Thekla Nathan
| Thekla Nathan |
|---|
.JPG)
Thekla Nathan Bjerke (1861–1931[1]) var en norsk pianist.[2]
Bakgrunn og oppvekst
Thekla Nathan var datter av Nathan Nachmann Nathan (1830[1]–?), hvis hjem på Jernbanetorget i Kristiania utviklet seg til et jødisk sentrum på annen halvdel av 1800-tallet. Theklas foreldre, Nathan Nachmann og Emilie født Zadig[1], hadde innvandret fra Rendsburg i Schleswig-Holstein[1] til Norge i 1856, fire år etter at forbudet mot jødisk innvandring hadde blitt opphevet.[3]
Hun var søster av klesgrossisten John Nathan (1859–1933), som i perioden 1898–1903 den jødiske menighetens forstander.[3] Hennes venninne pianisten Mathilde Berendsen ble kjent med John Nathan gjennom Thekla, og Mathilde og John giftet seg i 1884.[2]
Musikkutdannelse
Familien Nathan bodde i Drammen de første årene, men da Thekla var åtte år gammel flyttet de til Kristiania.[1] Der fikk hun pianoundervisning av først Anna Møller og senere Agathe Backer Grøndahl.[1] Fra hun var seksten til hun var atten studerte hun musikk i Leipzig, og etter disse to årene dro hun til Paris for å studere videre der.[1] Hun ble raskt en del av det skandinaviske kunstnermiljøet i Paris; der traff hun også den jevnaldrende danske pianisten Mathilde Berendsen.[1] De to unge musikkstudentene holdt begge sin debutkonsert i Paris, og begynte også å holde konserter sammen. Vinteren 1881/1882 dro de sammen til København og Kristiania for å holde konserter i hjembyene; begge overrasket sine familier ved å dukke opp uanmeldt.[1] Mathilde og Theklas bror John forelsket seg i hverandre, og etter at Mathilde hadde fridd i 1883, giftet de seg i København den 2. september 1884.[1] Etter bryllupet dro Thekla tilbake til Paris.[1]
Janko-pianoet
I 1884 fikk Thekla Nathan høre om den ungarske pianisten og ingeniøren Paul von Jankó (1856–1919), som i 1882 hadde presentert et patent på et klaviatur han hadde utviklet for pianister med små hender – som mange kvinner har.[1] Klaviaturet var inndelt i seks rekker der 1., 3. og 5. og 2., 4. og 6. består av de samme tonene. Hver tone har tre anslags-punkter slik at utøveren kan benytte den av de tre tastene som for øyeblikket ligger best an for håndens posisjon.[4]
Thekla Nathan lærte seg raskt å spille like godt på Janko-klaviaturet som på alminnelige pianoer. Hun holdt mange konserter på piano med Jankó-klaviatur i Norge og i England, og turnerte rundt i Europa med sitt Janko-piano. Blant annet opptrådte hun for prinsessen av Wales i London og for kong Oscar II på Slottet i Oslo.[1] Både hun og det spesielle pianoet gjorde stor lykke, og Thekla Nathan ble omtalt i tyske aviser som Jankos «paradeelev» («Paraden-Schülerin»).[1]
Et piano etter henne tilhører i dag Norsk Folkemuseum, og fremvises på Ringve Museum i Trondheim. Det er laget av A. H. Francke i Leipzig. Francke stilte ut en mindre type av piano med Jankó-klaviatur på musikkutstillingen i Bologna i 1888.[5]
Ekteskap
I 1895 giftet Thekla Nathan seg med teologen Siegwart Bjerke. Ekteskapsplanene hadde vakt motstand hos hennes foreldre fordi Bjerke ikke var jødisk, men de ga etter hvert etter for datterens ønske, og holdt bryllupet for datteren.[1]
Kvinners stemmerett
I 1905 signerte Thekla Nathan Bjerke oppropet som krevde stemmerett for kvinner i den forestående folkeavstemningen om et selvstendig Norge skulle bli monarki eller republikk (underskriftsaksjonen i 1905).[6][7]
Referanser
- ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14 Nordahl-Olsen, Guro (1985). Krysning : en krønike. Oslo: Huitfeldt. s. 8–17, 36, 154. ISBN 8270030570.
- ↑ 2,0 2,1 Dahm, Cecilie (1987). Kvinner komponerer : ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840-1930. Oslo: Solum. ISBN 8256004851.
- ↑ 3,0 3,1 Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Universitetsforl. ISBN 8200025233.
- ↑ Margaret Cranmer (1984). Paul von Janko, fra The New Grove Dictionary of Musical Instruments. Bd II (Macmillan Pr.) s. 321-322.
- ↑ Hubert Henkel (2000). Lexikon deutscher Klavierbauer, (Erwin Bochinsky Verlag, Frankfurt.) s. 158.
- ↑ «Underskriftsaksjonen i 1905». Stortinget (på norsk). 9. april 2024. Besøkt 22. desember 2024. «Fredrikke Marie Qvam, formannen i Landskvindestemmeretsforeningen (LKSF), sendte et telegram til stortingspresident Berner med anmodning om at også kvinnene måtte få være med, men dette ble avslått. | Kvinner og menn langt utover stemmerettsforkjempernes rekker argumenterte for at også kvinnene måtte få delta i avstemningen. Flere aviser hadde innlegg hvor det ble foreslått at stemmerettsløse menn og kvinner måtte få gi uttrykk for sin mening. [---] Samtidig ble det mobilsert til en storstilt underskriftskampanje i regi av kvinneforeningene. Drammens Kvinderaad var en av de første til å starte dette arbeidet, ledet av Betzy Kjelsberg.»
- ↑ «1905 Kristiania – Legg 3» (PDF). Stortinget. s. 42. Besøkt 22. desember 2024.