Thomas S. Falck
| Thomas Scheen Falck | |||
|---|---|---|---|
| Beskjeftigelse | Forretningsmann | ||
Thomas Scheen Falck (1892-1972) var en norsk skipsreder og næringslivsleder.
Arbeid og virke
[rediger | rediger kilde]Thomas S. Falck utdannet seg ved Bergens Handelsgymnasium (1909) og senere ved handelshøyskolen i Köln (1911). Etter et opphold i London arbeidet han med shipping i St. Petersburg i Russland frem til revolusjonen i 1917, fra 1915 som medinnehaver av rederiet Ejbøl, Falck & Co.
Fra 1919 var han ansatt i det Bergenske Dampskipsselskab (BDS), først som leder av utenlandsavdelingen. Han var direktør for BDS fra 1932 til 1943 og styreformann fra 1943. Fra 1961 overtok Erik Waaler som toppleder av BDS. Som styreformann i Det Norske Luftfartsselskap in 1946 ble han en av de tre stifterne av Scandinavian Airlines System (SAS).
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]I mai 1940 ble Falck utpekt til en (såkalt) Vertrauensmann for skipsfarten på Vestlandet. Som tillittsmann var hans viktigste funksjon å undertegne de påkrevde dokumentene når okkupasjonsmakten beslagla tonnasje.
Falck var til stede den 19. november 1940 ved stiftelsesmøtet for Norsk-Tysk Handelskammer i Rokokkosalen på Grand i Oslo. 1000 andre norske bedriftseiere hadde også svart ja på tilbudet om medlemskap i Tysk-Norsk handelskammer.[1]
Tidlig i 1941 møtte Falck med NS-medlemmet og SS-offiseren Olaf Fermann i Bergen, da Fermann hadde fått enerett på transport av sement fra Tyskland til Norge. Til sammen importerte de 200 000 tonn sement (4 millioner sekker) fra Tyskland til Norge, som blant annet ble benyttet for å bygge Festung Norwegen, hvis primære hensikt skulle være å beskytte Norge mot en alliert invasjon.[2] BDS fikk samtidig anledning til også å frakte sårt tiltrengte matvarer fra Danmark med disse skipene til kystbefolkningen i Norge.
I 1942 ble 150 norske redere tilskrevet av den tyske rikskommissar for de besatte norske områder, Josef Terboven innkalt til et møte, hvor Terboven forlangte at alle rederne over radio skulle beordre sine skip å avslutte all seiling for de allierte. Etter møtet ble man enig om at Rederforbundets fire siste presidenter, samt Falck, skulle utgjøre et utvalg som skulle forhandle videre. Terboven krevde at norske redere skulle beordre sine skip hjem eller til andre tyskkontrollert havner, da tyskerne trengte mer tonnasje og var lite glad for at skipene ble benyttet i alliert tjeneste gjennom Nortraship. Da de fem nektet dette, til tross for at de ble truet med fengsel og formuekonfiskasjon, samt tortur og dødsstraff.[3] Rederforbundet ble senere oppløst, men det fortsatte å operere illegalt resten av krigen.[4]
BDS utførte en rekke tjenester for tyskerne, det drev transport av tropper, våpen, kull, drivstoff, høy, mat og byggevarer. Både Falck og Olaf Fermann arbeidet for at norske skip ikke skulle bli ekspropriert av tyskerne. Videre er det på det rene at Falck under krigen reiste til Stockholm der han diskuterte elementer av vidtrekkende betydning med representanter for Londonregjeringen og Nortraship, og at Falck var tilknyttet den sjømilitære etterretningen.
Falck hadde en rekke tillitsverv. Han var bl.a. styreformann i Det Norske Luftfartselskap som i 1946 sammen med SILA og DDL stiftet og ble et av eierselskapene til SAS.[5]
Granskning etter krigen
[rediger | rediger kilde]I 1946 ble Falck og BDS etterforsket av politiet i Bergen for økonomisk landssvik og å «ha ydet fienden bistand». Under etterforskningen av Falck og BDS skrev en sentral motstandsmann, Herman Gram, til Bergen politikammer: «Falcks positive arbeid for Hjemmefronten utsatte ham for meget stor personlig risiko».[trenger referanse]
Falck var en av frontfigurene som motarbeidet nazifisering av Rederforbundet. Han deltok i det illegale redersamarbeidet både lokalt og nasjonalt, som formann i Bergens Rederiforening og fungerende visepresident i Norges Rederforbund. Etter at de to organisasjonene var blitt nazifisert eller oppløst i 1942, ble Falcks hytte på Mjølfjell ved Voss et viktig sted for hemmelige redermøter. Fra 1943 deltok Falck som representant for det illegale sentralstyret i Rederforbundet på flere møter i Sverige med representanter for London-regjeringen og Nortraship, der man blant annet drøftet det fremtidige erstatningsoppgjøret.
Granskningen ble først behandlet av statsadvokaten for landssviksaker i Bergen, Claus Wiig, som senere erklærte seg inhabil da hans bror Gustav Wiig var direktør i BDS. Hans etterfølger Andreas Cappelen valgte ikke å følge politiets råd, men anbefalte overfor riksadvokaten å henlegge saken etter bevisets stilling, en anbefaling riksadvokat Sven Arntzen etterkom.
Høsten 1945 oppnevnte Utenriksdepartementet Falck til å representere rederne i den rådgivende nemnd for norske erstatningskrav som følge av krigen. Han ble valgt til 1. visepresident i Norges Rederforbunds i juni 1945, og til president to år senere. Dette viser at tilliten til Falck ikke var svekket som følge av krigen.[6]
Æresbevisninger og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Kommandør av St. Olavs Orden (1951)
- Dannebrogordenen
- Vasaordenen[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Død over de tyske okkupanter: de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945, Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. Moss, Informasjonsforlaget, 1998
- ↑ Det Bergenske Dampskibsselskap – bt.no (besøkt 4. feb. 2010)
- ↑ Atle Thowsen, Stig Tenold og Tore L. Nilsen: «Odfjell: The History of a Shipping Company», Odfjell, 2006. ISBN 8270640581, ISBN 9788270640584
- ↑ KAPITTEL 3: Dobbeltspill på første klasse – bt.no (besøkt 4. feb. 2010)
- ↑ Forhandlingsmøte i Rederforbundets hus i 1946 – e24.no (besøkt 4. feb. 2010)
- ↑ 6,0 6,1 Thowsen, Atle (28. november 2025). «Thomas Scheen Falck». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. november 2025.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Thomas Scheen Falch - Store norske leksikon