Tidsopphav til ulike typer energi
Tidsopphav til ulike typer energi refererer til hvordan forskjellige energiformer på jorden stammer fra hendelser i universets og jordens utviklingshistorie. Energien vi bruker i dag kan spores tilbake til kilder som varierer i alder fra nåtidens sollys til energilagring fra tiden før solsystemet ble dannet[1].
Ved å klassifisere energikilder etter deres tidsmessige opprinnelse, får vi et dypere perspektiv på hvordan naturens energi er lagret og transformert over tid.
Oversikt over energiformers tidsopprinnelse[rediger | rediger kilde]
| Energitype | Eksempler | Opprinnelse | Tidspunkt |
|---|---|---|---|
| Energi fra nåtiden | Solenergi, vindenergi, vannkraft, biomasse | Pågående sol- og jordprosesser | Nåtid |
| Energi fra jordens forhistorie | Olje, kull, naturgass | Fotosyntese i eldgamle økosystemer | 300–50 millioner år siden |
| Energi fra før solsystemet | Kjernekraft (uran, thorium) | Supernovaer og nøytronstjernekollisjoner | 6–10 milliarder år siden |
| Energi fra universets opphav | Fusjon i stjerner (hydrogen) | Big Bang-nukleosyntese | 13,8 milliarder år siden |
Energi fra nåtiden[rediger | rediger kilde]
Dette omfatter det meste av det som kalles fornybar energi, som solenergi, vindenergi, vannkraft, bølgekraft og biomasse. Disse energiformene drives av pågående prosesser i solsystemet:
- Solenergi utnytter direkte stråling fra solen.
- Vindenergi og vannkraft skyldes solens oppvarming av atmosfæren og hydrologiske sykluser.
- Bølgekraft henter energi fra vindens påvirkning på havoverflater.
- Biomasse lagrer energi fra nylig innhøstet solenergi via fotosyntese.
All denne energien er fornybar fordi den kontinuerlig fornyes gjennom naturlige prosesser[2].
Energi fra jordens forhistorie[rediger | rediger kilde]
Fossile brensler som olje, kull og naturgass er eksempler på energi lagret i jordens forhistorie[3].
- Disse energikildene ble dannet av døde planter og dyr som, gjennom millioner av år under trykk og varme, ble omdannet til hydrokarbonrike avleiringer i jordskorpen.
- Energien som finnes i fossile brensler er opprinnelig solenergi som ble lagret gjennom fotosyntese i eldgamle økosystemer.
Fossil energi representerer derfor en "lagret" form for solenergi fra tidligere geologiske epoker som karbon- og krittperioden.
Energi fra før solsystemet ble dannet[rediger | rediger kilde]
Kjernekraftverk som utnytter fissjon av uran og thorium trekker på energi fra grunnstoffer som ble dannet lenge før solsystemet eksisterte[4].
- Disse tunge elementene ble skapt i supernovaeksplosjoner og nøytronstjerne-sammenslåinger flere milliarder år før jordens dannelse.
- Fissjonsprosessen frigjør energien som er bundet i kjernene til disse gamle atomene.
Dermed representerer fissjonsenergi en dyp forbindelse til hendelser i den tidlige galaksens historie.
Energi fra universets opphav[rediger | rediger kilde]
Fusjonsenergi, slik som den som frigjøres i solen og andre stjerner, har sitt opphav i universets tidligste øyeblikk[5].
- Hydrogenet som fusjonerer i stjerner ble dannet i løpet av de første få minuttene etter Big Bang, under den kosmiske nukleosyntesen.
- Når hydrogenatomer smelter sammen til helium i stjerners kjerner, frigjøres energi som igjen driver nesten alle prosesser på jorden indirekte.
Fusjon av hydrogen er derfor en frigjøring av energi som ble "programlagt" inn i universet helt fra dets opprinnelse.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Chaisson, Eric J. (2001). Cosmic Evolution: The Rise of Complexity in Nature. Harvard University Press.
- ↑ Boyle, Godfrey (2004). Renewable Energy: Power for a Sustainable Future. Oxford University Press.
- ↑ Falkowski, Paul G. et al. (2000). "The Global Carbon Cycle: A Test of Our Knowledge of Earth as a System". Science, 290(5490), 291–296.
- ↑ Frebel, Anna (2018). Searching for the Oldest Stars: Ancient Relics from the Early Universe. Princeton University Press.
- ↑ Peacock, John A. (1999). Cosmological Physics. Cambridge University Press.