Tom Vraalsen
Tom Vraalsen | |||
---|---|---|---|
Norges bistandsminister | |||
16. oktober 1989–3. november 1990 | |||
Regjering | Syse | ||
Forgjenger | Kirsti Kolle Grøndahl | ||
Etterfølger | Grete Faremo | ||
Norges ambassadør i Washington | |||
1996 - 2001 | |||
Forgjenger | Kjeld Vibe | ||
Etterfølger | Knut Vollebæk |
Tom Eric Vraalsen (1936–2021) var en norsk diplomat og politiker (Sp). Han var bistandsminister i Syse-regjeringen 1989–1990.[1][2][3]
Etter Oslo handelsgymnasium gikk han på Handelshøjskolen i Århus og gjennomførte deretter Utenriksdepartementets aspirantkurs 1960-1961. Fra 1961 tjenestegjorde han i Utenriksdepartementet og ved ambassadene i Beijing, Kairo, Manila og Jakarta. Han var ministerråd ved den norske FN-delegasjonen i New York 1975–1979, spesialrådgiver i Utenriksdepartementets politiske avdeling 1981–1982 og Norges faste representant ved FN i New York 1982–1989.[1]
Han var formann i Oslo Senterparti 1978-1980 og bistandsminister i Syse-regjeringen 1989-1990.[1]
Vraalsen hadde permisjon fra Utenriksdepartementet som direktør for samfunnskontakt i Saga Petroleum 1991–1992.[4] Deretter var han FNs generalsekretærs personlige utsending til Sør-Afrika i 1992[5][6] og Norges ambassadør i London 1994–1996, Washington, D.C. 1996–2001 og Helsingfors 2001–2003. Han hadde også oppdraget som FNs spesialutsending for Sudan 1998–2004 og var en viktig megler i Darfur-konflikten.[1][3][7]
Vraalsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i 1987[8] og storkorsridder av Royal Victorian Order i 1994. Han var æresdoktor ved amerikanske Augustana College og Luther College.[1]
Han vokste opp på Frogner i Oslo som sønn av Arne Vraalsen, direktør i Sørensen & Lies Kulkompani, og hustru Franciska Andresen.[1][9]
Han var gift med Viebecke Vraalsen (født Strøm), tidligere rådgiver i Utenriksdepartementet. Tom Vraalsen hadde sønnen Arne Vraalsen, grunnlegger av plastindustrikonsernet Polimoon, fra et tidligere ekteskap.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «Vraalsen, Tom Eric (1936–)». Stortinget. Besøkt 12. april 2016.
- ↑ Trygve Slagsvold Vedum og Marit Arnstad: Tom Vraalsen 1936-2021 - Minneord i Aftenposten 23. september 2021
- ↑ 3,0 3,1 Haga, Åslaug og Enger, Anne (4. oktober 2021). «Tom Vraalsen til minne». Nationen. Arkivert fra originalen 20. mai 2022. Besøkt 15. mai 2022.
- ↑ «Tom Vraalsen blir olje-direktør i Saga». NTB. 7. januar 1991.
- ↑ «Tom Vraalsen til Sør-Afrika». NTB. 20. november 1992.
- ↑ Tessem, Liv Berit (26. januar 1996). «Arbeidshest med sjakett». Aftenposten (morgen utg.): 10.
- ↑ Sævereid, Harald Berg (24. januar 2011). «Superdiplomat Tom Vraalsens siste triumf». VG: 20–21.
- ↑ Norges statskalender 2008
- ↑ Næringslivets menn i Norden (Eckardts bokhandel AS, Oslo 1950)
- ↑ Torp, Olaf Chr. (1990). «Holand, Lisbeth». Stortinget i navn og tall: høsten 1989–våren 1993. Oslo: Universitetsforlaget. s. 156. ISBN 978-82-00-02996-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Tom Eric Vraalsen - Store norske leksikon
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Norske utviklingsministre
- Sp-statsråder
- Statsråder i Regjeringen Syse
- Norske ambassadører
- Norges ambassadører til Storbritannia
- Norges ambassadører til USA
- Norges ambassadører til Finland
- Kommandører av St. Olavs Orden
- Personer fra Oslo
- Alumni fra OHG