyse. Boken ble utgitt i ny utgave i 1954.
Hans kampskrift Pasienten og legen, om medisinerens kamp mot standardisering og byråkrati, kom ut på Cappelen forlag i 1952 (opplag 1 – 3), med 4. opplag i 1967 (Uglebøkene).
Også De nervøse sinn I og II ble etterutgitt i 1960-årene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Gravferdsetaten i Oslo kommune
- ↑ «Ruth Frøyland Nielsen». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 25. april 2021. «Faren, Halfdan Nielsen (1868 -1941), var sokneprest i etterkvart fleire av dei mange lutherske menigheitane i det “norske” Midtvesten, og familien flytta rundt med ham. Mor var Berta Frøyland (1871-1963). Ruth hadde to brødrar Trygve og Bjarne Braatøy (tok Braatøy namnet i 1927). Trygve vart ein kjend lege og psykiater. Familien flytta attende til Norge medan Ruth framleis var liten.»