Tore Linné Eriksen

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Tore Linné Eriksen
FødtTore Vitalis Linné Eriksen
BeskjeftigelseHistoriker og professor

Tore Linné Eriksen (født 1945) er en norsk historiker, faglitterær forfatter og professor emeritus ved OsloMet.[1][2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er tidligere elev ved Oslo katedralskole og har hovedfag i afrikansk historie (cand.philol.) fra Universitetet i Trondheim. Han var en av initiativtakerne til Operasjon Dagsverk (1964) og var forlagsredaktør i Pax forlag 1965-1966. Han har vært formann i Det Norske Studentersamfund (1968), redaksjonssekretær i ukeavisa Orientering, sjefredaktør i Universitetsforlaget 1979-1981, forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala 1977-1979, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 1981-1997 og fra 1997 førsteamanuensis og deretter professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (senere OsloMet - storbyuniversitetet) 2007-2013. Han har også hatt langvarige studieopphold i Zambia, Zimbabwe og India.[3]

Eriksen har skrevet en rekke bøker med særlig vekt på afrikansk historie, global- og miljøhistorie og nord/sør-forhold.

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Eriksen meldte seg inn i Sosialistisk Venstrepartis forgjenger Sosialistisk Folkeparti i 1961, samme år partiet ble stiftet. Han har hatt en rekke tillitsverv i SV, Nei til EU, Attac, Handelskampanjen, Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika og har vært nestleder i Det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier. I 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og partiets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.[4] Han meldte seg senere inn i partiet Rødt. Fra 2012 til 2015 var han styreleder for SUNO-Norge, som ga støtte til en organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler for barn og unge. Han er bokredaktør i Gnist – Marxistisk tidsskrift[5] og bokanmelder i Klassekampen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Det politiske universitet. En bok om studenter og makt (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1969)
  • Hva er USA-imperialismen? Artikler om De forente staters innenriks- og utenrikspolitikk. (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1970)
  • The political economy of Namibia (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 1989)
  • Norway and the liberation of Southern Africa (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 2000)
  • Nelson Mandela. Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking (Oslo, Omnipax, 2002)
  • Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908 (Oslo, Unipub, 2007)
  • Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2010)
  • Utvikling. Innføring i utviklingsstudier (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013)
  • Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring (Kristiansand, Portal, 2016)
  • Afrika. Fra de første mennesker til i dag (Cappelen Damm 2019) - ISBN 9788202566326

Priser[rediger | rediger kilde]

  • 1986: The Conover-Porter Award, African Studies Association (USA) for The Political Economy of Namibia.
  • 1993: Brageprisen for beste norske lærebok, «Norge og Verden, 1850- 1940»
  • 2002: Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barn og ungdom, for boka Nelson Mandela – Et liv i kamp mot rasisme og undertrykking.[6]
  • 2008: Høgskolen i Oslos formidlingspris
  • 2010: Historisk Tidsskrift-prisen fra Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020
  2. Halle Jørn Hanssen: Forskeren og solidaritetsmennesket Tore Linné Eriksen fyller 75 år - Klassekampen 2. mai 2020
  3. 80 års omtale i Aftenposten 2. mai 2025
  4. Klassekampen 21. mai 2011. Melder seg ut i protest.
  5. «Gnist – Marxistisk tidsskrift » Om oss». marxisme.no. Besøkt 6. oktober 2018. 
  6. «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking». Fellesrådet for Afrika. Arkivert fra originalen 20. november 2006. Besøkt 23. september 2007. 
Autoritetsdata