Mellom 1939 og 1942 var han dommerfullmektig og konstituert sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum, og fikk bevilling som overrettssakfører i 1940. Han var fra 1942 til 1945 sekretær i Sosialdepartementet. I 1943 arvet han slektningen Christopher Tostrup Paus, som var farens fetter og som hadde innsatt ham som sin universalarving.[2] Han overtok dermed bl.a. eiendommen Magleås i Danmark, som han solgte til den katolske kirke i 1945.
Utenrikstjenesten
I 1945 begynte han i utenrikstjenesten, og var blant annet byråsjef i Utenriksdepartementet, ambassadesekretær ved ambassaden i Washington D.C. og legasjonen i Bern, handelsråd ved ambassaden i London, ambassaderåd og tidvis chargé d'affaires ved ambassaden i Roma og fra 1962 generalkonsul i Singapore.
Ambassadør
I 1965 ble han utnevnt til Norges ambassadør til Iran med sideakkreditering til Afghanistan[3] og i 1969 i Brasil. Endelig var han ambassadør til Mexico frem til han gikk av med pensjon i 1980.
I 1972 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embedsfortjeneste.
↑«Chr. T. Paus in memoriam». Myntsamlernytt. Norsk numismatisk forening. 1944. s. 165–166. «Hans store samlinger vil foreløbig forbli intakte. Det er bare å håpe at kammerherrens universalarving, sekretæren i Sosialdepartementet, cand.jur. Th. Paus vil fortsette økningen av de verdifulle samlingene.»
↑Credentials Presented by Two Envoys, Kabul Times, 1966-10-13
Grenen fra Drammen (slektens eldre gren) stammer fra sogneprest Hans Povelsson Paus (1656). Grenen fra Skien (slektens yngre gren) stammer fra hans lillebror, sorenskriver Cornelius Povelsson Paus (1662). Deres siste felles forfedre var sogneprest Povel Pedersson Paus (1625) og Ingrid Trinepol (1632). Begge Ibsens foreldre tilhørte skiensgrenen i biologisk eller sosial forstand.