Thomas Weld
| Thomas Weld |
|---|
Thomas Weld (født 22. januar 1773 i London i England, død 10. april 1837 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Thomas Weld fikk hjemmeundervisning av jesuittpateren Charles Plowden (1743-1821), og for et års tid gikk han på et jesuittkollegium i Liège. Under den franske revolusjon tok han seg av emigrerte prester og inntok i særdeleshet medlemmer av ordensfelleskap i sine hus.
Den 7. juni 1796 giftet han seg med Lucy Bridget Clifford, og ble far til en datter.
Hans hustru døde den 1. juni 1815, og Weld fulgte sin øndelige veileders råd og begynte i 1818 på et teologisk studium.
Prest[rediger | rediger kilde]
Thomas Weld ble presteviet den 3. april 1821 i Paris av byens erkebiskop, Hyacinthe-Louis de Quélen. Weld hadde da nettopp finansiert opprettelsen av et barnehjem i London.
Som prest var han først misjonskapellan i London, først i Chelsea og senere i Hammersmith.
Utnevnt til koadjutorbiskop av Kingston i Canada[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til koadjutorbiskop av Kingston i Øvre Canada og til titulærbiskop av Amiclea den 23. mai 1826. Der skulle han etter planen bistå biskop Alexander Macdonell.
Han ble bispeviet den 6. august 1826 i Saint Edmunds College i Herfortshire ved London. Hovedkonsekrerende var biskop William Poynter, apostolisk vikar av London District; medkonsekrerende var biskopene James Yorke Bramston (koadjutor for London District) og Thomas Penswick (apostolisk vikar for Englands Northern District).
Men han dro av forskjellige familiegrunner aldri til Canada for å tiltre embedet. Derimot reiste han til Roma, på grunn av sin datter Mary Lucys sterkt forverrede helsetilstand. Der ble han den 13. mars 1830 løst fra sin utnevnelse til koadjutorbiskop.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kreert til kardinal den 15. mars 1830 av pave Pius VIII, med San Marcello al Corso som tittelkirke. Fra 1833 til 1836 virket den senere kardinal Antonino Saverio De Luca (1805–1883) som hans privatsekretær.[1]
Han deltok ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Han døde i Roma den 10. april 1837, i en alder av 64 år.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682 -1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1723) *1732
- Biskop Charles Walmesley, O.S.B. (1722-1797) *1756
- Biskop William Gibson (1738-1821) *1790
- Biskop John Douglass (1793-1812) *1790
- Biskop William Poynter (1762-1827) *1803
- Kardinal Thomas Weld (1773-1837) *1826[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edmund Burke: Nekrolog i Dodsley’s Annual Register, 1837, London 1838 (scan).