Torgeir Havgar
| Torgeir Havgar |
|---|
Torgeir Jebsen Havgar (tidligere navn Torgeir Jebsen Hansen, født 29. mars 1923 i Fusa, død 9. juni 2006 i Bærum) var en norsk sokneprest og prost. Han bidro til en høykirkelig fornyelse i Den norske kirke, og av høymessen. Dette engasjementet kom særlig til uttrykk i Gamle Aker menighet i Oslo.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av sokneprest Søren Hansen (1888-1986) og Anna (f. Jebsen). Torgeir Havgar tok artium ved Oslo katedralskole 1942, reallinjen.
Han kom deretter med i illegalt arbeid under 2. verdenskrig og ble snart tvunget til å forlate Norge. Fra 1943 til 1945 oppholdt han seg i Canada, der han gjennomførte fly- og navigasjonsskole i Little Norway. Han fikk flygervingen i 1945. Tilknytningen til de amerikanske kontinentene fulgte ham deretter livet ut.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter kun fem års studier avla Havgar den teologiske embetseksamen (cand. theol.) ved Menighetsfakultetet i Oslo, 1950.
Havgar hadde en rekke engasjement og tillitsverv i Norge og utlandet, og han var en etterspurt forkynner og taler ved konferanser og representasjoner i forbindelse med Den norske kirke. Situasjonen til befolkningen i Sør-Amerika sto ham særlig nær og han markerte seg tydelig til fordel for den undertrykte befolkningen i flere søramerikanske stater. Dette engasjementet skulle vise seg å få konsekvenser for hans forhold til myndighetene i enkelte amerikanske land – også USA, der styresmaktene var skeptiske til hans samarbeid med revolusjonære prester og forkynnere med bånd til frigjøringsteologien.
Stillinger[rediger | rediger kilde]
- Reisesekretær i Oslo krets av Den Norske Sjømannsmisjon.
- 1951–1953: Sekretær i Arendal kristelige ungdomsforening.
- 1953–1955: Kst.Residerende kapellan i Kongsberg.
- 1955–1961: Hjelpeprest i Sem prestegjeld. Senere kallskapellan på samme sted.
- 1961–1969: Tjeneste i Quito, Ecuador som prest for en tysk-engelsk-skandinavisk luthersk menighet.
- 1969–1977: Residerende kapellan i Nidaros domkirke og fungerende domprost i Nidaros.
- 1977–1981: Sokneprest og prost i Eidsvoll/Øvre Romerike prosti.
- 1981–1990: Sokneprest i Gamle Aker menighet.
- 1990–2003: Vikarprest i flere norske menigheter, også i Spania og Mindekirken i Minneapolis i USA, 1990–92.
Prior i forbønnsfellesskapet Ordo Crucis 1996–2000.
Mottok Deltagermedaljen i 1945 og Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1989.
Frigjøringsteologi[rediger | rediger kilde]
Både gjennom sin tilknytning til Den Norske Sjømannsmisjon og Det Lutherske Verdensforbund hadde Havgar opparbeidet mye kunnskap om, og engasjement for, situasjonen i Sør-Amerika. I en niårs-periode på 1960-tallet var han og familien stasjonert i Quito i Ecuador. I sin tur skulle dette engasjementet føre til en betydelig medvirkning ved nobelprisutdelingene til Adolfo Perez Esquivel fra Argentina i 1980 og Rigoberta Menchu Tum fra Guatemala i 1992.
Havgar har også bidratt betydelig til det internasjonale menneskerettighetsarbeidet, blant annet gjennom Mellomkirkelig Råd.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Glassmaleriene i Nidaros domkirke. Trondheim 1973
- Domorganist Ludvig Nielsen 1906 – 3. februar – 1976, Trondheim , 1976 (redaktør: Torgeir J. Havgar)
- Guds pris i vår musikk, Koral "Engelberg" av Frederick Pratt Green (norsk oversettelse v. Torgeir J. Havgar), (Lyche) Drammen 1992
- Bjarne Skard 1896-1996 : streker til et bispeportrett i Tunsberg 1948-1961, Kirke og kultur 1996:5