Taktekking
Taktekking betegner forskjellige teknikker og bruk av materialer for å gjøre tak på byggverk tette mot vind, nedbør og andre klimatiske påvirkninger.
I eldre tid ble taktekking utført med lokalt tilgjengelige materialer fra naturen, som skifer, never og torv, tang, halm, blader eller huder. Med mer avanserte redskaper og teknikker kunne trevirke bearbeides til bord og spon. Av brent leire ble det laget takstein av tegl. Metaller kunne hamres eller støpes til tynne plater egnet for taktekking. Industrialderen frembrakte materialer som takpapp, betongtakstein, bølgeblikk, takpanner og folier eller plater av plast.
Taktekker var i mange land et eget yrke, ofte organisert i laug. I Norge ble takene i eldre tid tekket av andre håndverkere, tømrere eller murere, som foresto mesteparten av byggearbeidet. I byene fantes profesjonelle blikkenslagere som kunne tekke med plater av bly, kobber, sink eller jernblikk, eller lage takrenner og nedløp, og beslag av de samme metallene til å tette overganger og gjennomføringer i taket. I nyere tid er det etablert større taktekkingsbedrifter som utfører alle håndverk knyttet til taktekking.
Blyplater ble brukt i middelalderen, særlig på kirker og andre større bygg. Bly er mykt og formbart, og egner seg godt til beslag rundt piper, kilrenner og takoppbygg. Men har i dag liten utbredelse på grunn av helsebekymringer. Kobber har historisk vært et eksklusivt og holdbart materiale for taktekking, og er fremdeles mye brukt. Kobber får med tiden en karakteristisk grønn patina (irr), som beskytter metallet og gir et estetisk preg. Sink er fortsatt ganske populært og praktisk materiale for taktekking. Den er korrosjonsbestandig, lett å tilpasse, lang levetid (sinktak kan vare i 50–100 år) og krever lite vedlikehold sammenlignet med mange andre materialer.
Stål og aluminiumsplater er også mye brukt på private hus og hytter. Før benyttet man bølgeblikk, senere kom profilerte plater i stål og aluminium. I den senere tid er det kommet en lang rekke forskjellige takpanner med utsende som imiterer takstein.[1]
Taktekking har alltid vært en utfordring for arkitekter, håndverkere og huseiere. Alle tekkemåter innebærer stor risiko for naturskade og trenger omhyggelig utførelse og stadig vedlikehold for å unngå lekkasjer.
-
Torvtak
-
Skifertak
-
Takspon
-
Takstein
-
Blikktak
-
Blytak
-
Kobbertak
-
Tjærepapp
-
Takshingel
-
Takpanner
-
Taktekking med skiferheller i Rothesay i Skottland
-
Kvinnene i Kenya bunter gress til taktekking
-
Mennene i Kenya fester gressbuntene til taket
-
Reparasjon av bambustaket i Thailand
Referanser
- ↑ «Powertekk roofing tiles» (PDF).
Se også
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata